Hopp til innhold
fn.no / Tema / Terrorisme / Radikalisering og vold... / Begrepsforklaringer om...

Begrepsforklaringer om ekstremisme

26/01/2017
Når vi skal forstå årsakene til radikalisering og voldelig ekstremisme må vi vite hva disse begrepene betyr. Vi trenger altså noen begrepsforklaringer. Nedenfor presenteres noen av de mest relevante begrepene bak årsakene til radikalisering og voldelig ekstremisme.

Ideologi

En ideologi er bestemte ideer om hvordan et samfunn bør være. De fleste ideologier prøver å si noe om metoder for å skape dette idealsamfunnet. En ideologi er et system av ideer som begynner med antagelser om virkeligheten, altså tanker om hvordan verden er. Disse antakelsene varierer fra ideologi til ideologi, og stemmer ikke nødvendigvis med den faktiske virkeligheten.

Ideologier er ofte knyttet til en religion eller et land, og enkeltpersoner kan spille en viktig rolle i å forme det ideologiske tankesettet.

Adolf Hitler for eksempel, hadde mange personlige tanker og ideer som han brukte for å forme ideologien «nazismen» før andre verdenskrig. Nazismen er en form for høyreekstrem nasjonalisme.

På samme måte hadde Ayatollah Khomeini, lederen i Iran 1979-1989, mange personlige tanker og ideer som var med å forme en ideologisk retning innen «islamismen», en ideologi hvor religionen islam er utgangspunktet.

Irans-Khomeini

Bildet viser et maleri av Khomeini på en vegg i Teheran. Foto: Kamyar Adl/Flickr. 

Ekstremisme

Ekstremisme handler om å innta en posisjon som skiller seg sterkt fra det som er vanlig i samfunnet, hvor man samtidig mener at vold er greit å bruke for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

Man kan skille mellom to typer ekstremismer. Den ene handler om å ha en ekstrem virkelighetsforståelse, altså et verdenssyn som skiller seg veldig fra det vanlige. Den andre handler om å ha en ekstrem moralforståelse, altså at det man ser på som rett og galt skiller seg veldig fra det vanlige. Begge typene kan bidra til å akseptere voldsbruk.

Voldelig ekstremisme

En ekstremist aksepterer bruk av vold for å oppnå gitte mål, men tar ikke nødvendigvis i bruk vold selv. Det er først når ekstremister bruker vold at vi kan snakke om voldelig ekstremisme.

Radikalisering

Radikalisering er en prosess hvor en persons holdninger endrer seg og beveger seg lenger og lenger vekk fra det man ser på som vanlige holdninger i et samfunn. Det å bli radikal trenger derfor ikke nødvendigvis være negativt eller ha noe med ekstremisme å gjøre.

Det som er avgjørende når man snakker om radikalisering i sammenheng med voldelig ekstremisme, er at en person eller gruppe i økende grad synes det er greit at man bruker vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål, altså en bevegelse mot det ekstreme.

Rasisme

Rasisme er holdninger eller handlinger som rangerer verdien på menneskegrupper ut ifra bestemte kjennetegn, slik som hudfarge, religion eller nasjonal opprinnelse. Det at visse grupper anses som mindreverdige gjør at utestengelse og diskriminering mot disse lettere blir akseptert. Innvandrere er spesielt utsatt for rasisme. Rasisme begynner ofte med fremmedfrykt.

Nelson Mandela er et internasjonalt ikon i kampen mot rasisme. For å hedre hans bidra til forsoning og menneskerettigheter har hans fødselsdag (18. juli) blitt en offisiell FN-dag. Bildet er tatt i FNs generalforsamling 22. juni 1990. Foto: UN Photo/Pernaca Sudhakaran.

Nelson Mandela er et internasjonalt ikon i kampen mot rasisme. For å hedre hans bidra til forsoning og menneskerettigheter har hans fødselsdag 18. juli blitt en offisiell FN-dag. Bildet er tatt i FNs generalforsamling 22. juni 1990. Foto: UN Photo/Pernaca Sudhakaran.

Fremmedfrykt

Fremmedfrykt betyr å føle frykt og avsky for det som er fremmed eller annerledes enn det kjente. Begrepet brukes gjerne om slike negative følelser knyttet til utlendinger. Et annet ord for fremmedfrykt er xenofobi. Fremmedfrykt kan føre til rasisme og rasediskriminering.  

Diskriminering

Diskriminering er å favorisere noen basert på deres gruppetilhørighet. Begrepet brukes oftest om forskjellsbehandling av personer på grunnlag av hvilket kjønn de har, hvilken religion de tilhører, etnisiteten deres, eller hvilket land de er fra. Mer spesifikke begreper er for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering.

Hvis diskrimineringen skjer for å fremme de svakerestilte, da kalles det «positiv særbehandling» og regnes ikke i lovverket som diskriminering.