Hopp til innhold
fn.no / Tema / Terrorisme / Radikalisering og vold... / Islamistisk ekstremisme
En bilkonvoi med soldater, vaiende med svarte IS-flagg.
En bilkonvoi med soldater fra Den islamske staten (IS) i Anbar-provinsen vest i Irak, 2014. Foto: NTB Scanpix/AP foto via militant webside (7. januar 2014).

Islamistisk ekstremisme

23/03/2017
Islamister ønsker at samfunnet skal styres i tråd med en bestemt politisk tolkning av islam. De islamistene som er villig til å bruke vold for å oppnå slike politiske mål kalles ekstremister.

Islamister ønsker at islam ikke bare skal være en religion, men at det også skal være et politisk system med et islamsk lovverk (sharia). De mener staten bør styres etter islams hellige bok, Koranen. Islamister kan jobbe for sine mål med fredelige og demokratiske midler, men noen er villig til å bruke vold for å oppnå sine politiske mål og kan derfor kalles islamistiske ekstremister

Av verdens 1,5 milliarder muslimer er det bare et veldig lite mindretall som kan kalles islamister. Av de som kalles islamister er det få som aksepterer vold for å oppnå politiske mål, altså som kan kalles islamistiske ekstremister.

Islam og islamisme

Islamistiske ekstremister bruker religionen islam til å rettferdiggjøre sitt syn og sine handlinger. Det gjør at muslimer oftere blir mistenkt for å være ekstremister, selv om de egentlig er sterkt imot det ekstremistene gjør og står for. Det er derfor viktig å skille mellom religionen islam på den ene siden, og den politiske ideologien islamisme på den andre. Til forskjell fra muslimer generelt ser islamister på islam og islamisme som det samme. De tolker islam som et slags politisk program, og ser på den tolkningen som den eneste mulige. På den måten ligner islamister på anti-muslimske høyreekstremister, som også ser på islam som en politisk ideologi, men da som en trussel. 

Islamistnettverket al-Qaida påtok seg skylden for terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Bildet viser ruinene av World Trade Center, kjent som Ground Zero, en uke etter angrepet. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

Islamistnettverket al-Qaida påtok seg skylden for terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Bildet viser ruinene av World Trade Center, kjent som Ground Zero, en uke etter angrepet. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe.

Muslimer og islamister     

En undersøkelse viser at muslimer verden over fordømmer vold som utføres i islams navn, og at de aller fleste muslimer i verden uttrykker støtte til demokrati som styreform. Ikke bare fordømmer nesten alle muslimer terrorisme og voldelig ekstremisme, men, som en annen undersøkelse viser, begrunnes dette ofte med at deres muslimske tro forbyr vold og terror.

Dette viser at islam kan brukes til både å fremme vold og til å fordømme vold, og at islam som regel blir brukt til det siste. Dette betyr ikke at islamistisk ekstremisme ikke har noe med islam å gjøre, men at muslimer generelt ikke har noe med islamistisk ekstremisme å gjøre.

Islamistiske ekstremistgrupper

Det finnes mange varianter av islamistiske grupper og ideologier i verden, noen fredeligere enn andre. De tre mest kjente islamistgruppene som driver med voldelig ekstremisme i dag er al-Qaida, Den islamske stat (IS) og Boko Haram. Disse tre gruppene er på den ene siden helhetlige organisasjoner med en øverste leder, men er samtidig et nettverk av mange ulike støttegrupper. IS var tidligere en del av al-Qaida-nettverket, men har valgt sin egen vei for å oppnå de islamistiske målene de to gruppene har til felles. Boko Haram derimot har knyttet seg til IS og kjemper sin kamp i Nigeria. IS har fotfeste i Syria og Irak.

Selv om det finnes ideologiske variasjoner mellom islamistgruppene, er det en del viktige fellestrekk som utgjør en felles ideologi og er en ekstrem form for islamisme (politisk islam). Disse gruppene benytter ekstreme virkemidler for å oppnå målsettingene som uttrykkes innen denne formen for islamisme.

De fleste som dør av terrorisme er muslimer. Se interessant statistikk om terrorisme i denne NRK-filmen "Urix forklarer terror":

Ideologiske fellestrekk hos islamistiske ekstremister

Et ideologisk fellestrekk for islamistiske ekstremistgrupper er drømmen om å etablere et islamsk samfunn, som skal styres av en religiøs leder. Det islamske idealsamfunnet skal styres av og med Guds lover (sharia). Disse ideologiene ser tilbake på tidligere islamske imperier med beundring. Vesten generelt, og USA og Israel spesielt, anses som den store fienden.

For en islamist skal lojaliteten knyttes til islam og det muslimske fellesskapet, ikke til et bestemt land slik mange andre politiske ideologier gjør. Gruppeidentiteten handler derfor om islam og tilhørighet til andre muslimer. Det skapes et skarpt skille mellom «oss og dem», mellom muslimer og ikke-muslimer, hvor kun de som tolker islam på den «riktige» måten anses som ekte muslimer. 

Islamisme som anti-imperialisme

Det dreier seg først og fremst ikke om en politisk, økonomisk eller nasjonal kamp, men en religiøs kamp, en kamp om troen. I følge islamistene vil et islamsk samfunn være et samfunn hvor rettferdighet og ekte frihet eksisterer, i motsetning til «forkastelig moral og imperialisme» som de mener at Vesten representerer. Det at islamismen presenterer seg som en motmakt til vestlig imperialisme er med på å gjøre islamismen populær, spesielt blant de muslimene som opplever å bli bombet og okkupert av vestlige land eller av deres allierte. Grunnleggeren av Boko Haram, Mohammed Yusuf, mente at «lojalitet til islam betyr å avvise demokratiet og vestlig utdanning». 

Selv om islamismen er imot vestlig imperialisme, kan islamister selv føre en imperialistisk politikk. Et annet stort problem er at det samfunnet islamistene presenterer som et alternativ, og de midlene ekstremistene aksepterer på veien mot et slikt idealsamfunn, som regel bryter grunnleggende menneskerettigheter. Praksis viser også at deres handlinger rammer sivile muslimer mer enn noen andre.

Israels brudd på palestinernes rettigheter har gjort at Israel-Palestina-konflikten har spilt en viktig rolle for rekrutteringen av islamistiske ekstremister i mange land. Bildet viser palestinske flyktninger i 1948. Foto: gnuckx/Flickr

Israels brudd på palestinernes rettigheter har gjort at Israel-Palestina-konflikten har spilt en viktig rolle for rekrutteringen av islamistiske ekstremister i mange land. Bildet viser palestinske flyktninger i 1948. Foto: gnuckx/Flickr 

Konfliktenes mobiliserende rolle

Internasjonale konflikter hvor muslimer er ofre, og hvor vestlige land er involvert, kan spille en viktig rolle i radikaliseringsprosessen for islamister. Krig og konflikt i steder som Palestina, Afghanistan, Irak og Syria er med å forme islamisters ideologiske bevissthet om at Vesten angriper islam, og at internasjonal politikk dreier seg om en krig mellom muslimer og ikke-muslimer.

Vestlig politikk kan ikke reduseres til en krig mot islam. Problemet er at det finnes mange eksempler på faktiske forbrytelser som vestlige land er ansvarlig for, som har rammet muslimer, og som derfor er med å bekrefte et slikt forenklet og feilaktig verdensbilde. Dette blir forsterket hvis man samtidig er offer for manipulasjon, hatretorikk og propaganda.

Vestlig krigføring mot islamistiske terrorgrupper kan derfor fort skape flere islamistiske ekstremister enn det fjerner, siden krigføringen kan oppfattes som en krig mot islam og muslimer. Spesielt hvis kampen mot terror bryter menneskerettigheter og dreper sivile i prosessen.

Filmen viser en norsk muslims oppgjør med sin ekstremistiske fortid: