Nye utfordringer

Avslutningen av den kalde krigen endret det internasjonale trusselbildet. Når man snakket om krig og konflikt i løpet av FNs 50 første leveår, snakket man som regel om krig og konflikt mellom stater. Men etter 1989 så verden en oppblomstring av andre typer konflikter som frem til da hadde blitt holdt i sjakk av maktbalansen mellom øst- og vestblokken.

Tendensen de siste 20 årene har vært en endring fra krig mellom stater til flere og større interne konflikter, som for eksempel borgerkriger. Det er i dag langt flere interne konflikter enn krig mellom stater. Hovedtyngden av verdens konflikter i dag er lokalisert i Asia og Afrika. Les mer om utviklingen i antall og typer konflikter her.

Ett av FNs grunnprinsipp er at alle medlemslandene er suverene og likestilte. FN er tuftet på prinsippet om staters suverenitet, og dette har hatt konsekvenser for FNs arbeid med fred og sikkerhet. Statssuverenitetsprinsippet er at en stat har suveren autoritet innenfor sine grenser, det betyr at andre ikke kan blande seg i en stats indre anliggender. Hva som menes med ’indre anliggender’ er svært omdiskutert og konfliktfylt.

Tragedien Rwanda

Folkemordet i Rwanda i 1994 har hatt dyptgripende konsekvenser for FNs arbeid med fred og sikkerhet. I løpet av noen få uker ble rundt 800 000 tutsier og moderate hutuer i Rwanda drept, uten at verdenssamfunnet grep inn. FN har blitt sterkt kritisert for sin manglende innsats, og organisasjonen har innrømmet en rekke feil.

I Rwanda var det statsmakten som gikk til angrep på sitt eget folk. I følge statssuverenitetsprinsippet har staten suveren autoritet innen sine grenser, men betyr det at staten kan gjøre akkurat som den vil mot egne borgere? Menneskerettighetsbrudd innad i et land forstyrrer ikke nødvendigvis internasjonal orden, men har det internasjonale samfunnet likevel rett til å blande seg?

Menneskelig sikkerhet og "Ansvar for å beskytte (R2P)"

Folkemordet i Rwanda og borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia startet en debatt om FN har rett til å gripe inn der staten utgjør en trussel for innbyggernes menneskerettigheter. Forståelse vokste frem om at internasjonal fred og sikkerhet er mer enn bare staters sikkerhet. Ideen om menneskelig sikkerhet (Human security) ble viktig, og et utvidet sikkerhetsbegrep vokste frem. Menneskelig sikkerhet innebærer både frihet fra nød (freedom from want) og frihet fra frykt (freedom from fear). Dermed er økonomi, miljø, menneskerettigheter og utvikling, samt fravær av krig og overgrep, viktige ingredienser i menneskelig sikkerhet. Internasjonal fred og sikkerhet handler ikke bare om staters sikkerhet, men om å sikre enkeltmennesker deres behov. Det utvidede sikkerhetsbegrepet innebærer en langt bredere tilnærming til sikkerhet, og en forståelse av at militære virkemiddel alene ikke kan skape varig fred og stabilitet. Les mer om FNs tenkning rundt menneskelig sikkerhet her.

I dag legger FN et utvidet sikkerhetsbegrep til grunn for sitt arbeid med fred og sikkerhet. Dersom stater ikke makter å ta seg av sine innbyggere, har det internasjonale samfunnet Ansvar for å beskytte (Responsibility to Protect, R2P). Det internasjonale samfunnet må ta ansvar for å beskytte sivile mot massemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing og overgrep mot menneskeheten, der hvor nasjonalstaten svikter. Les mer om Ansvar for å beskytte (R2P) her.

FNs Generalforsamling vedtok i 2005 prinsippet om Responsibility to Protect. Året etter vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 1674 om beskyttelse av sivile i væpnede konflikter, som er i tråd med R2P-prinsippet. FN har dermed vedtatt at det internasjonale samfunn har rett til å gripe inn i interne konflikter, for eksempel ved en humanitær intervensjon, dersom visse kriterier er oppfylt. Ideen om Menneskelig sikkerhet og Ansvar for å beskytte er svært omstridt. Kritikerne mener at de gir FNs Sikkerhetsråd for stor makt til å overprøve staters suverenitet, og at humanitære intervensjoner kun vil bli satt i verk der det tjener stormaktenes interesser. Dette er tema som vil være på FNs agenda i lang tid fremover.

Nye trusler mot verdensfreden

FNs fredsarbeid vil i årene fremover utfordres på flere områder. Terrorisme er ett trekk i dagens trusselbilde. Bruk av terror er ikke nytt, men har fått stor sikkerhetspolitisk betydning etter terrorangrepene mot mål i USA, Europa og Asia. Det er økende globale motsetninger og økt konkurranse om natur- og energiressursene. FNs Høynivåpanel for trusler, utfordringer og endringer identifiserte seks ulike typer trusler som FN må arbeide mot for å sikre internasjonal fred og sikkerhet i årene fremover: Les hele rapporten fra Høynivåpanelet her.

- Krig mellom stater

- Interne konflikter, herunder borgerkrig, omfattende brudd på menneskerettighetene og folkemord,

- Fattigdom, smittbare sykdommer og miljøskader

- Masseødeleggelsesvåpen

- Terrorisme

- Internasjonal organisert kriminalitet

Fellesnevneren er at truslene ikke tar hensyn til landegrenser. En enkelt stat vil aldri kunne bekjempe for eksempel terrorisme eller internasjonal kriminalitet på egen hånd. For å håndtere truslene trengs internasjonalt samarbeid. Her har FN en viktig rolle å spille.