Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Hvordan jobber FN for å styrke menneskerettighetenes posisjon? Hvilken betydning har de ulike erklæringene og konvensjonene, og hvilke oppgaver har organene og komiteene som jobber med menneskerettigheter?
Det økte internasjonale fokuset på menneskers individuelle rettigheter etter 1945, var en respons på grusomhetene som ble begått mot jødene, sigøynerne og slaverne under andre verdenskrig.
En FN-komité, ledet av Eleanor Roosevelt og bestående av representanter fra verdens største religiøse og etniske samfunn, utarbeidet det som i dag er kjent som Verdenserklæringen om Menneskerettighetene av 1948.
Denne erklæringen følger opp FN-paktens henvisninger til menneskerettighetene (artikler 1, 13, 55 og 68) og bygger i stor grad på naturrettstradisjonen — tanken om at mennesker har en universell natur som forutsetter visse goder for å blomstre.
Erklæringen ble adoptert i FN med 48 stemmer for og ingen imot. Åtte land avsto fra å stemme.
Seks av disse, ledet an av Sovjetunionen, mente dokumentet hadde et borgelig fokus på politiske rettigheter og eiendomsrettigheter på bekostning av økonomiske og sosiale rettigheter. Saudi-Arabia avsto fra å stemme fordi de ikke kunne godta artikkel 18 i erklæringen om retten til religionsfrihet. Det var bare apartheidregimet i Sør-Afrika som avsto fra å stemme på grunnlag av at deres egen politikk og ideologi gikk på tvers av erklæringen.
Siden 1950 har 10. desember blitt feiret som Menneskerettighetsdagen hvert år. På denne dagen i 1948, ble Verdenserklæringen om Menneskerettighetene vedtatt.
I tillegg til Menneskerettighetserklæringen finnes det i dag åtte ratifiserte konvensjoner:
Konvensjon som fortsatt venter på tilstrekkelig mange underskrifter er
Sivile og politiske rettigheter handler om rettssikkerhet, frihet fra overgrep og rett til å delta politisk i samfunnet. Eksempler på dette er retten til liv, ytringsfrihet og likhet for loven.
De økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene slår fast at vi har rett til å få dekket våre grunnbehov, eksempelvis retten til arbeid, retten til utdannelse og retten til en tilfredsstillende levestandard.
FN jobber alltid ut i fra tanken om at alle menneskerettigheter er uløselig knyttet til hverandre. FN ser også på menneskerettighetskonvensjonene som en juridisk bindende kontrakt mellom stater og deres innbyggere.
English