Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Vi mennesker er avhengige av det biologiske mangfoldet i vårt daglige liv, men vi tenker ikke ofte over det selv. Biologisk mangfold bidrar til menneskenes levebrød og øker livskvaliteten.
Biomangfold gir oss veldig mye mer: Bakterier og mikrober gjør avfall om til næringsrikt jordsmonn, insekter pollinerer blomster og trær, korallrev og mangrovetrær bidrar til et yrende liv i havene og langs kysten. Vi regner med at minst førti prosent av den globale økonomien er avhengig av naturens produkter og prosesser. Vi mennesker ville ikke klare oss uten alt det som naturen gir oss. Dette begynner de fleste å bli klar over. Likevel reduseres antall arter raskere enn noen gang før.
Hva betyr biomangfold? Begrepet omfatter langt mer enn jordens mange planter, dyr og mikroorganismer. Biologisk mangfold viser også til artenes arvestoff, samspillet mellom alle disse artene og det ikke-levende miljøet rundt. En litt tung definisjon av biomangfold er Biomangfold er variasjonen av gener innen ulike bestander av en art, av arter innenfor et leveområde, av leveområdene innen en naturtype, og av naturtyper, eller økosystemer, i landskapet.
Økosystemer varierer også i størrelse og sammensetning. Et økosystem kan være alt fra de mikrobene man finner i en enkelt vanndråpe, til hele regnskogen i Amazonas. Menneskene er i ferd med å endre økosystemene raskere enn vi har gjort noen gang tidligere og uten at vi kjenner konsekvensene av dette for vår egen og andre arters overlevelse.
Det finnes mellom 5 og 30 millioner arter på jorda i dag. Av disse er bare rundt 2 millioner vitenskapelig beskrevet og gitt navn. Mindre enn en tiendedel av jordas kjente arter er vurdert med tanke på faren for utrydning, men vi regner med at over 30 prosent av amfibier, 23 prosent av pattedyr og 12 prosent av verdens fugler befinner seg i faresonen. Også mange økosystemer i vann er truet. Mennesker trodde lenge at verdens hav var et utømmelig skattkammer, men nå anslås det at en stor del av verdens fiskebestander er overfisket.
Befolkningsvekst og forbruksmønster påvirker biomangfoldet, både i havet og på land. Globalisering av landbruksmønstre sammen med endret landbrukspolitikk har vært viktige drivkrefter og resultert i at stadig flere arter risikerer å bli utryddet.
Store skogarealer ryddes for å gi plass til beiteland og landbruk. Global etterspørsel etter varer som soyabønner, kaffe, bomull, palmeolje og biodrivstoff, har ført til utstrakt ødeleggelse av landområder og økosystemer. Småbruk med variert produksjon har blitt erstattet med større monokulturforetak som bare dyrker en type plante. På andre områder har globaliseringen ført til mer intensivt landbruk på mindre områder, og har faktisk vært positiv i den forstand at den dermed bremser den netto avskogingen. Men et mer intensivt landbruk har også konsekvenser. Det har blant annet behov for flere pesticider og mer gjødsel slik at man kan maksimere det økonomiske utbyttet fra et område.
Økningen i verdens energiforbruk er en hovedårsakene til at biomangfoldet i dag er truet. Energi påvirker biomangfoldet på to måter: gjennom virkningene av produksjon og distribusjon av energi, og gjennom selve energibruken. Vår stadige jakt på mer energi gjennom bygging av rørledninger, kullgruver, vannkraftmagasiner, høsting av brensel og, i økende grad, biobrenselplantasjer, kan alle føre til tap av biomangfold.
Spredningen av ”fremmede arter” til nye miljøer kan ha katastrofale konsekvenser for et økosystem. En fremmed art er en plante, dyr, sykdom eller parasitt som ikke opprinnelig tilhører et bestemt økosystem, men som er kommet dit og har etablert seg. Ofte er fremmede arter fraktet av mennesker fra et sted til et annet, men artene kan også komme til nye områder ved at de endrer eller utvider leveområdene sine. De er en fare for biomangfoldet, dersom de reduserer artene som hører naturlig hjemme i disse økosystemene, gjennom konkurranse, som rovdyr eller gjennom overførsel av sykdommer. Siden attenhundretallet har fremmede arter vært ansvarlig for nesten førti prosent av all artsutryddelse hvis årsak har vært kjent.
Det viktigste globale samarbeidet for å bekjempe tap av biomangfold er FN konvensjonen for biologisk mangfold. Den ble undertegnet av 150 ledere i Rio de Janeiro i 1992 og omfatter vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold. En av målene i konvensjonen er at man innen 2010 skal begrense tapet av biomangfold betraktelig til fordel for ”fattigdomsbekjempelse og alt liv på jorda”.
Det framtidige naturmangfoldet vil i stor grad være avhengig av at menneskelige gjøremål blir mer skånsomme, spesielt hvordan vi bruker landarealer, hvaordan vi produserer energi og hvordan vi verner områder. Det er viktig at vi lærer mer om økosystemene og hvordan de henger sammen. I dag er vår viten om biomangfoldet ubalansert: Vi kan mest om store dyr, tempererte økosystemer og de deler av biomangfoldet vi mennesker er direkte avhengig av. Men selv denne ensidige forståelsen bør allikevel være god nok til at vi tar bedre beslutninger når det gjelder bevaring og fornuftig bruk av naturen. Vi forandrer og forringer våre omgivelser raskere enn før, og arter forsvinner i et tempo jorden ikke har opplevd på mange millioner år.
English