Home > Temaer > Økonomisk og sosial utvikling > FNs tusenårsmål > Mål 1: Fattigdom
Verdens fattigdom er ufattelig. 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. Foto: FN

Mål 1: Fattigdom

Det første tusenårsmålet er å halvere andelen mennesker som lever for under én dollar om dagen.

Fakta

Tusenårsmål 1

Utrydde ekstrem fattigdom og sult

Delmål

Halvere andelen av mennesker som lever på mindre enn 1 dollar per dag, mellom årene 1990 og 2015.

Oppnå full sysselsetting og verdig arbeid for alle, inkludert kvinner og ungdom.

Halvere andelen som lider av kronisk sult, mellom 1990 og 2015.

Tusenårsmål 1 er på en måte alle de andre tusenårsmålenes «mor». Det overordnede og langsiktige målet til tusenårsmål nr. 1 er å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Det har verdens ledere formulert det i Tusenårserklæringen, og dette målet har ingen tidsfrist.

Konkrete mål til 2015

Det har derimot de konkrete delmålene, som sier at vi skal halvere andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom, og halvere andelen som lider av kronisk sult, fra 1990 til 2015.

Tusenårsmål 1 er det overordnede målet for hele tusenårsprosjektet, og kan sies å gjenspeiles i alle de andre syv målene.

Utdanning, barnedødelighet, svangerskapsrelatert dødelighet, hiv/aids, utarming av miljø, handel, gjeld og bistand er uløselig knyttet til temaet fattigdom.

Positive ringvirkninger

Positive resultater på det ene målet, vil kunne gi positive utslag på andre mål, enten på langsiktig eller kortsiktig basis. For eksempel kan tilgang på rent vann redusere antall sykdomstilfeller.

Når folk er mindre syke, kan de jobbe mer. Med grunnleggende utdanning står folk bedre rustet til å ta vare på seg selv og familien. Sletting av statlig gjeld og mer bistand kan gi økte ressurser til skoler og sykehus.

En kvinne blir tatt hånd om på et pakistansk distriktsykehus. UN Photo/Evan Schneider

En kvinne blir tatt hånd om på et pakistansk distriktsykehus. UN Photo/Evan Schneider

Har ikke råd til å spise seg mette

1,2 milliarder mennesker lever i dag i ekstrem fattigdom. Forklart i økonomiske termer betyr dette at hvert femte menneske i verden lever på mindre enn én amerikansk dollar om dagen *).

Med andre ord betyr dette at én av fem mennesker i verden i dag lever i så dyp fattigdom at de ikke har råd til å spise seg mette. Dette er ikke bare moralsk uakseptabelt, det er også umulig å forsvare når vi har til rådighet den kunnskapen og de ressursene som trengs for å gjøre noe med det.

Mulig å nå innen 2015

Tusenårsmål 1 er ett av de målene vi faktisk ser ut til å kunne nå. Store, asiatiske land som India og Kina sørger for det meste av framgangen på den globale statistikken.

Tiltak som mikrofinans (mulighet for fattige mennesker å ta opp små lån) og bruk av gjødsel, er eksempler på tiltak som har vist seg å gi resultater.

Målet med dette mikrofinansprosjektet i Bahrain er at kvinnene skal kunne skape sine egne arbeidsplasser. UN Photo/Eskinder Debebe

Målet med dette mikrofinansprosjektet i Bahrain er at kvinnene skal kunne skape sine egne arbeidsplasser. Her med FNs generalsekretær Ban Ki-moon på besøk. UN Photo/Eskinder Debebe

Finanskrise rammer hardt

Likevel trues den positive framgangen fra flere kanter. Den pågående finanskrisen rammer mange land hardt. De fattigste rammes også indirekte ved at bistanden reduseres fra de rike land.

Økende matvarepriser rammer de fattige som ikke selv produserer mat. For noen bønder som produserer mat, kan stigende matvarepriser være gunstig, men ofte går vinninga opp i spinninga på grunn av dyrere gjødsel, oljepriser (transportkostnader) og lignende.

FN har beregnet at 100 millioner mennesker står i fare for å bli dyttet ut i ekstrem fattigdom som et resultat av økende matvarepriser.

Økning tross nedgang

Et økende antall flyktninger utgjør også en trussel mot tusenårsmål 1. Dårligst an ligger landene i Afrika sør for Sahara, der mer enn halve befolkningen er under fattigdomsgrensen.

Både her og i Sør-Asia sank den prosentvise andelen som tjente mindre enn 1,25 dollar pr. dag med ti prosent mellom 1990 og 2005.

Men samtidig økte skremmende nok det faktiske antallet fattige mennesker fra 877 millioner til over en milliard i 2002 på grunn av befolkningsøkningen.

UN Photo/Louise Gubb

Tross framskritt, økte antallet fattige mennesker til over én milliard i 2002 på grunn av befolkningsøkning. På bildet deltar barn bosatt i skur i Sør-Afrika i en uformell aerobiclek. UN Photo/Louise Gubb

Flyktninger og befolkningsvekst

I dag lever 43,3 millioner mennesker som flyktninger. De står som oftest uten mulighet til å produsere verdier for seg selv, sin familie og landet, og er som oftest totalt avhengig av hjelp utenfra.

Befolkningsvekst hemmer også større framgang i deler av verden. Dette fordi befolkningsveksten på verdensbasis er størst i fattige land.

Eksempel: Niger

Niger er et av verdens fattigste land, og langt bak skjema for å skulle kunne oppnå tusenmål 1s første delmål. Foto: Globalis.no

Niger kommer ikke til å nå målet om å redusere andelen innbyggere som lever for en dollar *) om dagen til det første tusenårsmålets frist i 2015.

Selv om prosentandelen som lever i fattigdom er høy, 65,9 i 2005, har andelen likevel gått ned noe siden 1992 da den var på 72,8 og 1994 da den var gått opp til 78,2 prosent.

Les mer om Nigers utvikling på de andre tusenårsmålene på Globalis.no.

------------

*) I dette regnestykket tar man hensyn til kjøpekraft i de enkelte land (såkalt Purchasing Power Parity, forkortet PPP). Kort fortalt betyr dette at beregningen tar hensyn til at man får kjøpt flere varer og tjenester for en dollar i for eksempel Mali, sammenlignet med hva man får for en dollar i USA. I 2008 oppjusterte Verdensbanken tallet til 1,25 dollar. Det gjør at enda 2 millioner mennesker faller under fattigdomsgrensa.

Bookmark and Share