Menneskerettighetsrådet samles til minoritetsdebatt
FNs menneskerettighetsråd. Her fra mars 2009, et møte om situasjonen i Gaza. Foto: UN Photo/Jean-Marc Ferré
Diskriminering og vold basert på seksuell orientering. Religiøse minoriteter. 20 år etter FNs minoritetserklæring tas debatten når Menneskerettighetsrådet samles i februar.
| Tekst: | Terje Karlsen, Venke Uglenes |
|---|---|
| Publisert: | 18.01.2012 |
Menneskerettighetsrådet er FNs sentrale menneskerettighetsorgan. Rådets nittende sesjon finner sted i Geneve fra 27. februar til 23. mars.
Menneskerettighetsrådet ble opprettet i 2006, og etterfulgte FNs Menneskerettighetskommisjon. Rådet kom i stand etter forslag fra Kofi Annan, som ville styrke fokuset på menneskerettighetene.
Rådets mandat er å fremme internasjonal respekt og beskyttelse av menneskerettighetene. Menneskerettighetsrådet arbeider med grove og systematiske brudd på menneskerettighetene, og gir anbefalinger og råd til medlemsstatene og FN-systemet.
Mange temaer skal behandles i løpet av den måneden som rådet samles.
LHBT
Diskriminering og vold basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet er et av de første temaene som tas oppi Geneve. Paneldebatten vil finne sted 7. mars - i sesjonens andre uke.
Desember 2011 publiserte FN den første rapporten organisasjonen noen gang har skrevet om seksuell orientering og kjønnsidentitet -- og menneskerettighetsrådet tar nå for første gang seksuell orientering og kjønnsidentitet opp til debatt.
Utenriksdepartements kontaktperson for Menneskerettighetsrådet, Baard Hjelde, opplyser overfor FN-sambandet at dette er et tema som norske myndigheter vil prioritere under denne sesjonen hos MR-rådet.
LHBT er en forkortelse brukt som samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
Minoriteter
Minoriteters rettigheter er et viktig tema for norske myndigheter under MR-rådets nittende sesjon, forteller UD:
- Utenriksminister Jonas Gahr Støre har også satt i gang et prosjekt om minoriteters rettigheter - med vekt blant annet på religiøse minoriteters rettigheter, sier Hjelde til FN-sambandet.
I 2012 er det 20 år siden generalforsamlingen vedtok FNs Minoritetserklæring.
HIV, AIDS og menneskerettigheter er også et tema som MR-rådet vil ta opp i Geneve denne gang.
FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere, ugandiske Margaret Sekaggya, vil legge fram sin rapport:
Norge leder alltid forhandlingene om dette tema i FN både i Geneve og i New York. I New York fremlegges resolusjonen annet hvert år, sist nå i høst. I Geneve fremlegges den enten i forbindelse med mandatfornyelse eller i forbindelse med spesifikke tema, da med uregelmessige mellomrom. Det vil ikke bli fremlagt resolusjon i år, i følge Hjelde.
- Målsetningen med arbeidet for MR-forkjempere er å beskytte de som står opp for menneskerettighetene i de ulike land, sier Hjelde.
Carl Bildt følger opp Trygve Lie-symposiet
Det blir arrangert en paneldebatt om ytringsfrihet på internett, hvor blant andre Sveriges utenriksminister Carl Bildt deltar.
Norske myndigheter hadde også ytringsfrihet på nett som hovedtema under Trygve Lie-symposiet i New York, under Generalforsamlingen sist høst, forteller Utenriksdepartements Hjelde.
- Det er naturlig at vi følger opp dette temaet også under MR-rådets samling, sier han.
Land som MR-rådet følger spesielt er Libya og Syria:
MR-rådet opprettet i fjor to særskilte granskningskommisjoner for å undersøke MR-situasjonen i Libya og Syria. Begge kommisjonene fremlegger sine sluttrapporter i mars.
Det blir også lagt fram rapporter om menneskerettighetssituasjonen i Nord-Korea, Iran og Burma.
- Dette er også landsitusjoner det knytter seg stor interesse til. Rapportøren for Iran ble opprettet for et år siden og skal legge fram sin første rapport for MR-rådet. Mandatene for begge landrapportørene skal fornyes, sier UDs Baard Hjelde.
Andre temaer som skal diskuteres under denne sesjonen er blant annet:
- arbeid mot terrorisme
- vilkårlig fengslinger
- religionsfrihet
- retten til mat
- barns rettigheter
Menneskerettighetsrådet
Menneskerettighetsrådet er pålagt å ha minst 10 uker med møter i året, minimum fordelt på tre ulike sesjonar, og ein fast hovedsesjon. Disse møtene finner sted i februar/mars, mai/juni og september/oktober.
I tillegg kan rådet ha spesialsesjoner når et av medlemslanda ønsker det - og får støtte fra 1/3 av rådet. Dette skjer typisk dersom det er situasjoner som oppstår, som for eksempel situasjonen i Syria.
En sesjon i menneskerettighetsrådet har en fast agenda og tema:
- Rådet går igjennom og vurderer menneskerettighetssituasjonen i alle land i verden over en fireårsperiode. 48 land blir vurdert hvert år.
- De diskuterer menneskerettigheter fordelt på tema - i generaldebatter og i grupper.
- Diskuterer klageprosedyrer
Norge ble valgt inn som medlem av FNs menneskerettighetsråd for perioden 2009-2012 da generalforsamlingen i New York valgte nye medlemmer i mai 2009.
FAKTA
Under FNs menneskerettighetsråds 19. sesjon møtes disse landene:
Angola (2013), Østerrike (2014), Bangladesh (2012), Belgia (2012), Benin (2014), Botswana (2014), Burkina Faso (2014), Kamerun (2012), Chile (2014), Kina (2012), Kongo (2014), Costa Rica (2014), Cuba (2012), Tsjekkia (2014), Djibouti (2012), Ecuador (2013), Guatemala (2013), Ungarn (2012), India (2014), Indonesia (2014), Italia (2014), Jordan (2012), Kuwait (2014), Kirgisistan (2012), Libya (2013), Malaysia (2013), Maldivene (2013), Mauritania (2013), Mauritius (2012), Mexico (2012), Nigeria (2012), Norge(2012), Peru(2014), Filippinene (2014), Polen(2013), Qatar(2013), Moldova (2013), Romania (2014), Russland (2012), Saudi Arabia (2012), Senegal (2012), Spania (2013), Sveits (2013), Thailand (2013), Uganda (2013), USA (2012), Uruguay (2012).