Konflikter i endring

Det store trusselbildet til FN under den kalde krigen var krig og konflikt mellom stater. I de siste 20 årene har kriger mellom stater blitt mer sjeldent, mens interne konflikter, som for eksempel borgerkriger, har blitt mer vanlig. Dette betyr at FN nå må jobbe på en helt annen måte for å oppnå fred, enn under den kalde krigen. De fleste interne konflikter finnes i dag i Asia og Afrika.

Statssuverenitetsprinsippet
FN har et grunnprinsipp som kalles statssuverenitetsprinsippet. Prinsippet går ut på at alle medlemslandene i FN er likestilte og suverene, og at hvert land har ansvar for sitt eget land. Dette betyr at andre land ikke kan gripe inn hvis det er en konflikt i landet. Konsekvensen av dette prinsippet er at det ikke er så lett for FN å skape fred og sikkerhet om det er konflikter innad i et land. Siden det er langt flere interne konflikter i dag, enn det er konflikter mellom stater, er det et problem at FN ikke kan gripe inn.

Folkemordet i Rwanda i 1994 er et godt eksempel på hvordan statssuverenitetsprinsippet er et hinder for FNs arbeid med fred og sikkerhet. I Rwanda var det statsmakten selv som gikk løs på sitt eget folk. Bare i løpet av noen uker ble 800 000 tutsier og moderate hutuer drept. Tutsier og hutuer er to forskjellige folkegrupper i Rwanda, som periodevis oppigjennom historien har vært i konflikt med hverandre. FN har i etterkant av folkemordet i Rwanda blitt kritisert for sin manglende innsats.

Rwanda. UN Photo/John Isaac

Beskytte mennesket     
Etter folkemordet i Rwanda dukket det nye begrepet menneskelig sikkerhet opp. Det vokste frem en forståelse om at internasjonal fred og sikkerhet ikke bare handler om hvert enkelt land, men også menneskene som bor i disse landene. Debatten om hvorvidt FN kan bryte inn i land der mennesker blir myrdet eller misshandlet, forandret synet på FNs arbeid med fred. En forståelse om at militære virkemidler alene ikke kunne skape fred og sikkerhet, vokste frem.

I 2005 vedtok generalforsamlingen i FN prinsippet om ansvar for å beskytte. Denne innebærer at hvis det er land som ikke klarer å ta vare på sine innbyggere, har FN som ansvar å beskytte disse. Det kan være beskyttelse mot massemord, krigsforbrytelser, etnisk rensning og overgrep mot menneskeheten. De som er kritiske mot prinsippet om ansvar for å beskytte, mener at FN får for stor makt til å gripe inn i landenes indre anliggender.

UN Photo/John Isaac

Mange trusler
Det finnes mange trusler mot fred. I de siste årene har terrorisme blitt en større trussel, enn det var før. Terrorisme er ikke nytt, men har fått større oppmerksomhet de siste tiårene etter terrorangrep over hele kloden. En økt konkurranse om natur- og energiressurser skaper også konflikter. FN har listet seks ulike typer trusler som kan påvirke internasjonal fred og sikkerhet de neste årene.
1.    Krig mellom stater
2.    Interne konflikter, som for eksempel folkemordet i Rwanda
3.    Fattigdom, smittsomme sykdommer og miljøskader
4.    Masseødeleggelsesvåpen
5.    Terrorisme
6.    Internasjonal organisert kriminalitet 

Trusler som terrorisme, kriminalitet og fattigdom rammer ofte enkeltland. Men istedenfor at hvert enkelt land skal løse disse problemene alene, har FN et ansvar for å hjelpe til.

UN Photo/Paulo Filgueiras