FN, Norge og menneskerettighetene
I dette undervisningsopplegget vil elevene lære:
• Når og hvorfor Verdenserklæringen om Menneskerettighetene ble til
• Hva FNs menneskerettighetsråd gjør
• Hvilke andre organer og komiteer i FN som jobber med menneskerettigheter
• Om Norges arbeid for menneskerettigheter gjennom FNs menneskerettighetsråd
Undervisningsopplegget består av tekst, oppgaver og filmen Norges arbeid for menneskerettigheter.
Menneskerettighetene
Da andre verdenskrig var over i 1945 økte det internasjonale fokuset på menneskers individuelle rettigheter. Det var en respons på grusomhetene som ble begått mot jødene, sigøynerne og slavene under andre verdenskrig.
En FN-komité, ledet av Eleanor Roosevelt og bestående av representanter fra verdens største religiøse og etniske samfunn, utarbeidet det som i dag er kjent som Verdenserklæringen om Menneskerettighetene av 1948. Disse rettighetene er grunnleggende regler og beskriver hva vi trenger for å leve i verdighet som mennesker.
Etter dette har FN opprettet flere overvåkningsmekanismer som jobber med å fremme og beskytte menneskerettighetene, rapportere om brudd på rettighetene, samt følge med at alle medlemslandene overholder konvensjonene de har forpliktet seg til.
Et av disse er FNs menneskerettighetsråd som Norge er valgt inn i for perioden 2009-2012.
FNs menneskerettighetsråd
Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, satte i gang et omfattende reformarbeid av FN-systemet. Som et resultat av dette ble FNs Menneskerettighetskommisjon erstattet av FNs Menneskerettighetsråd i 2006. FNs Menneskerettighetsråd er direkte underlagt Generalforsamlingen og har en høyere organisasjonsmessig status enn kommisjonen hadde.
Menneskerettighetsrådet skal koordinere og fremme FNs arbeid for menneskerettigheter, og råder over et stort antall mindre komiteer med spesielt ansvar for ulike kjernerettigheter. Det er FNs hovedorgan for menneskerettigheter. Rådet har hovedsete i Genève og møtes tre ganger i året, en periode på til sammen ti uker. I tillegg forekommer ekstraordinære møter om spesielle hastesaker og saker som rådsmedlemmer er bekymret for.
Medlemmene velges for tre år av gangen. Hvert medlem av rådet må godkjennes i en anonym avstemming i Generalforsamlingen med absolutt flertall (96 av 192 stemmer). Rådsmedlemmene kan kun sitte i to sammenhengende perioder på til sammen seks år. Ved misnøye kan Generalforsamlingen suspendere et rådsmedlem med to-tredelers flertall. Alle FNs medlemstater skal bli kontinuerlig vurdert opp mot menneskerettighetsstandardene som rådet forutsetter.
Spesialrapportører
FNs menneskerettighetsråd gir mandat til spesialrapportører som skal undersøke, overvåke, rapportere og gi råd om menneskerettighetssituasjoner i land og territorier eller innenfor et bestemt felt. Det er for tiden 31 temabaserte rapportører og åtte landbaserte rapportører. Hver enkelt rapportørs mandat er kontinuerlig oppe til vurdering, og mandatene blir som regel utvidet i ett eller tre år. I noen tilfeller føler spesialrapportørene at det er nødvendig å besøke et land for å undersøke menneskerettighetssituasjonen nærmere. Ethvert besøk må godkjennes av landet de skal inn i. Når de kommer tilbake, legger de frem rapporter og forslag.
| Eksempel temabasert rapportør | Eksempel på landbasert rapportør |
|
Utdanning Barns rettigheter Fattigdom Rettigheten til mat |
Burundi Haiti Myanmar Sudan |
Høykommissær for menneskerettigheter
I 1993 ønsket FN å styrke organisasjonens menneskerettighetsarbeid, og opprettet en høykommissær for menneskerettigheter. Hovedkontoret til høykommissæren (OHCHR) ligger i Genève. Høykommissæren gir også støtte til arbeidet som menneskerettighetsrådet utfører. Sør-Afrikanske Navanethem Pillay er FNs Høykommissær for menneskerettigheter siden september 2008.
Norges rolle
Norge har lenge vært engasjert i det internasjonale menneskerettighetsarbeidet og ble i mai 2009 valgt inn i Menneskerettighetsrådet for perioden 2009-2012. Det betyr at en norsk delegasjon deltar i menneskerettighetsrådets arbeid i Genève og har mulighet til å påvirke rådets arbeid i den retningen vi ønsker.
Den norske delegasjonen har laget en film om Norges arbeid med ytringsfrihet, menneskerettighetsforkjempere og kvinners rettigheter. Se filmen og svar på spørsmålene under.