Utskrift

Ideen om menneskerettighetene

Hvilke ideer ligger til grunn for dagens menneskerettigheter? Tanken om det finnes iboende og ukrenkelige rettigheter knyttet til menneskeverdet finner vi igjen i ulike tidsepoker og kulturer. For eksempel kan vi spore ulike former av ideen i de fleste store verdensreligioner, i antikken og hos opplysningstidens sekulære filosofer.

I antikkens Hellas hadde ideen om universalisme slått rot. Universalisme er en doktrine som gjelder for alle ting og alle mennesker til enhver tid og i alle situasjoner.

Mot slutten av antikken invaderte germanske stammesamfunn Romerriket. I disse samfunnene ble høvdingene i prinsippet valgt ut i fra den støtten de nøt blant stammens medlemmer. Herskeren hadde da visse rettigheter mot at han oppfylte enkelte plikter overfor sine støttespillere. Fra denne praksisen og fra de romerske lovprinsippene oppsto en tradisjon med gjensidige kontrakter mellom herskeren og hans undersåtter.

Slike ’sosiale kontrakter’ ble senere nedtegnet og lovfestet i pakter som Magna Carta i 1215 – en avtale mellom den engelske kongen og overklassen om hvilke rettigheter og hvilke plikter som tilkom hvem. Men disse lovene gjaldt kun for personer som var medlemmer av en bestemt gruppe eller samfunn. Selv senere, i den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og den franske revolusjonserklæringen fra 1789, og vår egen grunnlov fra 1814 var det grupper som var utelatt som rettighetsbærere.

Universalisme dukket opp igjen i middelalderens kristne tanker om naturrett. Naturretten mener mennesket har en essensiell natur som kan styres av felles moralske standarder. Disse standardene gjelder for alle uansett tilhørighet til samfunn, stat, sivilisasjon, rase, etnisk gruppe eller religion. Ut i fra disse prinsippene utviklet blant annet filosofen John Locke (1632-1704) ideen om naturlige individuelle rettigheter, rettigheter vi har i kraft av å være menneske.

Det er i hovedsak ideen om en gjensidig juridisk kontrakt og ideen om et universelt menneskeverd dagens menneskerettigheter bygger på. Problemet med internasjonale standarder er at det ikke finnes noen instans til å påse at de blir overholdt. Stater handler suverent innenfor sine egne grenser og mangelen på et verdenspoliti har ført til at det er det moralske, og ikke det lovfestede, som veier tyngst i internasjonale avtaler.