[[suggestion]]
Golanhøydene (Syria og Israel)

Bakgrunn

Israel ble opprettet i 1948 gjennom krigføring mot palestinerne og de arabiske nabolandene. Israel gikk seirende ut av krigen, men konflikten fortsatte og brøt ut i ny krig i 1967 mellom Israel og nabolandene, kjent som seksdagerskrigen. Nok en gang gikk Israel seirende ut. Etter seks dager med krigføring hadde Israel okkupert Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Vestbredden med Øst-Jerusalem fra Jordan, og Golanhøydene fra Syria.

Gazastripen og Vestbredden var palestinske områder som hadde ligget under egyptisk og jordansk kontroll. Sinai-halvøya ble senere gitt tilbake til Egypt, mens Golanhøydene og de palestinske områdene fortsatt er okkupert av Israel.

Israelske bosettinger på Golanhøydene

Mange av de syriske araberne som var bosatt på Golanhøydene flyktet ut, mens sivile, jødiske israelere flyttet inn. Golanhøydene ble på den måten en del av det ekspanderende sionistiske prosjektet til den israelske staten. Sionismen er det ideologiske fundamentet til staten Israel og handler om å etablere en såkalt jødisk stat i Midtøsten.

Å bosette egne innbyggere på okkupert område er brudd på folkeretten. Ulovlige bosettinger (kolonier) var samtidig med på å etablere et israelsk eierskap til Golanhøydene, noe som gjorde det vanskeligere å kreve en rask avslutning på okkupasjonen. Denne israelske strategien om å skape "fakta på bakken" gjennom bosettinger på nye landområder, er en fortsettelse av det sionistiske koloniprosjektet som startet i det historiske Palestina-området i 1880-årene.

Ny krig om Golanhøydene        

Egypt og Syria prøvde å ta tilbake området i 1973, men mislyktes. Golanhøydene, som er det eneste høydedraget i et ellers flatt landskap, viste seg å fungere utmerket som en mur mot angrep, og etter noen runder med harde kamper ga Egypt og Syria opp.

Året etter sendte FN en observasjonsstyrke og en fredsstyrke til grenseområdet mellom Syria og Israel. Det ble opprettet en demilitarisert grensesone. Denne sonen har siden da blitt kontrollert av FN-styrkene. Disse holder oversikt over militære aktiviteter både på syrisk og israelsk side av grensen, og har hele tiden samarbeidet godt med syriske og israelske myndigheter.

Israel annekterer Golanhøydene

I 1981 annekterte Israel Golanhøydene. Det betyr at Israel erklærte Golanhøydene som en del av staten Israel. Kontroll over Golanhøydene er strategisk viktig for Israel av flere grunner. For det første ligger høydene forsvarsmessig strategisk til på grensen mellom Syria og Israel, som gir israelerne innsyn i det som foregår i Syria. Ved å kontrollere Golanhøydene fikk også israelerne bedre oversikt over palestinske opprørsgrupper som holdt til i grenseområdene.

Sikkerhetshensyn har nok spilt en viktigere rolle enn ideologiske motiver for Israels annektering av Golanhøydene. I tillegg rommer området et av regionens store vannreservoarer. Israel får en tredjedel av sitt vannforbruk dekket av vann fra Golanhøydene. Vannreservoarene er også viktig for Syria. Konflikten opprettholdes i tillegg av følelsen av urettferdighet blant befolkningen, og politisk prestisje hos de syriske myndighetene.

Forsøk på fredsforhandlinger

Konflikten om Golanhøydene er hovedgrunnen til at det aldri har blitt ordentlig fred mellom Israel og Syria landene, på tross av forsøk på fredsforhandlinger. Men det har ikke vært direkte krigshandlinger mellom Syria og Israel siden 1973. De to landene har derimot kriget indirekte med hverandre i Libanon-konflikten.

For Syria er det en forutsetning at de får tilbake Golanhøydene for at de skal kunne slutte fred med Israel. Syria holder fast på at Israel under statsminister Yitzhak Rabin tidlig på nittitallet skal ha sagt seg villig til å gå tilbake til grensene fra før seksdagerskrigen i 1967. Det vil si at israelerne må gi tilbake hele fjellområdet. At Rabin skulle sagt seg villig til det, benektes fra israelsk side.

Israel har imidlertid gått med på å trekke seg tilbake fra deler av høydene, og da blant annet fra et område der rundt 12 000 israelere har bosatt seg (i strid med folkeretten). De setter da som krav at Syria demilitariserer høydene i tillegg til området sør for Damaskus. I tillegg har Israel vedtatt en lov som krever at det må holdes en nasjonal folkeavstemning før landet eventuelt kan trekke seg ut av Golanhøydene.

Konflikten får mindre oppmerksomhet

I de siste årene har situasjonen i regionen ført til at fredsforhandlingene om Golanhøydene har stoppet opp. Både Israel og Syria har - av forskjellige grunner - fått et langt dårligere forhold til Tyrkia, som har tidligere fungert som mekler i konflikten. Siden 2011 har de syriske myndighetene brukt all sin oppmerksomhet på opprøret og den påfølgende borgerkrigen i Syria.

Israel har på sin side vært mest opptatt av konflikten med palestinerne, og samtidig vært opptatt av Irans muligheter for kunne utvikle atomvåpen. I tillegg har myndighetene i både Syria og Israel måttet forholde seg til de landene og gruppene som har involvert seg i borgerkrigen i Syria. Blant disse er den libanesiske bevegelsen Hizbollah, som har et fiendtlig forhold til Israel på den ene siden, og spiller en aktiv, støttende rolle overfor myndighetene i Syria på den andre.   

Til tross for at konflikten om Golanhøydene har fått lite fokus de siste årene, er konflikten fortsatt der. Dette ble tydeliggjort da et syrisk militærfly ble skutt ned over Golanhøydene av det israelske militæret 23. september 2014.

FNs rolle i konflikten

I grenseområdene mellom Syria og Israel har FN utplassert både fredsstyrker og observatører. Den fredsbevarende styrken (UNDOF) har overvåket sikkerhetssonen mellom de to landene siden 1974 og frem til idag. I tillegg driver FN med minerydding og bevisstgjøring av lokalbefolkningen for å forhindre at disse blir skadet av miner.

FNs sikkerhetsråd støtter Syrias rett på Golanhøydene, selv i kjølevannet av borgerkrigen i Syria. Dette ble bekreftet i et enstemmig vedtak i april i 2016. Vedtaket var en reaksjon på en uttalelse fra den israelske statsministeren som hadde hevdet at Golanhøydene skulle forbli israelsk for alltid.  

Kilder

Uppsala Conflict database, Institutt for fredsforskning (PRIO), UNDOF, Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, BBC, International Crisis Group, NRK.

Relaterte land og konflikter

Les våre landprofiler for landene involvert i konflikten:    

Les våre konfliktprofiler som er relatert til konflikten:

Her er en tidslinje over Israel-Palestina-konflikten, som Israel-Syria-konflikten om Golanhøydene er en del av: 

  • Sionismen; ideen om en jødisk stat i Israel, vokser frem blant jøder i Europa.

    Dagens Israel/Palestina er en del av Det osmanske riket, og er i hovedsak befolket av arabere.

  • I løpet av 1900-tallet flytter flere og flere jøder til området.

  • Etter første verdenskrig tar Storbritannia kontrollen over det som er dagens Israel/Palestina. Sammen med det som i dag er Jordan kalles området "Det britiske mandatet Palestina". 

    Både palestinske og jødiske grupper gjør opprør mot britene.

  • Andre verdenskrig tar slutt, og britene overlater ansvaret for palestinaspørsmålet til et nyetablert FN.

    FN vedtar å dele området inn i en jødisk og en palestinsk del. Jødene godtar forslaget. Palestinerne har ikke noen ordentlig representant i FN, men takker nei på deres vegne.

    Kamper mellom jødiske og palestinske grupper bryter ut. 

  • Israel erklærer seg selvstendig 14. mai 1948.

    Dagen etter går de arabiske nabolandene til krig mot den nye staten. I løpet av krigen blir ca 800 000 palestinere drevet på flukt. Israel tar kontroll over en stor del av områdene som var tiltenkt palestinerne i FNs delingsplan.

    Etter krigen kontrolleres Vestbredden av Jordan, mens Gaza er under egyptisk kontroll. 

  • Etter kraftige provokasjoner fra Syria, Egypt og Jordan bryter det ut krig mellom Israel og nabolandene. De arabiske statene er militært underlegne, og krigen ender etter bare seks dager. 

    Da har Israel tatt Vestbredden og Øst-Jerusalem fra Jordan, Sinai-halvøya fra Egypt, og Golan-høydene fra Syria. 

  • Under den jødiske høytiden Yom Kippur forsøker Egypt og Syria å ta tilbake landområdene de tapte i Seksdagerskrigen. Israel får raskt et militært overtak, og er i ferd med å påføre Egypt og Syria nye nederlag da en våpenhvile blir inngått.

    Egypt og Israel inngår en fredsavtale i 1979. Egypt får tilbake kontrollen over Sinai-halvøyen, mot at landet anerkjenner Israel som egen stat. 

    Det ble aldri noen avtale mellom Syria og Israel, som fortsatt kontrollerer Golanhøydene. 

  • Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO har hovedsete i Libanon. Etter at PLO angriper mål i Israel invaderer Israel Libanon, først i 1978, og så i 1982. PLO flytter til Tunisia.

    Israelske styrker trekker seg tilbake til en "sikkerhetssone" i Sør-Libanon i 1985, der de blir værende til 2000. I løpet av denne perioden vokser organisasjonen Hizbollah frem, som en protest på israelsk tilstedeværelse.

  • Palestinere på Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem gjør opprør mot den israelske okkupasjonsmakten, og krever en egen stat. 

    Opprøret (intifadaen) blir slått ned, men en fredsprosess innledes. 

  • Israel og PLO blir enige om to Osloavtaler, i 1993 og 1995. Der står det at en palestinsk stat skal opprettes i løpet av en femårsperiode, og at det i mellomtiden skal opprettes palestinske selvstyremyndigheter. 

    Vestbredden blir delt inn i tre områder; A, B og C. Selvstyremyndighetene kontrollerer A, Israel kontrollerer C, mens kontrollen deles mellom de to i B-områdene. 

    I 1995 blir Israels statsminister Yitzhak Rabin drept av en jødisk ekstremist, og Oslo-prosessen stagnerer. 

  • Israel og Jordan undertegner en fredsavtale, og oppretter fulle diplomatiske relasjoner. 

  • Misnøye med at det ikke blir opprettet noen palestinsk stat fører til at et nytt palestinsk opprør bryter ut.

    Palestinske organisasjoner gjennomfører en rekke terrorangrep mot sivile i Israel.

    Israel svarer med å stramme grepet om Vestbredden og Gaza, og innfører store begrensninger på palestinernes bevegelsesfrihet.

  • Israelske soldater blir drept i et rakettangrep fra den libanesiske organisasjonen Hizbollah. Israel svarer med tunge luftangrep mot Libanon.

    1109 libanesiske og 43 israelske sivile blir drept under krigen, som ender med en våpenhvile i august samme år. Israel trekker sine styrker ut av Sør-Libanon.

  • Etter at det islamistiske partiet Hamas vinner det palestinske valget i 2006 bryter det ut kamper mellom Hamas og det andre store palestinske partiet Fatah.

    Resultatet blir at kontrollen over de palestinske områdene blir delt i 2007: Hamas styrer Gaza, mens Fatah styrer Vestbredden.

    Israel ser på Hamas som en terrororganisasjon, og innfører strenge kontroller for både personer og varer som skal inn og ut av Gaza.

  • Gjentatte rakettangrep fra palestinske grupper på Gazastripen fører til at Israel innleder en storoffensiv mot området.

    Rundt 1400 palestinere og 13 israelere omkommer i løpet av krigen.

    Israel møter sterk kritikk fra det internasjonale samfunnet for å bombe områder som er tett befolket av sivile.

  • Egypt og Jordan inngikk fred med Israel i 1979, og landene har opprettet diplomatiske relasjoner.

    Syria og Israel har ikke inngått noen fredsavtale. Israel okkuperer fortsatt Golanhøydene.

    Libanon og Israel har ikke inngått noen fredsavtale.

    Palestinerne har søkt medlemskap i FN, men bare fått status som observatørstat. Palestina har blitt medlem i Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Israel okkuperer fortsatt palestinske områder fra seksdagerskrigen i 1967.