[[suggestion]]
Jemen

 

Filmen gir en rask oversikt over konflikten i Jemen. (FN-sambandet 2018)

Bakgrunn

Helt siden de osmanske styrkene ble trukket ut av Jemen etter første verdenskrig (1918) har Jemen vært preget av politisk uro, kuppforsøk og væpnede sammenstøt. Jemen var da delt i to stater; Nord-Jemen og Sør-Jemen. Konflikt og vold foregikk både mellom og innad i Nord- og Sør-Jemen. Jemen ble i 1990 én selvstendig stat, men med sterke motsetninger mellom ulike grupper.

Den viktigste konflikten i Jemen i dag står først og fremst mellom opprørere fra Houthi-bevegelsen i nord og de statlige myndighetene, med ulike støttespillere. Kampene mellom Houthi-bevegelsen og myndighetene går tilbake til 2004, men fikk et vendepunkt da den daværende diktatoren Ali Abdullah Saleh måtte gå av som president på grunn av opprøret under den arabiske våren i 2011. Abed Rabbo Mansour Hadi tok deretter over som president i det som skulle være en overgangsperiode til en ny grunnlov. Det var en ordning Saudi-Arabia var med å presse på plass.

Den utløsende årsaken til konflikten

Mens utarbeidelse av en ny grunnlov pågikk, styrket houthiene sin maktposisjon i nord. Statsmakten hadde blitt svekket grunnet splittelser i regjeringsstyrkene – noen støttet president Hadi, andre forble lojale til den avgåtte president Saleh. Maktvakuumet fra en svak regjering, kombinert med et sammenbrudd i den politiske prosessen, førte til at Houthi-bevegelsen iverksatte et statskupp. De tok kontroll over hovedstaden Sana'a høsten 2014 og fjernet president Hadi fra makten februar 2015. Houthi-bevegelsen allierte seg samtidig med Saleh og de tidligere regjeringsstyrkene som forble lojale mot han.  

Statskuppet utløste krigen som nå utspiller seg i Jemen. Den internasjonale anerkjente Hadi-regjeringen ba om hjelp utenfra for å bekjempe Houthi/Saleh-alliansen. I mars 2015 begynte en Saudi-Arabia-ledet militærkoalisjon å bombe houthiene for å gjeninnsette Hadi-regjeringen. Det oppstod samtidig anti-houthi-grupper i sør, hvor lokale al-Qaida-medlemmer og sympatisører var en integrert del.

Houthi/Saleh-alliansen varte frem til desember 2017. Saleh ble drept av houthi-opprørere to dager etter at han hadde valgt å bryte alliansen og sagt han ville inngå samtaler med Saudi-Arabia.  

Aktørene

  • Houthi-bevegelsen – opprørere i nord, representerer en lokal sjiamuslimsk retning (zaidisme).
  • Myndighetene og president Hadi – Abed Rabbo Mansour Hadi er den internasjonalt anerkjente presidenten i Jemen.
  • Saudi-Arabia – leder en militærkoalisjon dominert av sunnimuslimske land som støtter Hadi-regjeringen
  • USA, Storbritannia, Frankrike og andre – støtter den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen med våpen m.m.
  • Anti-houthi-styrker – består av ulike lokale grupperinger i sør, primært sunnimuslimer, som ser på houthi-ekspansjon fra nord som en sjiamuslimsk trussel.    
  • Al-Qaida – en jihadistisk gruppe med ideologi om terrorisme mot Vesten. Er samtidig en lokal gruppe i Jemen som kriger mot houthiene.
  • Iran – en sjiamuslimsk stormakt i regionen, og erkefiende til Saudi-Arabia. Iran har i økende grad gitt støtte til houthiene.    

Hva vil Houthi-bevegelsen?

Houthi-bevegelsen er oppkalt etter grunnleggeren og den første lederen for bevegelsen, Hussein Badr al-Din al-Houthi. Bevegelsen hevder å kjempe for rettigheter de ikke får oppfylt, spesielt knyttet til deres identitet som zaidier. Zaidisme er en lokal retning innen sjia-islam. Zaidier utgjør ca. 1/3 av Jemens befolkning. De regjerte Nord-Jemen i neste tusen år, frem til 1962.

Houthiene krever blant annet at befolkningen nord i Jemen skal bli bedre representert i statens maktapparat. Siden 2004 har det vært kamper mellom myndighetene og Houthi-bevegelsen. Målet for houthiene var mer selvbestemmelse i nord, samt beskyttelse av zaidienes religiøse og kulturelle tradisjoner mot det de anså var en økende sunni-islamistisk trussel. Denne frykten forsvant ikke med regimeendringen etter den arabiske våren, ettersom Saudi-Arabia stod bak det nye regimet. Houthiene hevder også at deres maktovertakelse av nye områder sørover handler om å forsvare seg mot islamistiske ekstremistgrupper som al-Qaida. 

Underliggende årsaker og drivkrefter i konflikten

De grunnleggende årsakene til konflikten i Jemen handler om ulike former for politisk og økonomisk misnøye hos befolkningen. Disse kom til uttrykk under den arabisk våren i 2011. Det handler om fattigdom, arbeidsledighet, vannmangel og korrupsjon. Og om mangel på demokrati og politisk representasjon. 

Allerede før krigen i Jemen eskalerte i 2014, var Jemen det fattigste landet i den arabiske verden, og hvor vannmangel var et av landets største problemer. I 2015 levde halvparten av befolkningen på mindre enn to dollar om dagen, uten tilgang på rent vann og gode sanitærforhold. Krigen har forverret situasjonen og skapt en sultkatastrofe og utbrudd av sykdommen kolera.    

I tillegg kommer ringvirkningene av terrorisme fra al-Qaida og Den islamske staten (IS), og USAs dronekrigføring mot disse, som fører med seg store sivile tap. Begge deler bidrar til frykt og sinne i befolkningen. Det har også skapt økt mistillit til myndighetene som lenge har tillat USA å bombe i Jemen, og som ikke vil eller klarer å bekjempe terrorismen på egen hånd.

En annen faktor som bidrar til voldelig konflikt i Jemen er at Jemen er et av de landene i verden med størst våpentetthet. De fleste voksne har tilgang til et moderne håndvåpen, og flere lokale grupper har panservogner, luftvernraketter og artilleri. Beliggenheten gjør også at landet påvirkes av urolighetene rundt, blant annet det konfliktfylte Somalia.  

Andre staters rolle i konflikten

26. mars 2015 begynte nabolandet Saudi-Arabia og andre støttespillere å bombe Houthi-mål i Jemen. Militærkampanjen presenteres som et svar på Hadis oppfordring om hjelp. Koalisjonen ledes av Saudi-Arabia og består ellers av De forente arabiske emirater, Egypt, Bahrain, Kuwait, Sudan, Marokko, Senegal og Jordan.

Qatar var også med i koalisjonen fra begynnelsen, men trakk seg i 2017 som følge av en politisk konflikt med flere av de andre arabiske landene i koalisjonen. Koalisjonens konflikt med Qatar har også skapt uro innad i Hadi-regjeringen, siden noen av regjeringsmedlemmene støtter Qatar. (Senere oppsto det også konflikt mellom Hadi-regjeringen og anti-houthi-styrker som ønsker mer selvstyre i sør, da sistnevnte tok kontroll over byen Aden i august 2019. Denne konflikten løste seg senere samme år). 

USA, Storbritannia og Frankrike har støttet koalisjonen med logistikk og etterretning, i tillegg til økt våpensalg til landene i koalisjonen. USA har også fortsatt med sine egne bombeangrep fra luften mot påståtte al-Qaida-mål i Jemen, i forlengelsen av den såkalte globale krigen mot terror som startet i 2001. Somalia har støttet koalisjonen ved å tillate bruk av somaliske militærbaser og luft- og sjøområder. 

FN, EU, Iran og Russland har kritisert koalisjonens innblanding i konflikten i Jemen, blant annet fordi bombingen og blokaden har ført til en forverring av den humanitære situasjonen for sivile.

Saudi-Arabia, Iran og De forente arabiske emirater

Saudi-Arabia og deres allierte snakker om houthiene som om de er en iransk aktør. Iran og houthiene avviser dette og nekter samtidig for at houthiene mottar støtte fra Iran. Sannheten er at Houthi-bevegelsen har egne mål og interesser, men at de i økende grad har fått støtte fra Iran. FN-sanksjoner mot Iran forbyr Iran å eksportere våpen til Jemen.  

Mens Saudi-Arabia har tatt føringen i kampen mot houthiene i nord, har De forente arabiske emirater ledet an kampen i den sørlige delen av Jemen. I 2018 ble det avslørt at De forente arabiske emirater begikk tortur mot jemenittiske, politiske fanger i 18 hemmelige fengsler som landet hadde opprettet i Jemen som en del av krigen mot houthiene. Sudan og Frankrike har også hatt bakkesoldater til stede i Jemen. 

Den humanitære situasjonen

FNs høykommissær for menneskerettigheter rapporterte i september 2017 at bombingen fra den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen var hovedårsaken til sivile dødsfall i Jemen. Dette ble tydeliggjort i august 2018 da Saudi-Arabia bombet en skolebuss i Jemen, hvor minst 40 barn ble drept.  

I august 2016 påpekte redaksjonene i The New York Times og The Guardian at USA og Storbritannia, gitt deres avgjørende støtte til Saudi-Arabia, er indirekte ansvarlig for de høye sivile dødstallene i Jemen.

Fra begynnelsen av 2015 til slutten av 2019 har rundt 233 000 mennesker mistet livet som følge av krigen, i følge FN, enten direkte av krigføringen eller indirekte av sykdom og andre dødelige konsekvenser forårsaket av krigen. Og ved inngangen til 2019 var over 2,3 millioner jemenitter internt fordrevne, ifølge Flyktninghjelpen.  

FNs rolle i konflikten

I februar 2014 ga FNs sikkerhetsråd mandat til å sanksjonere grupper som skapte uro i Jemen. FN-observatørene rundt sanksjonene hevdet i en rapport i januar 2016 at både den saudiarabisk-ledede koalisjonen og Houthi-opprørerne har angrepet sivile og at disse angrepene muligens er en forbrytelse mot menneskeheten.

I april 2015 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2216, som la grunnlaget for senere fredsforhandlinger. Den krevde at houthiene skulle gi opp deres maktovertakelse av de statlige institusjonene. Resolusjonen anerkjente samtidig Hadi-regjeringen som Jemens legitime myndighet, og innførte våpenembargo mot houthiene. Vedtaket har fått kritikk for at den gikk for ensidig imot houthiene og at den dermed ikke skapte nok rom til forhandlinger.        

FN som fredsforhandler

Forhandlinger mellom regjeringen og Houthi-bevegelsen har delvis foregått i FNs regi. Våpenhvile, demilitarisering i byene og en felles samlingsregjering er blant målene FN har forsøk å få partene til å bli enig om. 

I februar 2018 ble den britiske Martin Griffith FNs spesialutsending til Jemen. Han var først spesielt opptatt med å finne en fremforhandlet løsning på den houthi-kontrollerte havnebyen Hodeida, der en voldelig kamp over kontrollen der kunne få katastrofale følger for sivilbefolkningen.

I desember 2018 skrev partene under den såkalte Stockholm-avtalen, der de blant annet ble enige om en våpenhvile i og rundt havnebyen Hodeida. Stockholm-avtalen var et viktig steg i retning av en fremforhandlet løsning på konflikten. Avtalen ble fulgt opp med vedtak i Sikkerhetsrådet som stilte seg bak avtalen og som opprettet en FN-enhet, UNMHA, som skulle passe på at avtalen ble fulgt.  

I november 2019 ble Riyad-avtalen inngått mellom Hadi-regjeringen og anti-houthi-styrkene som ønsker mer selvstyre i sør. FNs spesialutsending sa at avtalen var et viktig steg i riktig retning, men at det fortsatt er en lang vei å gå for å skape en varig fredsløsning i Jemen.  

Norges rolle i Jemen-konflikten

Norge er ikke direkte involvert i Jemen militært, men har fått kritikk for å ha solgt våpen og annet militærmateriell til land som er det. Ifølge VG ble Norges militæreksport til de krigførende landene i Jemen femdoblet etter at krigen brøt ut. Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at våpeneksporten til de mest aktive landene i den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen økte fra 2016 til 2017.

Kritikken førte til at Norge i desember 2017 valgte å stanse eksporten av våpen til De forente arabiske emirater, som beviselig har begått krigsforbrytelser i Jemen. Og i november 2018 gjorde regjeringen det klart at Norge ikke ville inngå nye lisenser av militært materiell til Saudi-Arabia. Regjeringen velger likevel å opprettholde eksisterende avtaler, noe regjeringen har fått kritikk for fra opposisjonspartier og sivilsamfunn. Det er her snakk om eksport av såkalt B-materiell, dvs. militært utstyr som ikke regnes som våpen. Norske eksportregler har aldri åpnet opp for eksport av norske våpen og ammunisjon til Saudi-Arabia.    

Kilder

International Crisis Group [1, 2, 3], BBC News, The Guardian, UN News, The New York Times, Al Jazeera, NRKReuters, The Intercept, VG, PRIO. 

Bøker: Helen Lackner (ed.) “Why Yemen Matters” (2014).

Relaterte land og konflikter

Les våre landprofiler for landene involvert i konflikten:  

Les våre konfliktprofiler som er relatert til konflikten: