[[suggestion]]
Haiti

Bakgrunn

Haiti ble en selvstendig stat i 1804 da lokalbefolkningen kastet ut de franske kolonialistene. Haiti ble da verdens første land hvor slavene hadde utført en suksessfull væpnet revolusjon. Slaveopprøret resulterte i rundt 100 000 slaver drept, i tillegg til ca. 24 000 kolonialister. Frankrike trakk resten av styrkene sine hjem til Europa og Napoleon ga opp planen om å re-etablere det franske imperium i Nord-Amerika. 

Etter opprøret i 1804 ble Haiti stående som et eksempel til skrekk og advarsel for den hvite overklassen i Latin-Amerika. I løpet av tolv år med intens krigføring klarte etterkommerne av slavene å kaste ut (eller drepe) flertallet av både hvite og mulatter. De tok deretter selv over makten i landet.

Familiediktatur på Haiti

Dr. Francois Duvalier, som fikk kallenavnet "Papa Doc", ble valgt som landets president i 1957. Han utnevnte seg selv som president på livstid i 1964, og styrte deretter Haiti med hard hånd fram til 1971. Opposisjonen ble kontrollert av de såkalte "Tonton Macoutes", som var Francois Duvaliers private hær. Denne paramilitære gruppen sto bak alvorlige brudd på menneskerettighetene, og mange haitianske opposisjonelle valgte å flykte.

Da "Papa Doc" døde i 1971, tok sønnen Jean-Claude "Baby-Doc" Duvalier over. Han arvet farens private hær, og utnevnte seg i likhet med ham til president for livstid. Men etter omfattende opptøyer mistet Baby-Doc kontrollen over landet i 1986. Han dro i eksil til Frankrike. Dette var slutten på tretti år med Duvalier-styret på Haiti. Det var imidlertid ikke slutten på "Tonton Macoutes". De har fortsatt å massakrere sivile og forsvare Duvalier-overklassens privilegier helt fram til i dag.

Det første frie valget

Etter at Duvalier ble styrtet tok en USA-støttet militærjunta makten fram til landet avholdt sitt første frie valg i 1987. Det var da den tidligere presten Jean-Bertrand Aristide som gikk av med seieren. I tillegg til å ha autoritet i kraft av sitt yrke, representerte han også de fattigste siden han var født og oppvokst i et av landets verste slumstrøk. Aristide fikk 67 prosent av stemmene. Den store støtten skyldes først og fremst at han lovet å kjempe for de fattiges interesser. Det er mange fattige på Haiti.

Statskupp i 1991

President Aristide ble imidlertid avsatt i et statskupp i 1991. Det ble utført av lederen for den haitiske hæren, Raoul Cédras. Aristide dro i eksil, og Cédras satte inn paramilitære grupper for å knekke opposisjonen. Aristides tilhengere ble drept. Etter at hardt diplomatisk press ikke førte fram, valgte FN å sende inn en styrke for å gjeninnsette den folkevalgte presidenten Aristide i 1994. Styrken møtte liten motstand, og Aristide kunne vende hjem i triumf.

I årene som fulgte var imidlertid Aristides popularitet i fritt fall. Selv om han ble gjenvalgt som president i 2000, i et valg som ble kritisert for juks og manipulering av stemmesedlene, var støtten i befolkningen stadig synkende. Aristide ble beskyldt for korrupsjon og for å drepe politiske motstandere.

Det var imidlertid først i 2003 at det kom til alvorlige sammenstøt mellom tilhengerne og motstanderne av Aristide. Urolighetene kom i kjølvannet av mordet på opprørslederen Amiot Metayer som tidligere hadde støttet Aristide, men som etter hvert hadde blitt en av hans argeste kritikere. Aristide ble beskyldt for å stå bak drapet.

Opprør i 2004

I forbindelse med at Haiti i 2004 feiret at det var 200 år siden landet ble republikk, kom det til voldsomme gatekamper, noe som fikk Aristide til å avlyse presidentvalget som skulle vært avholdt samme år. Avgjørelsen førte til at deler av opposisjonen organiserte store demonstrasjoner, mens andre tok til våpen, og ulike kriminelle gjenger benyttet anledningen til å herje fritt. I tillegg kom tilhengere av Duvalier-familien og Tonton Macoutes på banen, og landet ble kastet ut i en voldsspiral. Borgerkrigen nærmet seg med stormskritt.

Opprørerne tok etter hvert kontroll over det nordlige Haiti, og truet med å gå inn i hovedstaden Port-au-Prince hvis ikke Aristide trakk seg som landets president. Samtidig presset særlig USA på for å få Aristide til å trekke seg, noe han så gjorde i februar 2004. USA sørget da for at han fikk transport ut av landet. FN gikk deretter inn med den amerikanskledede stabiliseringsstyrken MINUSTAH, som skulle avvæpne opprørerne og være med å gjenopprette ro og orden på Haiti.

Kriser på Haiti: 2004-2010

Arbeidet med å få Haiti på rett kjøl gikk langsomt. Landet var preget av politisk og økonomisk kaos. Det at Haiti brukes som transittland for narkotika på vei til USA, skaper også problemer. Narkobaronene har mye makt, og Haiti er et av verdens mest korrupte land. Haiti er også det fattigste landet på den vestlige halvkule. I det haitiske kaoset der alle forsøker å overleve, er det vanskelig å skille politisk fra økonomisk motivert vold. FN påbegynte i 2006 et avvæpningsprogram som fortsatt pågår. I 2007 gjennomførte FN-styrkene, i samarbeide med politiet, flere vellykkede reformer i slumområdene i hovedstaden Port-au-Prince. De klarte å ta kontrollen over en rekke voldelige bander, men regjeringens ambisjoner om å gi utdanning og skape arbeidsplasser gav imidlertid få resultater.

Jordskjelv og kolera

12. januar 2010 ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv ikke så langt fra hovedstaden. Skjelvet var det kraftigste på 200 år, og førte til enorme ødeleggelser. Hus, veier og all infrastruktur raste sammen. Mange skadde og omkomne ble begravd levende i ruinene. Både presidentpalasset, nasjonalforsamlingen, katedralen og en rekke andre offentlige bygninger raste sammen. FNs hovedkvarter ble også hardt rammet. 

Hjelpearbeidet etter katastrofen gikk langsomt i begynnelsen på grunn ødelagt infrastruktur og dårlig tilgang på transport. Det kom hjelp fra mange land og organisasjoner, i form av provisoriske sykehus, helsepersonell, medisiner, mat, vann, maskiner og annet utstyr. Likevel ble det protester i landet et halvt år etter jordskjelvet da mange på Haiti opplevde at gjenoppbyggingen tok for lang tid. Dødstallene etter jordskjelvet er anslått å være rundt 250.000 mennesker. Flere hundre tusen mennesker ble hjemløse. Mange av disse bor fortsatt i provisoriske teltleirer.

I oktober 2010, samme år som jordskjelvet, brøt det ut en koleraepidemi på Haiti. Det var den største koleraepidemien i nyere historie. Kilden til utbruddet ble først antatt å være elva Artibonite, som mange av de som var rammet hadde drukket av. Det verserte også rykter om at kilden var FN-soldater som hadde tatt med seg smitten fra Nepal, men dette ble avvist av FN-styrken.

Mistanken om at kilden var FN-soldater utløste voldelige opptøyer i landet. Demonstrantene krevde at FN-soldater fra Nepal skulle forlate landet. I sammenstøtene mellom FN-personell og demonstranter ble minst fem mennesker drept. Det viste seg i ettertid at kilden til utbruddet mest sannsynlig var et virus fra Asia og at dette hadde fulgt med FN-arbeidere derfra. Antall omkomne på grunn av koleraepidemien var over 8500 mennesker. 

I november 2012 ble Haiti rammet av orkanen Sandy. Teltleirer etter jordskjelvkatastrofen ble oversvømt og nok en gang blir flere hundre tusen mennesker hjemløse. Koleraepidemien blusset opp igjen etter orkanen.

FNs rolle i konflikten

FN-styrken MINUSTAH ble opprettet i 2004 for å bevare stabiliteten når president Jean-Bertrand Aristide ble styrtet i et statskupp. Selv om både mandatet og antallet styrker ble utvidet i forbindelse med jordskjelvet i 2010, ble antallet nedjustert i ettertid. MINUSTAH har hatt et stort fokus på trening av de haitianske politistyrkene. MINUSTAH besto av 5000 militærstyrker, 2300 politistyrker, og 1600 sivilt ansatte. 

FNs fredsstyrke på Haiti fikk en nytt mandat i april 2017, og operasjonen byttet navn til MINUJUSTH. Antallet styrker har blitt ytterligere redusert, og mandatet har skiftet fra et fokus på fred og stabilitet til å bistå i lov og orden.    

Også andre FN-organisasjoner er inne i landet. FNs barneorganisasjon (UNICEF) arbeider blant annet for å trygge barns skolehverdag. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) bistår haitianske flyktninger, særlig i nabolandet Den dominikanske republikk. FNs matvareprogram (WFP) hjelper den fattige lokalbefolkningen som er hardt rammet av matmangel. FNs kontor for koordinering av nødhjelp (OCHA) koordinerte hjelpearbeidet på Haiti etter jordskjelvet. 

FN-styrken (MINUSTAH) og andre FN-arbeidere ble hardt rammet av jordskjelvet i januar 2010. Ifølge FN mistet 25 sivile FN-arbeidere, 24 militære og tolv politifolk livet i forbindelse med jordskjelvet. Ulykken er dermed den verste som har rammet FN når det gjelder tap av menneskeliv.

Norges engasjement i konflikten

Norge har siden midten av 1990-tallet vært involvert i arbeid for tillitsbygging og forsoning mellom politiske og sivile aktører på Haiti. Gjennom den haitianske organisasjonen ISPOS (Institute for Superior Political and Social Studies) har Norge finansiert en rekke konkrete initiativer for forsoning mellom politiske partier og andre aktører. I tillegg har Norge vært tilrettelegger for samtaler mellom Haiti og Den dominikanske republikk. 

Norge ga 200 millioner kroner for å hjelpe ofrene etter jordskjelvet i Haiti. Pengene gikk til FN og andre hjelpeorganisasjoner.

Kilder

Uppsala Conflict database, Institutt for fredsforskning (PRIO), Aschehoug og Gyldendals store leksikon, BBC, Involve yourself, peacekeeping.un.org, International Crisis Group, New World fra UNA-UK, regjeringen.no, Reuters, The Washington Post.