[[suggestion]]
Konvensjon om biologisk mangfold

Vedtatt

05.06.1992

Trådt i kraft

29.12.1993

Ratifisert av Norge

09.07.1993

Les mer på engelsk

Convention on Biological Diversity

Konvensjonen har tre hovedmål:

  1. Å bevare klodens biologiske mangfold
  2. Å fremme bærekraftig bruk av ressursene
  3. Å dele godene av genetiske ressurser rettferdig.

Konvensjonen ble vedtatt på Riokonferansen

Konvensjonen om biologisk mangfold var en av tre viktige konvensjoner som ble vedtatt under miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992. De to andre var klimakonvensjonen og FNs konvensjon mot ørkenspredning. Under Riokonferansen ble landene også enige om Agenda 21, en omfattende handlingsplan for å oppnå bærekraftig utvikling verden over, Rio-erklæringen om miljø og utvikling, og Skogprinsippene, en erklæring om prinsipper for bærekraftig forvaltning av skog.

Konvensjonene skal skape grobunn og stimulere til videre arbeid med bærekraftig utnyttelse av verdens ressurser. Dette innebærer mer enn bare å slutte å forurense – man må også tenkte langsiktig og bruke ressursene på en slik måte at de ikke ødelegges for fremtidige generasjoner.

I likhet med de andre dokumentene fra Riokonferansen er Konvensjonen om biologisk mangfold svært generell, og stiller få detaljerte krav til medlemslandene. Årsaken til dette er at hovedformålet med konvensjonen er å danne et felles utgangspunkt for senere å vedta mer forpliktende avtaler.

Hvem har ansvar for at reglene i konvensjonen blir fulgt?

Nesten alle land i verden har sluttet seg til konvensjonen om biologisk mangfold. Landene som har sluttet seg til konvensjonen forplikter seg til å jobbe med å innføre målene i egne lover og regler.

Det er opprettet en komité som skal gi vitenskapelig og teknologisk rådgivning til medlemslandene. Et eget sekretariat i Canada overvåker gjennomføringen av avtalen og legger til rette for møter mellom partene, som avholdes omtrent annethvert år. Sekreteriatet drives av UN Environment.

 

Gjennomføring

 

 

Ressurser