Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Kabul
Befolkning: Landet er etnisk sammensatt, og de største befolkningsgruppene utgjøres av pashtunere (rundt 45 prosent), tadsjikere (25 prosent), hazarer (10 prosent), usbekere (9 prosent), turkmenere (3 prosent) og balutsjere (3 prosent). Oppdatert, pålitelig statistikk om landets befolkning er ikke tilgjengelig
Språk: Dari (offisielt), pashto (offisielt), usbesisk, turmensk, samt over 30 andre språk
Religion: Sunnimuslimer 84,7 %, shiamuslimer 10-15 %, andre/ingen/uspesifisert 0,3 %
Innbyggertall: 42 239 854 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 652 860 km2
Myntenhet: Afghani
BNI pr innbygger: 1 674 PPP$
Nasjonaldag: 19. august

Geografi

I areal er Afghanistan nesten dobbelt så stort som Norge, og grensen mot Pakistan er nesten like lang som hele vår riksgrense. Mesteparten av landet består av ulendt fjellterreng, med dype daler og høye fjell. Det høyeste fjellet heter Noshaq og er 7492 meter høyt. Hindu Kush-fjellkjeden, som går nordøst fra grensen til Kina og Pakistan og strekker seg sørvestover dypt inn i Afghanistan. Fjellkjeden skiller de nordlige provinsene fra resten av landet. Landet har et typisk innlandsklima, med varme somre og kalde vintre.

Tørke, jorderosjon og mangel på rent drikkevann er et stort problem for befolkningen, og det er sparsomt med skog. Likevel er ikke Afghanistan et land som lider av vannmangel fra naturen sin side. Nord i landet finnes lavereliggende slettelandskap med relativt fruktbart jordsmonn, og om våren fyller smeltevann fra Hindu Kush elver, innsjøer og bekker. Mesteparten av vannet renner imidlertid ut av landet, og de gamle vanningsanleggene er ødelagt.

Historie

Afghanistan har vært en viktig gjennomfartsåre for handel og reiser mellom øst og vest helt siden oldtiden, da den gamle Silkeveien gikk gjennom landet. Landet har vært dominert både av persere, grekere, tadsjiker og mongoler. Først på 1700-tallet ble landet selvstendig da det moderne Afghanistan ble grunnlagt av Ahmad Shah Durrani.

Afghanistan hadde tidvis kontroll over store deler av dagens Pakistan og Iran, men utover på 1800-tallet oppstod det konflikt mellom Afghanistan og britene som styrte i India. I en fredsavtale fra 1919 måtte Afghanistan gi avkall på store områder i dagens Pakistan. Utover på 1900-tallet førte manglende økonomisk utvikling til interne konflikter, og i 1973 ble kongen avsatt i ett kupp.

I 1979 invaderte Sovjetunionen Afghanistan for å støtte kommunistpartiet som hadde tatt makten året før. Okkupasjonen møtte sterk motstand i befolkningen. Opprørere ble støttet med penger og våpen fra USA og Kina. Mer enn 800 000 afghanere ble drept i konflikten, og mer enn 5 millioner flyktet.

Da Sovjetunionen trakk seg ut i 1989, etterlot de seg et land i krise. Resultatet ble syv nye år med borgerkrig, før den islamistiske Taliban-bevegelsen tok regjeringsmakten. Taliban var et totalitært regime der opposisjonelle ble forfulgt og kvinner ble nektet å arbeide og studere. For mange afghanere representerte likevel Taliban ro og orden, etter mange år med krig.

Etter at terrornettverket al-Qaida hadde angrepet USA 11. september 2001, invaderte USA Afghanistan fordi Taliban-regimet lot al-Qaida-ledelsen holde til i landet. Invasjonen førte til at Taliban-regimet ble styrtet, men fortsatte som en opprørsgruppe mot de internasjonale styrkene i landet.

I 2021, i det de internasjonale styrkene skulle trekke seg gradvis ut av Afghanistans, kollapset myndighetenes kontroll fullstendig, i møte med rask fremrykning av Taliban-soldater. Kaos og evakuering fulgte. Taliban inntok regjeringslokalene igjen etter 20 år med krig.

Samfunn og politikk

Afghanistan er en islamsk republikk, organisert etter mønster av en forbundsrepublikk. Republikken er delt inn i 34 provinser, som igjen er delt inn i 398 distrikter. Landet har (inntil nylig) vært styrt av en president og to visepresidenter, som alle er direkte valgt for en periode på fem år, de kan kun gjenvelges en gang. Presidenten har ansvar for landets utenrikspolitikk, forsvar og borgerrettigheter. Han er både regjeringssjef og leder for militæret, og kan nedlegge veto mot forslag fra Nasjonalforsamlingen.

Etter at Taliban igjen tok over regjeringsmakten i august 2021, er det uklart hvordan det politiske systemet blir seende ut fremover.

Afghanistan ble medlem av FN 19. november 1946. Som et av FNs første medlemsland har Afghanistan bidratt til FNs arbeid, blant annet gjennom sin mangfoldige og unike kultur.

Økonomi og handel

Økonomien i Afghanistan har lidd under de mange tiårene med krig og konflikt. Landet har relativt store naturressurser, blant annet i form av mineraler som kull, kobber og jernmalm, samt en del olje og naturgass. Naturressursene har vært lite utnyttet på grunn av urolighetene i landet, og fordi det mangler skikkelige veier og transportmuligheter. Selv om det ikke kommer frem i de offisielle tallene er ulovlig opiumsproduksjon en bærebjelke i afghansk økonomi.

Afghanistan er helt avhengig av internasjonal bistand, og store deler av landets bruttonasjonalprodukt kommer fra bistand og militær tilstedeværelse. Grunnet væpnet konflikt, korrupsjon, høy kriminalitet og et svakt statsapparat sliter regjeringen i Afghanistan med å gjenoppbygge landet, selv om det har vært økonomisk vekst siden Taliban ble styrtet.