[[suggestion]]
Albania

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Tirana

Etniske grupper

Albanere 82,6%, Grekere 0,9%, andre 1%, uspesifiserte 15,5% (2011)

Språk

Albansk (offisielt) 98,8%, gresk 0,5%, andre 0,7% (inkludert makedonsk, rumensk, arumensk, tyrkisk, italiensk, serbokroatisk (2011)

Religion

Muslimer 56,7%, Romersk-katolikker 10%, ortodokse 6,8%, ateister 2,5%, Bektashi (sufistisk-alevittisk orden) 2,1%, andre 5,7%, uspesifisert 16,2% (2011) note: Prosenten er estimert; det er ikke oppdatert statistikk her, alle moskeer og kirker ble stengt i 1967 og religiøs tilhørighet forbudt. I 1990 ble privat religiøs utøvelse lovlig igjen

Innbyggertall

2 930 000 (2017)

Styreform

Parlamentarisk demokrati

Areal

28 750 km2

Myntenhet

Lek

BNI pr innbygger

11 540 PPP$

Nasjonaldag

28. november

Andre landsider

Geografi

Albania er et lite land som ligger på Balkanhalvøyen sydøst i Europa. Omtrent 70% av landets areal ligger mer enn 300 meter over havet. Landets høyeste fjell er Korab som ligger 2764 meter over havet. Albania har en 362 kilometer lang strandlinje langs Adriaterhavet.Landets jordbruk finner vi hovedsakelig langs de fruktbare kystslettene.

Klimaet i den vestlige delen av landet preges av middelhavsklima; varme og tørre somre, og milde og fuktige vintre. I de østlige fjellområdene er det rikt med nedbør og kalde vintre. I den nordøstlige delen av Albania kan temperaturen falle til 20 minusgrader på vinterhalvåret, men preges samtidig av varme somre.

Landets største miljøutfordringer er knyttet til forurensning fordi industrien fra Sovjettiden ikke er modernisert, og rask innflytning til byene.

Earth Ecoprint

1.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Albania ville vi trenge 1.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Albanere stammer fra illyrere som i antikken bodde i det som er dagens Albania. Det osmanske riket erobret Albania på 1400-tallet. Etter den første Balkankrigen erklærte Albania seg i 1912 uavhengig fra Det osmanske riket, og staten ble internasjonal anerkjent i 1913.

Mellomkrigtiden var preget av vanskeligheter med å bygge landet til en nasjon innad, samtidig som de fryktet omkringliggende makter.  I 1939 ble landet okkupert av Italia som opprettet et Storalbania der Kosovo og de albanske delene av Nord-Makedonia inngikk. Etter andre verdenskrigen etablerte landet et kommunistisk styre, ledet av Enver Hoxa. I 1947 brøt Albania med Jugoslavia, og allierte seg med Sovjetunionen, senere med Kina.

Albania utviklet seg raskt til et av de hardeste kommunistiske og ateistiske diktaturer, der  flere tusen «fiender av klassen» ble henrettet. Frem til 1990 var Albania et meget isolert og lukket land. Etter at diktatoren Enver Hoxhas døde i 1985, startet man forsiktige reformer, og de første frie valgene ble avholdt i 1991. I 1991 byttet den tidligere Folkerepublikken Albania navn til Republikken Albania. Albania var det siste landet i Europa som ga opp kommunismen. Den første ikke-kommunistiske regjeringen ble valgt i 1992. Siden har politikken i landet båret preg av strid mellom de to store partiene, Det sosialistiske partiet i regjering og Det demokratiske partiet i opposisjon. Under krigen i Kosovo 1998-99 flyktet nesten en halv million kosovoalbanere til Albania, og landet åpnet seg mer opp for omverden.

Albania ble medlem i Nato i 2009.

Samfunn og politikk

Albania er en demokratisk og parlamentarisk republikk som bygger på prinsippet om maktdeling. Regjeringen er det høyeste administrerende organet. Presidenten er statsoverhode og, velges for perioder på fem år og kan kun gjenvelges en gang. Den reelle politiske makten ligger hos regjeringen. Den lovgivende makt ligger hos parlamentet, som velges hvert fjerde år.

Sivile rettigheter som religionsfrihet og organisasjonsfrihet respekteres av de albanske myndighetene. Til tross for at Albania regnes som demokratisk på papiret, har politikerne hatt vanskeligheter med å skape demokratisk tradisjon i landet. Nesten alle valg har blitt kritisert for fusk og ulovligheter. Korrupsjon og organisert kriminalitet er også en utfordring i landet, tross regjeringens forsøk på å stoppe dette.

Albania er et av de fattigste landene i Europa, omtrent hver sjuende albaner lever i fattigdom. Grunnet vanskeligheter med å skaffe seg jobb i Albania flytter mange til Hellas og Italia, og nesten alle familier har minst et familiemedlem utenlands. Tross fattigdom i Albania, er det mange som klarer seg da de får tilsendt penger fra slektninger i utlandet.

Albania har siden 2006 jobber for å bli medlem i EU, og EU har stilt krav til reformer av både politikk og økonomi for at de skal kunne bli medlem. Nå ligger planene klare for et medlemskap i 2019.

Økonomi og handel

Da kommunistregimet falt i 1991 lå Albania bak andre stater i Øst-Europa med tanke på landets økonomi. Albania var da, som nå, et av de fattigste landene i Europa. Albania var det siste av landene i østblokken til å reformere økonomien. Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi gikk raskt i begynnelsen, men politisk uro førte til store tilbakeslag i økonomien.

I løpet av 2000-tallet forbedret økonomien seg. Den internasjonale handelen vokste først og fremst med Tyskland, Hellas og Italia. Albania unnslapp direkte konsekvenser under finanskrisen i 2007, men måtte finne nye handelspartnere da deres naboland ble hardt rammet. I dag handler Albanias mest med andre EU-land, der Italia er den viktigste handelspartneren. Albanias import er betydelig større enn landets eksport.

De viktigste eksportvarene er olje, metaller, tekstiler og sko. Det selges også elektrisitet, byggmaterialer, frukt, grønnsaker og tobakk fra Albania til utlandet.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Albania på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.