Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Tirana
Befolkning: Albanere 82,6 %, grekere 0,9 %, andre 1 %, uspesifiserte 15,5 % (2011)
Språk: Albanisk 98,8 %, gresk 0,5 %, andre 0,6 %, uspesifisert 0,1 % (2011)
Religion: Muslimer 56,7 %, katolikker 10 %, ortodokse 6,8 %, ateister 2,5 %, bektashi (sufistisk-alevittisk orden) 2,1 %, andre 5,7 %, uspesifisert 16,2 % (2011) NB, prosenten er estimert: Det finnes ikke oppdatert statistikk her. Alle moskeer og kirker ble stengt i 1967, og religiøs tilhørighet ble forbudt. I 1990 ble privat religiøs utøvelse lovlig igjen.
Innbyggertall: 2 832 439 (2023)
Styreform: Parlamentarisk republikk
Areal: 28,748 km2
Myntenhet: Lek
BNI pr innbygger: 18 552 PPP$
Nasjonaldag: 28. november

Geografi

Albania er et lite land, med store skog- og fjellområder. Landets høyeste fjell er Korab, 2764 meter over havet. Cirka en tredjedel av landet er dekket av skog, hovedsakelig løvskog. Albania har en lang strandlinje og fruktbare kystsletter langs Adriaterhavet.

Klimaet er delt; den vestlige delen er preget av middelhavsklima, med varme og tørre somre og milde og fuktige vintre, mens det i de østlige fjellområdene er rikt med nedbør og kalde vintre. I den nordøstlige delen av Albania kan temperaturen falle til 20 minusgrader på vinterhalvåret.

Landets største miljøutfordringer er knyttet til forurensning fra industrien, fordi industrien fra Sovjettiden ikke er modernisert. I tillegg har en rask tilflytning til byene ført til miljøforurensning. Landet mangler også økonomiske bevilgninger til forbedring.

Historie

Albanere stammer fra illyrere, som i antikken bodde i det som er dagens Albania. Fra år 168 f.v.t. til år 395 var landet en romersk provins. Så fulgte noen århundrer med invasjoner, okkupasjoner og lokale maktkamper. Det osmanske riket erobret Albania på 1400-tallet.

Etter det osmanske nederlaget i Balkankrigen i 1912, proklamerte albanske ledere 28. november Albania som en uavhengig stat. Landet etablerte en midlertidig regjering, og staten ble internasjonal anerkjent i 1913. Da stormaktene i Europa skulle avklare de nye grensene, havnet rundt halvparten av den albanske befolkningen i nabolandene – som Serbia og Kosovo.

Mellomkrigstiden var preget av vanskeligheter med å bygge landet til en nasjon innad, samtidig som landet var presset av større maktene som lå rundt. I 1939 ble landet okkupert av Italia, som opprettet et Stor-Albania der Kosovo og de albanske delene av Nord-Makedonia inngikk. Etter andre verdenskrigen etablerte landet et kommunistisk styre, ledet av Enver Hoxa. I 1947 brøt Albania med Jugoslavia, og allierte seg med Sovjetunionen, senere med Kina.

Landet utviklet seg raskt til et av de hardeste kommunistiske og ateistiske diktaturer, der flere tusen «fiender av klassen» ble henrettet. Frem til 1990 var Albania et meget isolert og lukket land. Etter at diktatoren Enver Hoxha døde i 1985, ble det forsiktig startet reformer, og de første frie valgene ble avholdt i 1991.

Albania var det siste landet i Europa som ga opp kommunismen. Den første ikke-kommunistiske regjeringen ble valgt i 1992. Siden har politikken i landet vært preget av strid mellom de to store partiene: Det sosialistiske partiet i regjering og Det demokratiske partiet i opposisjon. Under krigen i Kosovo 1998-99 flyktet nesten en halv million kosovoalbanere til Albania, og landet åpnet seg mer opp for omverden.

Samfunn og politikk

Albania er en demokratisk og parlamentarisk republikk som bygger på prinsippet om maktdeling. Regjeringen er det høyeste administrerende organet. Presidenten er statsoverhode, og velges i allmenne valg for fem år. Presidenten kan kun gjenvelges én gang. Presidentens rolle er mest formell, og skal ikke ha en partitilhørighet. Statsministeren utnevnes av presidenten etter forslag fra partiet(ene) som har flertall i parlamentet. Den lovgivende makt ligger hos parlamentet, som velges hvert fjerde år.

Til tross for at Albania regnes som demokratisk på papiret, har politikerne hatt vanskeligheter med å skape demokratisk tradisjon i landet. Nesten alle valg har blitt kritisert for fusk og ulovligheter. Korrupsjon og organisert kriminalitet er også en stor utfordring i landet. Sivile rettigheter som religionsfrihet og organisasjonsfrihet respekteres av de albanske myndighetene, men pressefriheten er ikke høy, og journalister risikerer å bli forfulgt.

Albania er et av de fattigste landene i Europa. Fordi det er vanskelig å få jobb i Albania, flytter mange til Hellas og Italia. Nesten alle familier i Albania har minst ett familiemedlem utenlands. I dag (2023) arbeider anslagsvis 20 prosent av landets yrkesbefolkning i andre land. Tross fattigdom, er det mange som klarer seg ved å få tilsendt penger fra slektninger i utlandet.

Albania ble medlem av FN 14. desember 1955 og landet er medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken, i tillegg til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Europarådet og forsvarsalliansen NATO.

Økonomi og handel

Da kommunistregimet falt i 1991 lå Albania bak andre stater i Øst-Europa med tanke på landets økonomi. Albania var da, som nå, et av de fattigste landene i Europa, og det siste av landene i østblokken til å reformere økonomien. Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi gikk raskt i begynnelsen, men politisk uro førte til store tilbakeslag.

I løpet av 2000-tallet forbedret økonomien seg, men veksten har siden flatet ut. Verdensbanken regner i dag Albania som et mellominntektsland. Det er i hovedsak tjenestesektoren som har vokst. Økt gruvedrift har også bidratt til en økonomisk oppsving, mens landbrukets andel av BNP har falt. Landbruk sysselsetter nesten halvparten av den yrkesaktive befolkningen. Penger som sendes hjem av albanere i utlandet er også et viktig bidrag til økonomien.

I dag handler Albanias mest med andre EU-land, der Italia er den viktigste handelspartneren. Albanias import er betydelig større enn landets eksport. De viktigste eksportvarene er olje, metaller, tekstiler og sko.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). Albania er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Albania ser på USA og EU-landene som sine viktigste allierte, og er medlem av NATO. Albania har vært kandidat til å bli medlem av EU siden 2014, og prioriterer svært høyt å bli en del av unionen. Landets ledere er derfor opptatt av å ha et godt forhold til de største landene i EU, spesielt Frankrike. 

Albanere har samtidig et svært positivt syn på USA. Det skyldes blant annet at USA støttet opprettelsen av en selvstendig albansk stat i 1919, og at Albania har fått mye bistand av USA. Viktigst er kanskje at USA har vært en så aktiv støttespiller til kosovoalbanerne i dere konflikt med Serbia over Kosovo. 

Kosovo-konflikten er en viktig utenrikspolitisk sak for Albania, og de landene som anerkjenner Kosovo som en selvstendig stat er ofte de landene Albania har tettest samarbeid med, slik som USA, Storbritannia og Frankrike. I Sikkerhetsrådet gjelder det også De forente arabiske emirater. 

Albania har et anstrengt forhold til Russland, blant annet fordi Russland støtter Serbias krav på Kosovo. Kina anerkjenner heller ikke Kosovo, men både Albania og Kina ønsker å utvikle et mer konstruktivt forhold basert på handel.  

Tips

Gitt Albanias nære relasjon til USA, Storbritannia og Frankrike, vil landet være interessert i å bidra til en resolusjon  i Sikkerhetsrådet som disse tre vetomaktene er fornøyde med. Albania vil videre legge seg på en kritisk linje overfor myndighetene i Mali, for å ha skjøvet Frankrike og MINUSMA ut og heller invitert russiske leiesoldater inn.  

Generelt støtter Albania FN-systemet og er opptatt av at Sikkerhetsrådet fungerer på en effektiv måte. Albania vil derfor ytre sine meninger, men samtidig bidra til gode forhandlinger med mål om å finne frem til en resolusjonstekst som faktisk blir vedtatt.

Albania ønsker at Mali skal avvikle samarbeidet med de russiske leiesoldatene fra Wagner-gruppen.   På sikkerhetsrådsmøtet uttrykte Albania bekymring etter krenkelsene og overgrepene som har økt etter at de maliske forsvarsstyrkene samarbeidet med Wagner-gruppen om militære operasjoner. Dere som representerer Albania kan vektlegge at det er viktig å følge internasjonal humanitær lov i at alle militære operasjoner. Dette gjør også at dere er bekymret over hvordan sikkerheten til sivilbefolkningen vil bli når MINUSMA trekker seg ut av landet.

I forbindelse med konflikten i Mali kommer det ofte opp betegnelser som islamisme i diskusjonen. Blant landene i Sikkerhetsrådet er det Albania og De forente arabiske emirater som er land med høy andel muslimer. Albania og Emiratene vil være opptatt av å presisere at ikke alle muslimer er islamister, og at ikke alle islamister er terrorister. På møtet vil Albania være veldig oppmerksom på hvordan disse begrepene blir brukt, og minne de andre statene om hva de betyr. 

Albania vil også vektlegge viktigheten av å gjennomføre et nasjonalt valg i Mali, siden nåværende myndigheter kom til regjeringsmakten gjennom et militærkupp. De oppfordrer Malis myndigheter til å samarbeide tett med ECOWAS og iverksette planene som de har lagt opp for valget i februar 2024.  

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.