Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Alger
Befolkning: Arabiske berbere 99 %, europeere og andre 1 %. Selv om nesten alle fra Algerie opprinnelig er berbere, er det kun rundt 15 % som identifiserer seg som det
Språk: Arabisk (offisielt), berbiske dialekter (offisielt), inkludert tamazight, tachawit, mzab og tamahaq, samt fransk
Religion: Muslimer (offisielt, hovedsakelig sunnimuslimer) 99 %, andre (inkludert kristne og jøder) 1 % (2012)
Innbyggertall: 45 606 480 (2023)
Styreform: Semipresidensiell republikk
Areal: 2 381 740 km2
Myntenhet: Algerisk dinar
BNI pr innbygger: 13 210 PPP$
Nasjonaldag: 1. november

Geografi og miljø

Algerie er Afrikas største land i areal, og ligger på kontinentets nordkyst ved Middelhavet. Sahara-ørkenen i sør dekker over 80 prosent av landet. Atlasfjellene skiller Middelhavskysten fra den varme, tørre Sahara-ørkenen. I kystområdet er det middelhavsklima og mange koller og fjell. I fjellområdene kan vintrene være veldig kalde. Tell-regionen mellom kysten og ørkenen er fruktbar, men liten, og nesten all dyrkbar mark i Algerie finnes her.

Algerie er svært utsatt for tørke og vannmangel, og forurensning er et stort problem. Overbeite og andre dårlig jordbrukspraksiser fører til jorderosjon og at ørkenen sprer seg. For å hindre ørkenspredning startet myndighetene å plante en «grønn demning» av trær i 1975. Middelhavet er spesielt utsatt for forurensing som følge av jorderosjon, overforbruk av gjødsel og avfall fra oljeproduksjonen.

Historie

De tidligste sporene etter menneskelig aktivitet i Algerie kan spores cirka 1,8 millioner år tilbake i tid. Berbere regnes som Algeries opprinnelige befolkning, og disse var et resultat av flere folkeinnvandringer i løpet av steinalderen.

Algeries historie har vært turbulent, med gjentatte erobringer og bitter motstand. Algeries beliggenhet ved Middelhavet har gjorde landet til en god handelsrute mellom Europa, Afrika og Midtøsten. Beliggenheten har ført til at flere ulike folkegrupper har okkupert området gjennom historien. Blant disse er fønikerne, romerne, vandalene og bysantinerne.

Romerne kontrollerte Algerie i flere århundrer. De tok over store deler av berbernes landområde og brakte med seg kristendommen til folket. På midten av 600-tallet begynte den arabiske erobringen av Nordvest Afrika. Ulike arabiske dynastier kontrollerte området frem til Det osmanske riket overtok kontrollen i 1516. Under det osmanske riket var Algerie et selvstyrt område.

Selvstyret opphørte da Frankrike invaderte og koloniserte landet i 1830. Under motastandskrigen mot franskmennene døde en tredjedel av befolkningen, både på slagmarken, av sykdommer og av sult. Samtidig flyttet franskmenn til Algerie og tok landjorden til den eksisterende befolkningen. Den lokale, muslimske befolkingen kjempet i flere tiår mot kolonimakten. Misnøyen og en voksende frigjøringsbevegelse førte i 1954 til at den algeriske frigjøringskrigen brøt ut. Det anslås at krigen kan ha krevd så mye som 1,5 millioner menneskeliv, og den regnes som den blodigste frigjøringskrigen i Afrika. Åtte år senere undertegnet Frankrike og Algerie en våpenhvile, og Algerie ble selvstendig i 1962.

Etter frigjøringen ble Algerie en ettpartistat. Landet var avhengige av oljeinntekter, og synkende oljepriser førte til dårlige økonomiske tider. Høye levekostnader, dårlige arbeidsmuligheter og korrupte myndigheter førte til opprør i landet. Under parlamentsvalget i 1991 var et nytt, islamistisk parti nært å vinne makten. Regjeringen fryktet at de skulle miste makten og annullerte derfor valget. Dette førte til at det brøt ut borgerkrig i landet. Da den blodige borgerkrigen tok slutt i 2002, hadde over 150 000 mennesker mistet livet.

Samfunn og politikk

Algerie er en republikk med sterk presidentmakt. Presidenten er statsoverhode og sjef for militæret. Presidenten utnevner også statsministeren. Presidenten velges hvert femte år, og kan kun sitte i to perioder etter en grunnlovsendring i 2021. Parlamentet har den lovgivende makten.

Ifølge grunnloven er Algerie et demokrati med flerpartisystem, men i realiteten har politikken siden frigjøringen i 1962 blitt dominert av en elite bestående av militære aktører og regjeringspartiet. Den politiske situasjonen i landet er ustabil – valgene kritiseres av internasjonale valgobservatører for å være preget av fusk, myndighetene anklages for korrupsjon og protester møtes med militærmakt. I 2019 gikk den sittende presidenten av som følge av storstilte protester, etter å ha sittet ved makten i 20 år. En ny president ble deretter valgt, men regimekritikere har uttrykt at det ikke kan anses som en reell maktendring.

Under Den arabiske våren i 2011 brøt det ut demonstrasjoner i Algerie. Dette førte til at unntakstilstanden i landet, som ble innført ved starten av borgerkrigen, ble avviklet. Les mer om den arabiske våren her.

Algerie ble medlem av FN 8. oktober 1962. 

Økonomi og handel

Det ble funnet olje i Saharaørkenen på slutten av 1950-tallet, og dette er i dag Algeries viktigste eksportvare. Dette utgjør nesten 95 prosent av landets eksport og 30 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Det statseide oljeselskapet Sonatrach er Afrikas største selskap. Utenlandske oljeselskaper er veldig interesserte i Algeries oljeressurser, som beregnes til å være på over 12 milliarder fat. Algerie eksporterer mest til Italia, Spania og Frankrike.

I tillegg til olje og gass er gruvedrift og industri sentrale deler av økonomien. Algerie har store mineralressurser, spesielt jern og sink. Jordbruket var en viktig del av Algeries økonomi fram til 1950-tallet – da produserte landet nok mat til å eksportere. I dag er jordbrukssektoren underutviklet, og Algerie er avhengig av å importere mat for å forsyne befolkningen.

Til tross for at jevne olje- og gassfunn har styrket økonomien, gjør oljeavhengigheten økonomien sårbar. Ytre forhold, som et fall i oljeprisen, kan medføre store konsekvenser for økonomien i landet. Fattigdom er fortsatt et stort problem i landet og over en femtedel av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Arbeidsledigheten er høy, særlig blant ungdom. Utbredt korrupsjon og dårlig standard på offentlige tjenester fører også til misnøye i befolkningen. 

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). Algerie er valgt inn som medlem i Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Algerie ligger i Nord-Afrika og er kontinentets største land. Algerie har tidligere vært fransk koloni og fikk sin selvstendighet i 1962, samme året ble de medlem av FN.

I FNs sikkerhetsråd er Algerie en del av det som kalles “A3” – et uformelt samarbeid mellom de tre afrikanske landene som til enhver tid sitter som ikke-permanente medlemmer. Dette samarbeidet har utviklet seg over tid, da flere afrikanske land har sett behovet for å snakke med én stemme i saker som omhandler Afrika og afrikanske interesser. I spørsmål om Mali samarbeider Algerie derfor tett med de andre afrikanske medlemmene av Sikkerhetsrådet, det vil si Mosambik og Sierra Leone. Algerie er også medlem av  Den afrikanske union (AU).

Algerie er rikt på naturressurser. Olje og gass er de viktigste eksportproduktene til Algerie, de utgjør hele 95 prosent av landets eksport. De viktigste markedene for Algeries eksport er Italia, Spania og Frankrike. Frankrike er ett av de fem landene som har vetorett og fast plass i Sikkerhetsrådet. Det kan bety at det er viktig for Algerie å opprettholde et godt forhold til landet, men det er likevel mulig å være uenige med dem i Sikkerhetsrådet.     

Algerie har hatt en sterk allianse med Russland i nesten 70 år, og kjøper store deler av sitt militærutstyr fra Russland. Algerie og USA har også sterke felles interesser i å stabilisere Mali, men er litt uenig om hvordan det skal gjøres. Algerie samarbeider gjerne med USA, så lenge det er innenfor landets egne interesser.

Tips

Algerie er nabolandet til Mali. Sør i Algerie deler landet en 1359 km lang landegrense med Mali. Det kan det være lurt å huske på under møtet i Sikkerhetsrådet, fordi konflikten i Mali er geografisk svært nært, påvirker det hva Algerie tenker om konflikten.

Både sør i Algerie og nord i Mali bor det tuareger. De er sterkt knyttet sammen både kulturelt og økonomisk, til tross for landegrensen. Samtidig som tuareg-folket ønsker å bevege seg fritt over landegrensene, kjenner Algerie på en frykt for at krig og terrorisme skal spre seg fra Mali og inn i Algerie. Dere som Algerie vil jobbe for at tiltak som rettes mot bekjempelse av terrorisme prioriteres på møtet, i tillegg til at dere er spesielt opptatt av å forhindre grenseoverskridende angrep fra islamistiske opprørsgrupper. Her kan dere legge spesielt vekt på grensekontroller, til tross for at det vil prege tuaregene. Dere kan også vektlegge at det er viktig å tenke på hele regionen Sahel når det kommer til sikkerhetsarbeidet. 

Algerie er svært opptatt av suverenitetsprinsippet, og er tydelige på at de ikke ønsker å sende inn militære styrker i Mali. Hvis det blir snakk om en militær intervensjon på møtet, kan dere som Algerie gjerne ta ordet og understreke at dere mener en slik framgangsmåte ofte gjør mer skade enn nytte. Her kan dere vise til Libya som eksempel. Algerie foretrekker en diplomatisk løsning på konflikten, og kan gjerne ta til orde for å tilrettelegge for eller kalle inn til, forhandlinger og samtaler mellom partene, for eksempel myndighetene og opprørsgruppene. Et annet forslag Algerie kan komme med er å sende inn en fredsbevarende AU-styrke, finansiert gjennom FN, hvis Mali ønsker en slik styrke velkommen. Algerie kan også vurdere om de selv ønsker å bidra med egne militærstyrker til en slik fredsbevarende styrke.

Algeries antikoloniale utenrikspolitikk har historisk fokusert på å presse den europeiske tilstedeværelsen ut av det afrikanske kontinentet, men ser ikke ut til å ha den samme angsten for den russiske tilstedeværelsen. Til tross for dette er Algerie kritisk til den russiske Wagner-gruppen fordi de driver med smugling og andre ulovlige virksomheter. Algerie anerkjenner likevel behovet for å bruke militærmakt mot terrorgruppene i Mali.

Som et muslimsk land er det viktig for Algerie å understreke at de fleste muslimer ikke støtter islamistisk terror. Blant landene i Sikkerhetsrådet er det kun Sierra Leone og Algerie som er land med høy andel muslimer. Dere vil derfor være opptatt av å presisere at ikke alle muslimer er islamister, og at ikke alle islamister er terrorister. I møtet i Sikkerhetsrådet kan dere gjerne ta ordet for å understreke dette, dersom dere mener at noen land snakker om muslimer som terrorister.

Det er diskusjoner i FNs sikkerhetsråd rundt sammenhengen mellom klima og konflikt. Algerie opplever akkurat som Mali både tørke, ørkenspredning og vannmangel i økende grad. Landet mener derfor klimaendringene må være en del av diskusjonen om situasjonen i Mali, fordi det er med på å skape sult, fattigdom og å sende folk på flukt. Algerie deler en lang landegrense med Mali, noe som fører til at mennesker på flukt fra Mali krysser grensen over til Algerie, for å søke jobb eller bruker landet som springbrett videre til andre land. Dere vil derfor argumentere for at klimaendringene bør kommenteres i resolusjonsforslaget. Vær forberedt på at Russland og Kina kan være uenige med dere i det, men forsøk å stå fast på deres ståsted.  

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.