Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Andorra la Vella
Befolkning: Andorranere 48,3 %, spanjoler 24,8 %, portugisere 11,2 %, franskmenn 4,5 %, andre 9,8 % (2021)
Språk: Katalansk (offisielt), fransk, kastiljansk (spansk dialekt), portugisisk
Religion: Romersk-katolsk (dominerende religion)
Innbyggertall: 80 088 (2023)
Styreform: Parlamentarisk demokrati i et konstitusjonelt fellesfyrstedømme
Areal: 470 km2
Myntenhet: Euro
Nasjonaldag: 8. september

Geografi

Andorra er en innlandsstat plassert i fjellkjeden Pyreneene. Landskapet er preget av bratt fjellterreng, med mange topper på over 2000 m.o.h. Landets høyeste fjell er Coma Pedrosa på 2946 m.o.h. Gjennom landet renner elven Valira og dens sideelver, før denne munner ut i elven Ebro i Spania. Landets laveste punkt er 840 m.o.h. og ligger ved grensen mot Spania i sør. Over en tredjedel av landet er dekket av skog. Klimaet er temperert med kalde, snørike vintre og varme, tørre somre.

De største miljøutfordringene i Andorra er knyttet til avskoging og overbeite av fjellsidene. Overbeitet har ført til økt jorderosjon, noe som bidrar til at vind, regn, flom og snø vasker vekk den dyrkbare jorden. De bebygde fjelldalene sliter også med høy luftforurensning fra trafikk. Landet er utsatt for snøskred og jordskred. Andorra har svart på klimautfordringene sine ved å ratifisere Paris-avtalen.

Historie

Arkeologer har funnet spor etter menneskelige bosetninger i området som kan dateres helt tilbake til 11 000 år før vår tidsregning, men det er få nedskrevne kilder til Andorras tidlige historie. Andorra er derav en av Europas eldste stater.

I følge historier fikk Andorra sin frihet i 819 i gave av Karl den store av frankerriket i bytte mot støtte i krigen mot maurerne. Fra 1278 og fram til 1993 var fyrstedømmet delt mellom den spanske biskopen og den franske staten.

På 1930-tallet økte misnøyen i Andorra over det politiske og økonomiske styret i landet. Misnøyen førte til allmenn stemmerett for befolkningen, og i 1933 ble det for første gang avholdt valg i landet. Kun menn over 25 år med en familie som hadde bodd i landet i minst tre generasjoner fikk stemme. Kvinner fikk først stemmerett i 1970. Stemmeretten ble senket til 18 år i 1985 og utvidet til alle innbyggere født i landet.

I 1981 ble det for første gang opprettet en egen regjering i landet. Regjeringen startet arbeidet med en egen grunnlov. I 1993 støttet et stort flertall av befolkningen den nye grunnloven, og Andorra ble en selvstendig stat. Samme året ble Andorra også medlem av FN. Landet beholdt imidlertid den spanske biskopen av Urgel og den franske presidenten som offisielle statsoverhoder.

Samfunn og politikk

Formelt er Andorra et konstitusjonelt fellesfyrstedømme der den spanske biskopen av Urgel og den franske presidenten er landets statsoverhoder. I praksis er Andorra et parlamentarisk demokrati. Den utøvende makten ligger hos regjeringen som blir ledet av regjeringspresidenten. Den lovgivende makten ligger hos et generalråd som blir valgt hvert fjerde år. Generalrådet velger regjeringspresidenten, og regjeringspresidenten velger regjeringen. Frankrike og Spania deler på det militære ansvaret for Andorra. Landet er delt inn i syv sogn – kalt parròquies – som styres av folkevalgte kommuneråd.

Andorra har en høy levestandard, med gratis helsetjenester og gode trygdeordninger for syke og arbeidsledige. Den gjennomsnittlige levealderen er blant de høyeste i verden. Kvinner og menn er likestilte i landets lover, men kvinner tjener i gjennomsnitt mindre enn menn. Det er også et totalforbud mot abort. Landet får mye kritikk for sine strenge immigrasjonsregler som gjør det svært vanskelig å få statsborgerskap i landet. Hele 50 % av befolkningen er ikke statsborgere, og mangler derfor stemmerett, ifølge Freedom House. Folkegrupper som jøder og muslimer opplever å bli neglisjert. Det er for eksempel ingen anerkjent moske i Andorra.

Andorra ble medlem av FN den 28. juli 1993, og er også medlem av en rekke særorganisasjoner i FN-familien, som UNESCO, Verdens helseorganisasjon (WHO), den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Landet er ikke med i EU, men har bevart nære forbindelser med både Frankrike og Spania, og har flere samarbeidsavtaler med EU.

Økonomi og handel

Andorras økonomi var frem til 1900 tallet basert på landbruk. Mot slutten av 1900-tallet vokste handel og turisme frem som de viktigste næringene. Andorra har veldig lav avgift på varer, noe har bidratt til å trekke turister til landet. De fleste turistene kommer om vinteren for å benytte seg av landets gode vintersportsanlegg. Hvert år besøker over 10 millioner turister det lille landet. Selv om landet ikke er med i EU, har Euro blitt brukt som valuta siden 2002.

Andorra har lenge vært kjent som et bank- og finanssentrum. Gunstige skatteordninger førte til at mange internasjonale bedrifter og rike enkeltpersoner flyttet sin virksomhet til Andorra. I 2009 utvidet landet samarbeidet om utveksling av økonomisk informasjon med flere land for å skape mer åpenhet rundt økonomien sin. Selv om Andorra i de senere år har innført nye skatter, og økonomien har blitt mer åpen for å bekjempe et dårlig rykte, har landet fortsatt blitt brukt av noen kriminelle organisasjoner til å unngå å betale skatt og skjule penger fra andre land. Andorra har ikke ratifisert viktige og universelle anti-korrupsjonsinstrumenter, inkludert FNs konvensjon mot korrupsjon (UNCAC), OECDs bestikkelseskonvensjon og Europarådets sivilrettskonvensjon mot korrupsjon. Landet mangler også et uavhengig og spesialisert anti-korrupsjonsorgan, i tråd med internasjonale standarder og krav.