[[suggestion]]
Armenia
Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Jerevan

Etniske grupper

Armenere 98.1%, kurdere (yezidi) 1.1%, andre 0,7% (2011)

Språk

Armensk (offisiell) 97.7%, kurdisk 1%, russisk 0.9%, annet 0.4% (2001)

Religion

Armensk- ortodokse 92.6%, evangelister 1%, andre 5,3%, ingen religion 1,1% (2011)

Innbyggertall

2 930 000 (2017)

Areal

29 740 km2

Myntenhet

Dram

BNI pr innbygger

8 833 PPP$

Nasjonaldag

21. september

Andre landsider

Geografi

Armenia er en innlandsstat i Asia, med nærhet til Svartehavet og Kaspihavet. Armenia ligger på Det armenske platå, som i tillegg til Armenia omfatter deler av Tyrkia, Aserbajdsjan og Iran. Mesteparten av Armenia består av fjell, men landskapet preges også av innsjøer, ørken og skog.

Armenia har et kontinentalt klima med varme somre og kalde vintre. Det er store temperatursvingninger mellom dag og natt. Armenia er, i areal, den minste av de gamle sovjetrepublikkene.

Landet er utsatt for jordskjelv, noe som har forårsaket mye ødeleggelse. Et katastrofalt jordskjelv i 1988 tok livet av tusentalls mennesker og førte til at en halv million armenere mistet hjemmene sine.

Deler av Armenia ble kraftig forurenset av utslipp fra industrien i sovjettiden. Mange av de tidligere fabrikkene er nå stengt, men mye av landets dyrkbare jord har blitt forurenset, og ødelagt, grunnet overforbruk av giftige sprøytemidler.

Earth Ecoprint

1.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Armenia ville vi trenge 1.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Armenia omtales ofte som verdens første kristne nasjon, da landet var et av de første i verden som innførte kristendom som statsreligion i år 301. Armenias sentrale beliggenhet har ført til at mange ulike folkeslag gjennom århundrer har erobret området.

Armenia var en del av det osmanske riket fra begynnelsen av 1500-tallet. Mot slutten av 1800-tallet begynte det osmanske riket å gå i oppløsning. Inspirert av europeiske frigjøringsbevegelser begynte armenerne å kreve selvstendighet. I frykt for et armensk opprør bestemte regjeringen i Istanbul seg i 1915 for at armenere i Tyrkia skulle deporteres til Syria og Mesopotamia. Tyrkiske tropper utførte massedeportasjon og massemord på flyktende armenere. Dette kalles for Det armenske folkemordet. Mellom 300 000 og 1 500 000 armenere i Det osmanske riket, nåværende Tyrkia, ble drept. Hendelsen er gjenstand for omfattende kontrovers og diskusjoner, spesielt mellom Tyrkia og Armenia. Ifølge Tyrkia var dødsfallene en del av lidelsene under første verdenskrig, og ikke systematiske drap.

I 1920 ble Armenia innlemmet i Sovjetunionen, og var en delrepublikk fram til landet ble selvstendig i 1991. De neste tre årene var preget av krig mot nabolandet Aserbajdsjan. Armenia okkuperte området Nagorno-Karabakh i Aserbajdsjan, som hovedsakelig er befolket av etniske armenere. Som en støtteerklæring til Aserbajdsjan stengte Tyrkia sine grenser mot Armenia i 1993. Dette har gjort den økonomiske utviklingen i landet betydelig vanskeligere

Samfunn og politikk

Armenia er en republikk med semipresidentalt styresett. Presidenten har til nå hatt svært stor makt, men en grunnlovsendringen som trådte i kraft januar 2018 vil gi parlamentet og statsministeren mer politisk makt. Fra og med presidentvalget i 2018 sitter presidenten i perioder på syv år, og kan ikke bli gjenvalgt. Presidenten velges av et kollegium som består av representanter fra parlamentet og fra provinsforsamlinger. Presidenten utnevner en statsminister ut i fra forslag fra parlamentet. På samme måte utnevner presidenten ministre etter forslag fra statsministeren.

Offisielt omtales Armenia som et liberalt demokrati, men brudd på demokratiske tradisjoner preger politikken i landet. Det har blitt rettet kritikk mot flere valg grunnet valgfusk. Korrupsjon er utbredt, og landets økonomi er plaget av organisert kriminalitet styrt av kriminelle grupper og mafialignende organisasjoner. Til tross for dette regnes Armenia som et av de mest demokratiske landene av de tidligere sovjetrepublikkene.

I likhet med flere av de tidligere sovjetrepublikkene har Armenia siden selvstendigheten, slitt med høy utflytting grunnet fattigdom og dårlige leveforhold. Menneskehandel med kvinner og ulovlig handel med mannlig arbeidskraft er også et stort problem.

Økonomi og handel

Armenia er et mellominntektsland, men har utfordringer med å etablere en velfungerende økonomi. Armenia har strevd med å finne alternative næringsveier for å erstatte sovjettidens industri. Nabostatene Tyrkia og Aserbajdsjans handelsblokade forverret landets økonomiske situasjon. Høy arbeidsledighet og fattigdom er et stort problem. Omtrent 30% av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen. 

Armenias økonomi er sterkt avhengig av inntekter fra vareeksport og overføringer fra armenere som jobber i utlandet. Landets import er større enn landets eksport, noe som har ført til underskudd i handelsbalansen. I dag er diamanter og metaller Armenias viktigste eksportvarer. Turisme er også en sektor i utvikling. Olje og gass importeres fra Russland og Iran og disse landene er Armenias viktigste handelspartnere.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Armenia på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.