Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Baku
Befolkning: Aserbajdsjanske 91,6 %, lezghin 2 %, russere 1,3 %, armenere 1,3 %, talysh 1,3 %, andre 2,4 % (2009)
Språk: Aserbajdsjansk (aseri) (offisielt) 92,5 %, russisk 1,4 %, armensk 1,4 %, andre 4,7 % (2009)
Religion: Muslimer 96,9 %, kristne 3 %, andre; mindre enn 0,2 % (2010)
Innbyggertall: 10 412 651 (2023)
Styreform: Semipresidentsystem
Areal: 86 600 km2
Myntenhet: Manat
BNI pr innbygger: 17 764 PPP$
Nasjonaldag: 28. mai

Geografi

Aserbajdsjan ligger i Sør-Kaukasus. Kaukasus danner grensen mellom Europa og Asia, og det er et definisjonsspørsmål hvorvidt landet ligger i Europa eller Asia. Aserbajdsjan har en 713 kilometer lang strandlinje langs verdens største innsjø, Det kaspiske hav. Landet består av slettelandskap og høye fjell. Klimaet er subtropisk i landets sørlige og østlige deler. I sør er det mye nedbør, mens resten av landet er tørrere. I de vestlige og nordlige fjellområdene er klimaet likt det en finner i Alpene.

Det kaspiske hav er svært forurenset av utslipp og lekkasjer fra oljebransjen. Bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel i sovjettiden kombinert med miljøødeleggelser grunnet oljeutvinning, har ødelagt mye av den dyrkbare jorden i landet. Strandområdene er sårbare for oversvømmelser og de øvrige landområdene rammes tidvis av tørke. Aserbajdsjanske myndigheter har tatt initiativ til flere miljøprosjekter, og i dag er omfanget av den forurensede industrien sterkt redusert

Historie

Aserbajdsjans sentrale beliggenhet mellom Europa, Asia og Midtøsten har ført til at området har vært underlagt en rekke ulike riker i løpet av landets historie. Araberne erobret landet i 642, deretter har Persia, Russland, osmanere og lokale sjaher kjempet om herredømme. Med Turkmantsjaj-traktaten i 1828 delte Persia og Russland området mellom seg. Nåværende Aserbajdsjan ble innlemmet i det russiske imperiet. Da det russiske imperiet brøt sammen under første verdenskrig erklærte landet seg uavhengig. Selvstendigheten varte ikke lenge. Den demokratiske republikken Aserbajdsjan ble erobret av den røde armé i 1920, og samme år ble de underlagt Sovjetunionen. Etter Sovjetunionens fall ble Aserbajdsjan igjen en selvstendig stat.

Aserbajdsjan har siden 1990-tallet vært i konflikt med Armenia grunnet området Karabakh. I Karabakh er majoriteten av befolkningen armenske, men landområdet er underlagt Aserbajdsjan. Partene inngikk våpenhvile i 1994, men høsten 2020 blusset konflikten opp igjen med voldelige sammenstøt. Partene har siden inngått en ny våpenhvile.

Les mer om konflikten i vår konfliktprofil om Karabakh.

Samfunn og politikk

På papiret er Aserbajdsjan et semipresidensielt demokrati, men i praksis har landet blitt styrt diktatorisk av Alijev-familien siden 1993. Presidenten er statssjef og øverstkommanderende i hæren. I tillegg utpeker han landets dommere. Det finnes ingen grense for mange ganger presidenten kan gjenvelges.

Korrupsjon og valgfusk er utbredt. Ingen av valgene som har forekommet i moderne tid godkjennes internasjonalt som frie og rettferdige valg. Den politiske opposisjonen er undertrykt. Ytringsfriheten er sterkt begrenset, og regimekritikere blir utsatt for pågripelser og fengslinger. Rettsvesenet er også preget av korrupsjon, og mishandling av fanger er vanlig. Det er rapportert om grov diskriminering av armenerne og andre minoriteter som bor i Aserbajdsjan. Menneskerettighetssituasjonen omtales også som bekymringsverdig.

Aserbajdsjan ble medlem av FN 2. mars 1992, og har lenge vært medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner.

Økonomi og handel

Historisk har handel spilt en viktig rolle i økonomien til Aserbajdsjan. Etter selvstendigheten opplevde landet en rask økonomisk vekst. Utbyggingen av offshore-sektoren i Det kaspiske hav har vært en stor økonomisk drivkraft for landet. Aserbajdsjans viktigste naturressurser er gass, jernmalm og olje. Krigen mot Armenia svekket landets økonomi og den internasjonale handelen. I årene etter våpenhvilen begynte imidlertid økonomien langsomt å vokse.

Korrupsjon gjennomsyrer samfunnet og utgjør et stort problem i landet. En annen utfordring for landet er at den økonomiske veksten er helt avhengig av olje- og gassektoren. Det gjør landet sårbart for svingninger i internasjonale oljepriser. Kraftig fall i oljeprisene i 2015 påvirket landets økonomi. Det er usikkert hvor lenge oljereservene vil vare. Myndighetene har derfor stiftet et oljefond, for å spare inntekter til senere generasjoner.