[[suggestion]]
Bahrain
Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Manama

Etniske grupper

Bahrainere 46%, ikke-bahrainere 54% (2010)

Språk

Arabisk (offisiell), engelsk, farsi, urdu

Religion

Muslimer (Sjia og Sunni) 70.3%, kristne 14.5%, andre 15.2% (2010)

Innbyggertall

1 493 000 (2017)

Styreform

Konstitusjonelt monarki

Areal

760 Km2

Myntenhet

Bahrainsk dinar

Nasjonaldag

16. desember

Andre landsider

Geografi

Bahrain er en liten øystat i Persiabukta som består av over 30 øyer. Norge er fire hundre ganger så stort som Bahrain. Det bor mennesker på seks av øyene, der den lavtliggende øya Bahrain er størst. Herfra er det broforbindelse til tre av de andre større øyene, samt nabolandet Saudi-Arabia

Over 90 prosent av Bahrains areal er sandørken og bare 2,9 prosent av landet er dyrkbar jord. Til tross for at landet har mye ørken, er Bahrain grønnere enn mange andre land i regionen. Flere av vekstartene har tilpasset seg ørkenen og det saltholdige miljøet. Klimaet er varmt og tørt, med høy luftfuktighet i sommerhalvåret. Temperaturen kan nå opp i 50 °C.

De en gang store ferskvannsreservene er langt på vei oppbrukt, og størstedelen av vannet er avsaltet fra havet. Ørkenspredning er et av de mest sentrale miljøproblemene, i tillegg til forurensing av havet som følge av oljeutslipp.

Earth Earth Earth Earth Ecoprint

4.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Bahrain ville vi trenge 4.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området som i dag utgjør Bahrain har vært befolket i mer enn 4500 år. Familien al-Khalifa overtok makten i 1783. Okkupasjonen skjedde med støtte fra al-Sabah-familien i Kuwait, og al-Saud-familien i dagens Saudi-Arabia. Disse tre sjeikedynastiene sitter fortsatt med makten i sine respektive land. Flere stormakter gjorde krav på Bahrain etter al-Khalifa-familiens overtakelse. Øyriket søkte etterhvert beskyttelse hos Storbritannia, hvorpå landet ble britisk protektorat frem til selvstendigheten i 1971. 

Både før og etter selvstendigheten var det flere opptøyer mot regimet. I 1994 kom innbyggerne med krav om politisk reform, og den nye emiren etter tronskiftet i 1999 viste et ønske om å modernisere landet. Men den nye grunnloven i 2002 tilfredsstilte ikke forventningene til innbyggerne, blant annet fordi al-Khalifa-familien befestet makten sin. Kvinnenes livsforhold ble likevel merkbart bedre i 2002, da man hadde parlamentsvalg der også kvinner fikk stille som kandidater. Valget var det første i Bahrain på 30 år.

Demokratiopprøret under den arabiske våren i 2011 ble slått hardt ned, med hjelp fra medlemsland av Golfrådet(GCC), særlig Saudi-Arabia. Myndighetene mente at demonstrasjonene var støttet av Iran og var et angrep på sunnimuslimer. Emiren greide å kvele opprøret, og i tiden etterpå fulgte massearrestasjoner av regimekritikere. Over 1600 personer ble arrestert. Flere rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner forteller om bruk av tortur og vold. I 2013 ble det forbudt med protester og demonstrasjoner i hovedstaden Manama. Rettssystemet har i løpet av de siste årene stadig dømt sjia-muslimske opposisjonelle, mens politi og sikkerhetsvakter har blitt frikjent for forbrytelser mot demonstranter.

Les mer om Bahrain og Den arabiske våren her

Samfunn og politikk

Bahrain er et konstitusjonelt monarki, styrt av sjeikedynastiet al-Khalifa. Landets øverste leder, Hamad ibn Isa Al-Khalifa, og hans familie innehar betydelige politiske og militære stillinger. Nasjonalforsamlingen som ble oppløst i 1975, men gjenopprettet i 2002, består av 40 folkevalgte medlemmer i representanthuset samt et råd med 40 medlemmer som blir utpekt av kongen. Politiske lister ble tillatt i 2002, men partier er fortsatt forbudt.

I følge rapporter krenker Bahrains regjering regelmessig statsborgerens ytrings- og pressefrihet. Urolighetene som fortsatt foregår i landet er mye grunnet den langvarige konflikten mellom sjiamuslimene og sunnimuslimene. Bahrain har siden selvstendigheten ført en pro-vestlig utenrikspolitikk, og i 2014 vedtok regimet å delta i den USA-ledede krigføringen mot Den islamske stat (IS). Som en del av krigføringen mot terror ble bruk av sosiale medier innskrenket. De stengte også TV-kanalen Al-Arabs, fordi de viste et intervju med en sjia-muslimsk opposisjonspolitiker.

Bahrain har i flere år hatt en territoriell uoverensstemmelse med nabolandet Qatar, og siden 2017 har øyriket deltatt i flere sanksjoner mot Qatar sammen med andre arabiske land.

Det sosiale velferdssystemet er godt utbygd og levestandarden er ganske høy. Situasjonen for landets kvinner er bedre i Bahrain enn i nabolandene. De har rett til å eie og arve eiendommer, har egne pass og kan reise uten følge av en mannlig slektning. De kan også velge hva slags klær de ønsker å gå med. Arbeidslivet er allikevel langt fra likestilt, og kvinner får lavere lønn for likt arbeid.

Økonomi og handel

Bahrain er en rik stat, takket være store olje- og gassressurser. Oljeutvinningen startet for første gang i 1932. Før det var landets økonomi basert på handel. Senere har oljen dannet grunnlaget for landets økonomi. I 2018 ble det kjent at øyriket har gjort nye store funn av olje og gass. Det kan gjøre Bahrain til en større petroleumsaktør enn noen gang.

Bahrain ble på 1980-tallet et av de mest betydningsfulle banksentra i Persiabukta. Denne posisjonen har senere blitt utfordret av andre land, og fikk en knekk som følge av opprøret i 2011. Men de siste årene har mye bedret seg, særlig takket være den økende turismen i landet. Formel 1-løp, som har blitt arrangert i Bahrain siden 2004, har også bidratt til å styrke landets stilling som et internasjonalt senter.

Landbruket står bare for 1 prosent av Bahrains bruttonasjonalprodukt (BNP), fordi under tre prosent av landet er dyrkbar jord. Produksjonen består i hovedsak av grønnsaker og meieriprodukter.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Bahrain på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet