Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Manama
Befolkning: Bahrainere 46 %, ikke-bahrainere 54 % (2010)
Språk: Arabisk (offisiell), engelsk, farsi, urdu
Religion: Muslimer (Sjia og Sunni) 70 %, kristne 15 %, hindu 10 %, andre 5 % (2018)
Innbyggertall: 1 485 509 (2023)
Styreform: Konstitusjonelt monarki
Areal: 760 km2
Myntenhet: Bahrainsk dinar
BNI pr innbygger: 61 228 PPP$
Nasjonaldag: 16. desember

Geografi

Bahrain er en liten stat som består av over 30 øyer, men det bor mennesker på bare seks av øyene. Øya Bahrain er den største og flest mennesker bor her. Fra Bahrain går det en bro over til Saudi-Arabia, samt til tre av de andre øyene.

Over 90 prosent av Bahrains areal er sandørken og bare 2,9 prosent av landet er dyrkbar jord. Til tross for at landet har mye ørken, er Bahrain grønnere enn mange andre land i regionen. Flere av artene har tilpasset seg ørkenen og det saltholdige miljøet. Klimaet er varmt og tørt, med høy luftfuktighet i sommerhalvåret. Temperaturen kan nå opp i 50 °C.

Ørkenspredning er et av de mest sentrale miljøproblemene, i tillegg til forurensing av havet som følge av oljeutslipp. De en gang store ferskvannsreservene er langt på vei oppbrukt, og størstedelen av vannet er avsaltet fra havet.

Historie

Området som i dag utgjør Bahrain har vært befolket i mer enn 4500 år. Familien al-Khalifa overtok makten i 1782. Okkupasjonen skjedde med støtte fra al-Sabah-familien i Kuwait, og al-Saud-familien i dagens Saudi-Arabia. Disse tre sjeik-dynastiene sitter fortsatt med makten i sine respektive land. Flere stormakter gjorde krav på Bahrain etter al-Khalifa-familiens overtakelse. Øyriket søkte beskyttelse hos Storbritannia, og ble et britisk protektorat frem til landet ble selvstendig i 1971.

Både før og etter selvstendigheten var det flere opptøyer mot regimet. Emiren i landet ble tvunget av opposisjonsgrupper til å innføre en grunnlov som sikret en delvis valgt forsamling, men allerede i 1975 oppløste han parlamentet. Misnøyen fortsatte, og utover 90-tallet var det en økende arbeidsledighet som førte til en rekke opptøyer og stor uro. Da neste generasjon overtok makten i 1999 lovet han økt demokrati og modernisering. En rekke reformer ble gjennomført, blant annet innførte han en ny grunnlov, det første valget på 30 år ble avholdt og kvinner fikk stille til parlamentsvalg.

Som de andre landene i området rammet den arabiske våren Bahrain i 2011. Det demokratiske opprøret ble slått hardt ned. Myndighetene mente demonstrasjonene var støttet av Iran og dermed var et angrep på sunnimuslimer. I ettertid fulgte det massearrestasjoner av regimekritikere. Over 1600 personer ble arrestert og det ble rapport om bruk av tortur og grov vold.

Etter den arabiske våren har det vært flere tilløp til mer voldelige opprør, og flere militante grupper i landet, blant dem Saraya al-Ashtar, som står på USAs terror-liste.

Les mer om Bahrain og Den arabiske våren her

Samfunn og politikk

Bahrain er et konstitusjonelt monarki, styrt av familiedynastiet al-Khalifa. Landets emir som nå har tittelen konge, Hamad ibn Isa Al-Khalifa, og hans familie innehar betydelige politiske og militære stillinger. Nasjonalforsamlingen som ble gjenopprettet i 2002, består av 40 folkevalgte medlemmer i representanthuset samt et råd med 40 medlemmer som blir utpekt av kongen. Politisk opposisjon og politiske foreninger ble tillatt i 2002, men partier er fortsatt forbudt.

Det sosiale velferdssystemet er godt utbygd og levestandarden er ganske høy. Den langvarige konflikten mellom sjiamuslimene og sunnimuslimene skaper fortsatt uro i landet. Sjiamuslimer, til tross for å være i flertall, blir undertrykt og trakassert. Rapporter fra ulike menneskerettighetsaktivister viser at regjeringen jevnlig krenker ytrings- og pressefrihet, og holder journalister i sjakk. Situasjonen for landets kvinner er bedre enn i nabolandene. De har rett til å eie og arve eiendommer, å ha egne pass og kan reise uten følge av en mannlig slektning. De kan også velge hva slags klær de ønsker å gå med. Arbeidslivet er allikevel langt fra likestilt, og kvinner får lavere lønn for likt arbeid.

Bahrain har i flere år hatt en territoriell uoverensstemmelse med nabolandet Qatar, og siden 2017 har øyriket deltatt i flere sanksjoner mot Qatar sammen med andre arabiske land. Utenrikspolitikken deres bærer preg av et ønske om vestlig samarbeid og landet har både amerikansk og britisk flåtebase.

Bahrain ble medlem av FN 21. september 1979, og landet er også medlem av de fleste av FNs særorganisasjoner.

Økonomi og handel

Bahrain er en rik stat, takket være store olje- og gassressurser som har siden 1932 vært grunnlaget for økonomien i landet. Før olje-funnene var landets økonomi basert på handel. I 2018 ble det kjent at øyriket har gjort nye store funn av olje og gass, og Bahrain forsøker å utvide økonomien til blant annet produksjonsindustri og servicesektoren.

Bahrain ble på 1980-tallet et av de mest betydningsfulle banksentra i Persiabukta. Denne posisjonen har senere blitt utfordret av andre land, og fikk en knekk som følge av opprøret i 2011. Men de siste årene har mye bedret seg, særlig takket være den økende turismen i landet. Formel 1-løp, som har blitt arrangert i Bahrain siden 2004, har også bidratt til å styrke landets stilling som et internasjonalt senter. I tillegg til samarbeidsorganisasjonen Gulf Cooperation Council (GCC) er USA, Kina, Brasil og EU viktige handelspartnere.

Til tross for stor rikdom i landet finnes det mange fattige mennesker, spesielt de som tilhører den sjiamuslimske gruppen. Høy arbeidsledighet er også et problem.