Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Bridgetown
Befolkning: Afrikansk opprinnelse 92,4 %, europeisk opprinnelse 2,7 %, afrikansk og europeisk opprinnelse 3,1 %, øst-indisk opprinnelse 1,3 %, andre 0,5 % (2010)
Språk: Engelsk (offisielt), bajansk kreol
Religion: Protestanter 66,4 %, romersk- katolske 3,8 %, andre kristne 5,4 %, andre 2,5 %, ingen/uspesifisert 21,9 % (2010)
Innbyggertall: 281 995 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 430 km2
Myntenhet: Barbadisk dollar
BNI pr innbygger: 17 837 PPP$
Nasjonaldag: 30. november

Geografi

Barbados er en liten øystat som ligger mellom Det karibiske hav og Atlanterhavet. Den ligger for seg selv, øst for de andre karibiske øyene og er arealmessig verdens 14. minste stat. Barbados er en relativt flat øy, men i innlandet fins det høylandsplatåer. Korallrev omgir mesteparten av øya. Nesten hele øya er dyrkbar fordi korallrevet gir fra seg næringsstoffer til jorda. Øystaten har et tropisk klima med regntid fra juni til november, og resten av året er det tørke. Vanligvis ligger temperaturen mellom 20 og 30 grader.

Barbados er for det meste skånet fra orkaner og tropiske stormer, fordi landet ligger akkurat utenfor orkanbeltet. Men risikoen for orkaner og andre naturkatastrofer øker med klimaendringene. Barbados trues også av stigende havnivå. Landet har drevet sukkerindustri i 300 år, noe som har ført til jorderosjon og avskoging. I dag er bare 12 prosent av landets areal skog. I tillegg forurenses vannet av ulovlig dumping av søppel og dårlig avfallshåndtering fra skipene langs kysten.

Historie

Da portugisiske sjømenn kom til Barbados på 1500-tallet var øya ubebodd. Øystaten har tidligere sannsynligvis vært bebodd av karibiere og arawakere. I 1625 ble øya erklært britisk koloni, og 40 år senere var 50 000 slaver fra Afrika brakt til Barbados for å arbeide på de mange sukkerplantasjene. De siste slavene ble frigjort i 1838. I 1939 ble det opprettet et parlament på øya, noe som førte til økt selvstyre fra Storbritannia. Allmenn stemmerett ble likevel ikke innført før i 1950. Først i 1966 ble øya en uavhengig stat i Det britiske samveldet (forløperen til dagens Samveldet av nasjoner), og Generalguvernøren representerte den britiske monarken. Helt siden da har mange i Barbados ønsket å endre konstitusjonen, og bli republikk.

I 2020 ble det klart at Barbados 30. november 2021 skulle bli republikk. Dette var 55-årsdagen for selvstendigheten. Grunnlovsendringer ble vedtatt i oktober 2021, og det ble bestemt at en president skulle erstatte rollen til den britiske monarken. Den sittende generalguvernør Sandra Mason ble landets første president, og den 30.november startet hun landets første presidentperiode.

Samfunn og politikk

Barbados er en uavhengig republikk med president som statsoverhode. Presidenten blir valgt indirekte av parlamentet og har i hovedsak en seremoniell rolle, slik som den britiske monarken hadde før overgangen til republikk. Selv om Barbados ga avkall på den britiske monarken for å bli republikk, er landet fortsatt med i Samveldet av nasjoner. Sammen med regjeringen har statsministeren den faktiske politiske makten, og de er ansvarlige overfor landets lovgivende forsamling. Barbados fikk sin første kvinnelige statsminister i 2018 da Mia Mottley kom til makten. Landet fikk sin første kvinnelige president i 2021, Dame Sandra Prunella Mason.

Det er to store partier som har styrt i politikken: Det demokratiske arbeiderpartiet (DLP) og Barbados arbeiderparti (BLP). De har byttet på å ha makten, og fører mye av den samme politikken. Den nasjonale identiteten er i de senere årene forsterket og nye høytider og nasjonalsymboler er innført.

Kriminalitet og narkotikahandel er et problem for landet. Selv om antallet mord er blant de laveste i Karibien, er antallet høyere enn mange andre steder. Videre samfunnsproblemer er vold mot kvinner, korrupsjon, fattigdom og diskriminering av LHBT+-personer. Befolkningstettheten er blant de høyeste i verden.

Barbados ble medlem av FN 9. desember 1966 og er også et aktivt medlem av FNs særorganisasjoner. Barbados er også medlem av handelsavtalen Mercosur, og CARICOM (Caribbean Community and Common Market, eller Det karibiske fellesskap).

Økonomi og handel

Barbados er blant Karibias mest velstående stater. Politisk og økonomisk stabilitet har gitt en forholdsvis høy levestandard og en av de høyeste BNP per innbygger i Karibia. Landets økonomi har tradisjonelt vært basert på sukkerproduksjon, men fra første del av 1970-årene overtok turismen som den viktigste inntektskilden. Tjenestenæringen, som i stor grad drives for turismen, står for nærmere 90 % av landets BNP. Hvert år besøkes Barbados av langt flere turister enn det er lokale innbyggere. Mesteparten av turistene kommer fra USA.

Finanstjenester er også en viktig del av økonomien og flere internasjonale banker holder til på øya. Øya er også kjent for romproduksjon. Både sukkerindustrien og turismen er sesongpreget, noe som til tider fører til stor arbeidsløshet, og mange barbadiere drar utenlands etter arbeid.