[[suggestion]]
Belgia
Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Brussel

Etniske grupper

Flamsk 58%, vallonsk 31%, andre 11%

Språk

Flamsk (nederlandsk), fransk, tysk

Religion

Katolikker 50%, andre kristne 2.5%, muslimer 5%, andre/ingen 42.5% (2009)

Innbyggertall

11 429 000 (2017)

Styreform

Føderalt konstitusjonelt monarki

Areal

30 530 Km2

Myntenhet

Euro

Nasjonaldag

21. Juli

Andre landsider

Geografi

Belgia er på størrelse med Nordland fylke, og er et av Europas minste land. Landet kan deles inn i tre landskapsområder. Ved kysten i nordvest ligger et sletteområde, der jorda og vegetasjonen er preget av at området tidligere var havbunn. De sørlige delene av landet har grønne, fruktbare daler hvor det renner elver og kunstige kanaler. I landets sørøstlige del ligger fjellkjeden Ardennene.

Belgia har et typisk kystklima, med milde vintre og kjølige somre. Landet er blant de mest industrialiserte i verden, noe som har ført til mye forurensning og høye klimagassutslipp. Vannkvaliteten er blant Europas dårligste, og forurensningen fra industrien gjør luften dårlig, særlig i byene.

Historie

Området Belgia ligger var har vært  bebodd av en keltere og germannere i tidligere tider, og ble erobret av romerne i år 57 fvt. Opp gjennom historien har området vært under herredømme av både nederlandske, franske og tyske kongehus. Staten Belgia ble opprettet i 1831 som følge av den belgiske revolusjonen året før. Landet er sammensatt av sørlige deler av Nederland og nordlige deler av Frankrike. Belgia var det første landet etter Storbritannia til å bli industrialisert. Den industrielle revolusjonen førte til stor økonomisk fremgang, og de begynte å utforske deler av Afrika på jakt etter nye råvarer. På begynnelsen av 1900-tallet rådet Belgia over store landområder i det sentrale Afrika. Størst var Belgisk Kongo, (i dag DR Kongo) som var et av verdens mest brutale koloniregimer.

Landet ble invadert både i første og andre verdenskrigen og sluttet seg til forsvarsalliansen NATO rett etter andre verdenskrig. Belgia er også et av de grunnleggende medlemslandene i EU.

Etter andre verdenskrig ble motsetningene tydeligere i regionene Flandern i nord og Vallonia i sør, og på 1960-tallet ble det fastslått en språkgrense. Man fikk også en oppsplitting i partisystemet med flamske og vallonske grenser. Splittelsen førte til utfordringer, og det vokste frem ekstremnasjonalistiske grupper og partier på begge sider. Etter 1993 har Belgia vært en føderalstat med tre regioner; nederlandsktalende Flandern i nord, fransktalende Vallonia i sør og den fransk-nederlandske hovedstaden Brussel.

Samfunn og politikk

Belgia er et monarki der kongen er landets statsoverhode, men kun har en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, som ledes av statsministeren. Landet er parlamentarisk, som betyr at regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet. Parlamentet i Belgia har to kamre: Senatet og Representantkammeret.

Belgisk politikk har tradisjonelt vært preget av sterke språklige, økonomiske og historiske skillelinjer mellom regionene. Splittingen mellom de to store språkgruppene, nederlandsk og fransk, gjør det vanskelig å danne regjering. Politiske krefter i Flandern har lenge ønsket selvstendighet for regionen, som er rikere enn Vallonia i sør. 

Belgia er en viktig aktør i internasjonal politikk, og både NATO og EUs hovedkvarterer ligger i hovedstaden Brüssel. Her ligger også sekretariatet for Benelux-unionen, et samarbeid mellom Belgia, Nederland og Luxembourg.

Høy arbeidsledighet har lenge vært et problem i Belgia, men de regionale skillene er store. Andelen innbyggere uten arbeid er mer enn dobbelt så høy i Vallonia enn i Flandern. I løpet av 2000-tallet har det blitt vedtatt flere omdiskuterte lover. I 2002 ble det lovlig med aktiv dødshjelp, som andre land i verden, etter Nederland

Økonomi og handel

Belgisk økonomi er svært variert og moderne. Dette kan i stor grad forklares med landets raske og tidlige industrialisering, gunstige geografiske plassering og velfungerende transportnettverk. De viktigste eksportvarene er mat, biler, petroleumsprodukter og medisiner. Landet er også kjent for sin eksklusive sjokolade og sine mange ølsorter. Mer enn 80 prosent av råvarene til industrien må importeres. Til sammen utgjør salg av varer og tjenester nesten 85 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Det er stor forskjell på økonomien i nord og sør: Den nordlige havnebyen Antwerpen har moderne, eksportorientert industri, mens økonomien i Brüssel lenger sør domineres av tjenesteytelser og finansinstitusjoner. Da etterspørselen av landets eksportvarer sank på begynnelsen av 1980-tallet gikk landet inn i en lang økonomisk nedgangsperiode. Stor utenlandsgjeld og en gammeldags industri førte til flere problemer. Regjeringen satte i gang omfattende reformer på 1990-tallet, noe som bedret økonomien. De siste årene har Belgia vært påvirket av nedgangstider i verdensøkonomien. Etter finanskrisen i 2008 økte statsgjelden for første gang siden 90-tallet, og i 2015 var den på 106 prosent av BNP. Men belgisk økonomi er likevel sterkere enn mange land i eurosonen.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Belgia er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Les mer om FN-rollespillet her

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Belgia har et nært forhold til Vesten og USA, og er medlem av både EU og NATO. Forholdet til USA var noe mer anstrengt i en periode, da Belgia motsatte seg den amerikanske invasjonen av Irak i 2003. Etter år 2000 har Belgia deltatt i NATO- og FN-operasjoner i bl.a. Afghanistan, Kosovo, Den demokratiske republikken Kongo og Sudan. Belgia er ett av NATO-landene som har godtatt utplassering av amerikanske atomvåpen på sitt territorium.

Tips

Belgia støtter EUs felles syn om at atomavtalen med Iran må videreføres. Landet mener at Iran fram til juli 2019 har oppfylt sine forpliktelser i avtalen, og at man må stole på rapportene fra Atomenergibyrået (IAEA) om at så er tilfelle. Belgia synes det er beklagelig at USA har trukket seg fra avtalen, og står sammen med resten av EU om synet på at den økte anrikningen av uran, som Iran har foretatt den siste tiden, ikke foreløpig utgjør et så alvorlig brudd på avtalen at man bør gjeninnføre FN-sanksjoner mot landet. Belgia ønsker at både Iran og USA snarest kommer tilbake til forhandlingsbordet for å prøve å berge atomavtalen.

Belgia støtter EUs bestrebelser på å lage en økonomisk mekanisme som kan dempe effektene av de gjeninnførte amerikanske sanksjonene mot Iran, og er positive til at denne mekanismen (INSTEX) kan inkludere salg av olje i tillegg til mat og medisiner.

Samtidig som EU viser stor vilje til å forsøke å redde atomavtalen med Iran, opprettholder unionen sin sterke kritikk av landets militære rakettprogram og involvering i regionale konflikter som i Syria, Jemen og Irak. EU har tidligere i 2019 også vedtatt sanksjoner mot enkeltpersoner og organisasjoner i Iran som de mener står bak forsøk på å drepe iranske dissidenter som lever i eksil i Europa. En av disse sakene har utspilt seg på belgisk jord. 

Belgia er sammen med 32 andre land medlem av en felles marinestyrke (Joint Maritime Forces) som patruljerer Den persiske Gulf for å bekjempe narkokriminalitet, piratvirksomhet og forsøk på terrorisme. Styrken har base i Bahrain og ledes av USA. Etter at flere tankskip i Den persiske gulf har blitt utsatt for angrep og ett skip er tatt i iransk arrest, har USA foreslått å bruke marinestyrken til å eskortere handelsskip og oljetankere gjennom området. Flere europeiske land har uttrykt skepsis til dette, fordi de frykter å bli trukket inn i USAs harde konfrontasjon med Iran. Belgia bør ta stilling til hvorvidt landet ønsker å delta i en amerikansk-ledet sjøeskorte gjennom Hormuzstredet.

Et aktuelt spørsmål å tenke over, er hvorvidt sikkerhetsstyrken i Hormuz vil trenge et mandat fra FNs Sikkerhetsråd eller ikke. Havretten gir stater ganske frie rettigheter til å beskytte seg mot angrep fra ikke-statlige grupper som opererer i internasjonalt farvann, mens situasjonen blir noe annerledes hvis den man forsvarer seg mot, er en stat (som Iran). Det er også slik i Hormuzstredet at sundet er så smalt at sikkerhetsstyrken vanskelig kan operere her uten å komme inn i farvann som tilhører enten Oman eller Iran.

I Midtøsten ser Belgia positivt på ønsket om å opprette en atomvåpenfri sone, men vil ikke at dette skal påtvinges noen av statene i regionen mot deres vilje. Det må derfor jobbes politisk for at Israels forutsetninger for denne prosessen skal bli tatt hensyn til.

Når det gjelder utsiktene til atomnedrustning generelt, er Belgia bekymret for at det nå ser ut til å være mindre samarbeid og tillit mellom atomvåpenmaktene enn det som var tilfelle i årene etter Den kalde krigen. Belgia etterlyser derfor primært nye nedrustningsinitiativer fra atomvåpenstatene for å få fart på dette arbeidet, og oppfordrer særlig Russland til å ta et større ansvar.

Internt i Belgia er det lite diskusjon om utplasseringen av amerikanske atomvåpen på belgisk territorium. Enkelte politikere på venstresiden har forsøkt å ta opp temaet om uttrekking, og de har da argumentert med at Ikkespredningsavtalen, som Belgia er medlem av, fastslår at ikke-kjernevåpenstater verken skal få overført eller ha direkte eller indirekte kontroll over slike våpen. Det sterkere motargumentet i belgisk politikk, er at de utplasserte taktiske atomvåpnene er nødvendige for NATO- landenes sikkerhet og felles byrdefordeling i alliansen.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Belgia på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet