Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Porto-Novo (Cotonou er landets økonomiske hovedstad)
Befolkning: Fon-folket (38,4 %), Adjaene (15,1 %), Yorubaene (12 %), Baribaene (9,6 %), Fulaniene (8,6 %), Ottamariene (6,1 %), Yoa-Lokpa folket (4,3 %), Dendiene (2,9 %), andre (2,8 %) (2013)
Språk: Fransk (offisielt), fon og yoruba (vanlig dagligtale i sør), lokale språk (minst seks i nord)
Religion: Muslimer (27,7 %), romersk-katolske (25,5 %), protestanter (13,5 %), vodoo (11,6 %), andre (14,7 %), ingen (5,8 %) (2013)
Innbyggertall: 13 712 828 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 114 760 km2
Myntenhet: Vestafrikansk CFA-franc
BNI pr innbygger: 4 056 PPP$
Nasjonaldag: 1. august

Geografi

Benin er en liten vestafrikansk stat som ligger langs kysten til Guineabukta. Landet grenser til Nigeria i øst, Burkina-Faso i nordvest, Togo i vest, og Niger i nordøst. 

Langs Benins smale kyst er det sandbanker og mange laguner. Terrenget består av flate åser og mye fruktbar jord. Landets høyeste punkt, Mont Sokbaro, ligger 658 moh. Klimaet er hett og fuktig. Det er tropisk klima i nord, og tørrere mot sør. Tørkeperioden varer fra desember til mars, og fra mars til juli regner det voldsomt. Fra juli til september er det tørt igjen, mens regntiden er tilbake fra oktober til desember.

Benin er sterkt utsatt for naturkatastrofer som tørke og flom. Høsten 2010 ble Benin rammet av den verste oversvømmelsen på over førti år. Mer enn en fjerdedel av landet lå under vann, og 200 000 mennesker ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Benin har forholdsvis lite skog. Tørkeperioder og skogbranner har ødelagt hele 59 prosent av skogen som landet tidligere hadde. Tørke bidrar også til at jordbruksområder gradvis blir tørket ut og at ørkenen vokser seg større. Det er også utilstrekkelig tilgang på drikkevann og dårlig infrastruktur for rensing av forurenset vann. Ulovlig jakt truer dyrelivet i landet.

Historie

Landets eldre historie er preget av kongedømmer, vekslende kolonivelde og en omfattende slavehandel. Benins kyst er en del av det som tidligere var kjent som slavekysten. Slaver ble solgt og sendt over Atlanterhavet for å jobbe. Kolonimaktene Portugal, Frankrike og Storbritannia ønsket alle å kontrollere området, og på 1800-tallet ble Benin en fransk koloni.

Etter andre verdenskrig fortsatte landet å bli styrt av Frankrike som en del av fransk Vest-Afrika. I 1960 ble landet selvstendig under navnet Dahomey. De første tiårene etter selvstendigheten var urolige. Stadige militærkupp gjorde det vanskelig å drive politikken i riktig retning. Landet ble lenge styrt av major Mathieu Kérékou. Han erklærte landet som en marxistisk-leninistisk ettpartistat. Kérékou satt ved makten mellom 1972 og 1991, samt i 1996 til 2006. Dette fordi Benin lyktes med å gå fra å være en militærstyrt ettpartistat til en demokratisk flerpartistat under samme leder, siden han  ble han valgt som president i en demokratisk valgkamp i sin siste periode. Han fikk hvert kallenavnet «Kameleonen», på grunn av dette, og demokratiovergangen skyldtes en folkeavstemning i 1990 hvor landet fikk ny grunnlov. 

Samfunn og politikk

Benin er en republikk, der presidenten velges for en periode på fem år og kan gjenvelges to ganger. Presidenten leder regjeringen og utnevner selv ministrene, som formelt skal godkjennes av nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen har 83 medlemmer og velges for fire år. Landet har fått ros for å være et av Afrikas mest stabile og demokratiske samfunn siden 1991, men valget i 2019 var ikke fritt og rettferdig fordi opposisjonspartier ikke fikk delta og internett ble slått av på valgdagen.

Grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og pressefrihet overholdes, og landets etniske grupper og religiøse trossamfunn lever fredelig side om side. Opposisjonell aktivitet, fagforeninger og frivillige organisasjoner er anerkjent i Benins grunnlov fra 1990. Men landet har også mange utfordringer. Benin er et av de fattigste landene i Afrika. Benin har også hatt grensestrider med sin nordlige nabostat Burkina Faso.

De sosiale forholdene har bedret seg gjennom 2000-tallet på grunn av politiske tiltak for å bedre likestilling, folkehelsen og økonomien. Landet har slitt med barnearbeid og menneskehandel, men de har tatt viktige grep for å bli kvitt denne skadelige praksisen. Forekomsten av kjønnslemlestelse i Benin har sunket betydelig de siste tre tiår. I tillegg har landet visse helseutfordringer knyttet til malaria, hiv og andre smittsomme sykdommer som følge av dårlig sanitære forhold.

Benin ble medlem av FN 20. september 1960, og er også medlem av FNs særorganiasjoner.

Økonomi og handel

Til tross for økonomisk vekst de senere årene, er Benin et fattig land. Økonomien er hovedsakelig basert på jordbruk og internasjonal handel. Handelen med nabolandene er viktig, spesielt handelen med Nigeria. Benins eksport består særlig av bomull og andre jordbruksprodukter som palmeolje, kaffe og kakao. Benin er en av Afrikas største bomullprodusenter. Landbruket representerer om lag en tredel av verdiskapingen og hele inntektsgrunnlaget til rundt halvparten av befolkningen. Landbrukssektoren består i all hovedsak av småbruk, hvor bøndene både produserer for eget forbruk og produkter for salg.

Benin har begrensede naturressurser, men man finner blant annet kalkstein, gull og også noe olje der. Korrupsjon er utbredt, og innsats mot offentlig korrupsjon har vært en fanesak for flere presidenter. Benins økonomi er i stor grad avhengig av bistanden landet får fra verdenssamfunnet, hovedsakelig fra EU og Frankrike.

Økologiske fotavtrykk

9

0,9

jordkloder i Benin

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Benin ville vi trenge 0,9 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Innbyggere

13 712 828

mennesker i Benin

Se statistikk over befolkningstall i alle land