Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Sofia
Befolkning: Bulgarere 76,9 %, tyrkere 8 %, romani 4,4 %, andre og ukjent 10,7 % (inkluderer russere, armenere mfl.) (2011)
Språk: Bulgarsk (offisielt) 76,8 %, tyrkisk 8,2 %, romani 3,8 %, andre og uspesifisert 11,2 % (2011)
Religion: Ortodokse 59,4 %, muslimer 7,8 %, andre 29,1 %, ingen religion 3,7 % (2011)
Innbyggertall: 6 687 717 (2023)
Styreform: Parlamentarisk republikk
Areal: 111 000 km2
Myntenhet: Lev
BNI pr innbygger: 33 582 PPP$
Nasjonaldag: 3. mars

Geografi

Bulgaria ligger på den østre Balkanhalvøya. Landet grenser til elven Donau i nord og har kyst mot Svartehavet i øst. Bulgaria består av sletteområder og fjell. Omtrent en tredjedel av landet er dekket av skog. Store deler av Bulgaria har innlandsklima med varme somre og kalde vintre. I sør, og ved kysten ut mot Svartehavet, er klimaet mer typisk middelhavsklima. Her er vintrene mildere. Nedbørsmengden fordeler seg jevnt utover året. I nord, og i de mange fjellene, faller det snø om vinteren.

Luftforurensning fra industri, kloakkutslipp i elveløp og avskoging er blant landets største klimautfordringer. I tillegg skades skogen av luftforurensing og sur nedbør.

Historie

De første bevisene på menneskelig beboelse i området som i dag er Bulgaria stammer fra et sted mellom 100 000 og 40 000 år før vår tidsregning. Dette betyr at området har vært bebodd siden steinalderen. Navnet Bulgaria stammer fra bulgarerne, et rytterfolk som innvandret og tok kontroll over området på 600-tallet. Området ble etter hvert angrepet av det osmanske riket og innen 1396 hadde osmanerne erobret hele det bulgarske riket. De neste 500 årene var Bulgaria en tyrkisk provins. På 1800-tallet vokste nasjonal frihetsbevegelse frem, og med støtte fra Russland, oppnådde Bulgaria uavhengighet i 1878.

Starten av 1900-tallet var preget av konflikt og krig med nabolandene om hvilke territorier som tilhørte de ulike landene. Ved slutten av første verdenskrig hadde Bulgaria tapt flere landområder til Jugoslavia. Da andre verdenskrig brøt ut erklærte Bulgaria seg nøytralt, men fikk etter hvert hjelp av Tyskland til å gjenerobre sine tapte landområder. Dette førte til at Sovjetunionen erklærte krig mot Bulgaria og invaderte landet. I 1946 ble Bulgaria en folkerepublikk under sovjetisk styre. Det var først i 1990 at kommunistregimet ble avskaffet og samme år arrangerte Bulgaria de første frie, demokratiske valgene siden andre verdenskrig.

Samfunn og politikk

Bulgaria er i dag en parlamentarisk republikk med flerpartisystem. Bulgarias statsoverhode er presidenten. Presidenten velges ved direkte valg hvert femte år og kan kun gjenvelges en gang. Det er stemmeplikt i landet. Nasjonalforsamlingen har 240 medlemmer, og valg avholdes hvert fjerde år. Lederen for det største partiet i nasjonalforsamlingen er vanligvis den som blir utnevnt som statsminister av presidenten, og blir bedt om å danne regjering. Den reelle politiske makten ligger hos statsministeren og regjeringen.

Siden kommunistregimets fall har bulgarsk politikk vært preget av uro, og overgangen til markedsøkonomi har vært vanskelig for landet. Bulgaria ble medlem av NATO i 2004, og EU i 2007. Da bedret økonomien seg. Store utfordringer knyttet til korrupsjon, organisert kriminalitet og høy arbeidsledighet preger fortsatt samfunnet. EU har stilt strenge krav til forbedringer og har i perioder fryst den økonomiske hjelpen til landet. Levestandarden er forholdsvis lav, og fattigdom er utbredt. Situasjonen er særlig vanskelig for de som står utenfor arbeidsstyrken; pensjonister, arbeidsløse og funksjonshemmede. Landet har også et svært høyt antall gatebarn og barnehjemsbarn, og behandler romanifolk dårligere enn andre innbyggere.

Bulgaria ble medlem av FN 14. desember 1955, og er også medlem av FNs særorganisasjoner.

Økonomi og handel

Etter at kommunismen kollapset i 1991, begynte Bulgaria en smertefull og langsom overgang til markedsøkonomi. På 2000-tallet hadde mesteparten av industrien blitt privatisert og landet åpnet i større grad for internasjonal handel. Kommunismens fall hadde rasert landets økonomi, men innen 2004 steg økonomien til samme nivå som før fallet. Bulgaria er likevel at av de fattigste medlemslandene i EU.

Servicenæringen dominerer den bulgarske økonomien. Spesielt er det turisme og utenrikshandel som er viktige inntektskilder. Størstedelen av arbeidsstyrken jobber innenfor servicenæringen. Videre står industrien for omtrent en fjerdedel av av bruttonasjonalproduktet. Industrien domineres av tungindustri, med produksjon av maskineri og jern- og stålverk. Jordbruk, med produksjon av hovedsakelig kornvarer, frukt, grønt og bomull, er også en viktig inntektskilde for landet. En spesialitet er produksjon av roseolje. Bulgaria kontrollerer viktige handelsruter fra Europa til Asia og Midtøsten, og deres viktigste handelspartnere er Tyskland, Italia, Romania, Tyrkia og Russland. Omfattende korrupsjon og svart økonomi er de største hindrene for Bulgarias økonomiske utvikling.