[[suggestion]]
Burundi
Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Bujumbura

Etniske grupper

Hutu 85%, Tutsi 14%, Twa 1%

Språk

Kirundi (offisielt), fransk (offisielt), engelsk (offisielt), swahili,

Religion

Romersk-katolske 62.1%, protestanter 23.9%, muslimer 2.5%, andre 11,5% (2008)

Innbyggertall

10 864 000 (2017)

Styreform

Republikk

Areal

27 830 km2

Myntenhet

Dollar

BNI pr innbygger

778 PPP$

Nasjonaldag

1. Juli

Andre landsider

Geografi

Burundi ligger på det afrikanske høyplatået, og er en del av Riftdalen. Store deler av landet ligger på mellom 1500 og 2000 meter over havet. I sør er grensen mot Afrikas lengste og dypeste innsjø, Tanganyikasjøen.

Burundi er et av Afrikas tettest befolkede land. Det finnes for lite dyrkbart land fordelt på antall mennesker, noe som har ført til overbeite og utarming av jorda og at mye av landets grønne vekster og planter har blitt borte. I dag er det meste av landskapet menneskeskapt savanne.

Burundi sliter med jorderosjon og avskoging. Det lille som er igjen av skog i landet er konstant under press, og tropisk regnskog finnes kun i lavlandet i vest. Burundi har et tropisk klima, men i de høyereliggende delene av landet er temperaturene lavere. Landet danner vannskillet mellom Nilens og Kongos elvesystemer.

Ecoprint

0.3 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Burundi ville vi trenge 0.3 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

I Burundi tilhører 85 prosent av befolkningen den etniske gruppen hutuer, mens 14 prosent er tutsier. Etnisitet ble ikke særlig vektlagt før tyskerne og belgierne koloniserte landet mot slutten av 1800-tallet. Kolonimaktene favoriserte tutsiene, og styrket sin egen posisjon ved å sette ulike folkegrupper opp mot hverandre.

Etter selvstendigheten i 1962 kontrollerte tutsiene hæren, og overtok etterhvert makten. Hutuene organiserte seg i diverse motstandsgrupper, og klarte til slutt å få gjennomført landets første demokratiske valg i 1993. I dette valget ble hutuen Melchior Ndadaye valgt til president. Han ble imidlertid myrdet kort tid etterpå, noe som utløste et skred av voldshandlinger mot sivile tutsier. Tutsiene svarte med å drepe hundretusener av hutuer. Borgerkrigen som fulgte varte fra 1994 til 2005. Rundt 700 000 hutuer flyktet til Tanzania som følge av borgerkrigen. Etter borgerkrigen har Burundi beveget seg i retning av politisk stabilitet, og i mai 2008 ble regjeringen og den siste aktive opprørsgruppen, FNL, enige om å inngå våpenhvile. Myndighetene og FN har arbeidet for å avvæpne tusenvis av soldater og tidligere opprørere, så vel som å grunnlegge en ny nasjonalhær.

I 2005 kom det en ny grunnlov med mål om å skissere en rettferdig maktfordeling mellom hutu- og tutsidominerte grupper. Den tidligere grunnloven fra 1962 hadde favorisert tutsiene. Pierre Nkurunziza (hutu), ble valgt til president samme år som grunnloven tredde i kraft. Det ble uttrykt uro da Nkurunziza stilte til valg for en tredje periode, og vant i 2015. Siden valget har det vært frykt for en ny borgerkrig og nye massakrer i Burundi.

Samfunn og politikk

Den nye grunnloven fra 2005 slår fast at presidenten og de to visepresidentene skal ha ulik etnisk opprinnelse. I regjeringen og nasjonalforsamlingen skal man ha 60 prosent hutuer og 40 prosent tutsier. Tre seter i nasjonalforsamlingen skal også forbeholdes representanter fra landets urfolk, twa, som utgjør én prosent av befolkningen. 30 prosent av regjeringen skal bestå av kvinner. Ifølge den nye loven skal heller ingen etnisk gruppe utgjøre mer enn 50 prosent av hæren.

De fleste burundiere er avhengige av familien og landsbyen for sosial trygghet. Borgerkrigen førte til forferdelige livsvilkår for befolkningen. Over halvparten lever i ekstrem fattigdom, og to av tre regnes som underernærte. En sterk befolkningsvekst i tillegg til at folk som rømte under krigen kommer tilbake, har ført til mange konflikter rundt beiteområder. En rekke sykdommer er vanlige, som for eksempel malaria og tuberkulose. Burundi er også hardt rammet av AIDS-epidemien. FN regner med at rundt 120 000 barn er foreldreløse som en følge av sykdommen.

Økonomi og handel

Burundi sliter med ekstrem fattigdom, noe som skyldes borgerkrigen på 1990-tallet og at landet generelt har hatt mye politisk og sosial uro. Landet er svært avhengig av økonomisk bistand fra utlandet, og sliter med økende inflasjon.

Jordbruk står for omkring halvparten av landets BNP, men mye av jorda er utarmet. Kaffe utgjør 3/4 av all eksport til utlandet, og landets økonomi er derfor svært avhengig av kaffeprisene på verdensmarkedet. Til tross for problemene, har veksten i landets økonomi siden midten av 2000-tallet vært relativt positiv. Det er ventet at landet kan sitte på en del mineralressurser. Det letes blant annet etter olje, nikkel og kobber.

Burundi sliter med at landskapet er vanskelig framkommelig, at infrastrukturen er dårlig utbygd og at varene må fraktes over lange avstander. Det er langt fra jordbruksområdene til havnene langs Tanganyikasjøen. De siste årene har landet vært rammet av tørke og flom, noe som har ødelagt både avlinger og infrastruktur.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Burundi på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.