Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Santiago
Befolkning: Europeisk og europeisk-indiansk opprinnelse (mestis) 88,9 %, mapucher 9,1 %, aymara 0,7 %, andre urfolk 1 %, annet 0,3 % (2012)
Språk: Spansk (offisielt) 99,5 %, engelsk 10,2 %, ulike lokalspråk 1 %, andre 2,5 % (2012) (utgjør til sammen mer enn 100 % ettersom flere av innbyggerne snakker mer enn ett språk)
Religion: Katolikker 60 %, evangelisk kristne eller protestanter 18 %, ateister eller agnostikere 4 %, uspesifisert 17 % (2018)
Innbyggertall: 19 629 590 (2023)
Styreform: Demokratisk republikk
Areal: 756 700 km2
Myntenhet: Chilensk peso
BNI pr innbygger: 30 209 PPP$
Nasjonaldag: 18. september

Geografi

Chile er et langstrakt og smalt land, med en enorm kyst mot Stillehavet i vest. Det er over 4200 kilometer langt, og har store klimatiske variasjoner. I nord ligger verdens tørreste område – Atacamaørkenen. Klimaet sør i landet er svalt og regnfullt, og naturen ligner den man finner i de skandinaviske landene med granskog, fjorder, innsjøer og skjærgårdskyst. Klimaet i landet påvirkes også av Humboldtstrømmen som gjør innlandet varmere enn kystområdene, og fører med seg kald natt-tåke til steppelandene og ørkenene i nord.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har Chile hatt stor suksess innen lakseoppdrett. Dessverre har næringen hatt negativ effekt på miljøet. Utslipp av kjemikalier og næringsstoffer fra anleggene har blitt et stort problem for fauna på havbunnen og vannkvalitet. Et annet miljøproblem i Chile er omfattende skoghogst. Eksport av treprodukter er svært lønnsomt og derfor også svært utbredt. Skoghogst i kombinasjon med utslipp fra industrien og menneskelig forurensning forårsaker alvorlig luftforurensning i byene.

I 2010 ble Chile rammet av et kraftig jordskjelv som utløste en tsunami. Ødeleggelsene var store og over 450 mennesker mistet livet.

Historie

Med Andesfjellene som barrikade sørget naturen i lang tid selv for å isolere urfolk i Chile fra resten av verden. I 1540 ankom spanjolene og landet ble underlagt visekongedømmet Peru. Spanjolene møtte motstand fra urbefolkningen i området, men nådde i 1541 den fruktbare dalen i Chile og grunnla Santiago. Et århundre senere var urbefolkningen halvert på grunn av alle krigene mot spanjolene og sykdommene fra Europa. I 1818 ble Chile formelt selvstendig fra Spania, noe som ble begynnelsen på en lang demokratisk epoke. Med unntak av to perioder med anarki på 1830- og 1930-tallet, varte demokratiet helt til 1973.

Salvador Allende var den første marxistiske presidenten som ble valgt demokratisk, i 1970. Ved å nasjonalisere økonomien klarte Allende å øke lønninger og kjøpekraft, og minke arbeidsledigheten, men hans sosialistiske politikk skremte vekk investorer og kapital strømmet ut av landet. I 1973 gjennomførte Augusto Pinochet et statskupp med sikte på å knuse Allende sin marxistiske politikk. Perioden Pinochet satt ved makten var preget økonomisk vekst, men også grov undertrykkelse og strengt diktatur.

Etter store demonstrasjoner og flere opprør ble det avholdt demokratisk valg i 1989. Siden da har makten vekslet mellom to store partiallianser; Sentrum-venstrealliansen Concertación og Sentrum-høyrealliansen Chile Vamos. Den tidligere presidenten Sebastian Piñera vant valget i 2018 og brakte med seg en brennende misnøye hos den chilenske befolkningen. 2019 var preget av protester og demonstrasjoner, av både fredelig og voldelig slag. Demonstrantene krevde sosial og økonomisk rettferdighet, ettersom at Chile er en av de landene med høyest ulikhet i verden (i følge OECD). Oktober 2020 ble det holdt en folkeavstemning om ny grunnlov, og et overveldende flertall stemte for.

Samfunn og politikk

Chile er en demokratisk republikk der presidenten både er statsoverhode og regjeringssjef. Landet er en enhetsstat, men har 15 regioner og 346 kommuner. Den lovgivende makt er delt i to kamre, Senatet og Chamber of Deputies. Politikken domineres av de to fløyene fra vestre og høyre.

Chile rangeres ofte som et av de mest demokratiske og frie landene i Sør-Amerika. Politiske partier kan operere fritt, rettferdig demokratiske valg holdes jevnlig, og organisering- og forsamlingsfrihet respekteres. En korrupsjonsskandale innen den nasjonale politistyrken og landkonflikter med Mapuche-folket har skapt reaksjoner hos blant annet FN og menneskerettighetsaktivister, som har kritisert Chile for dette. Det pågår fortsatt etterforskning av personer som brøt menneskerettighetene under militærdiktaturet. Landet har gjennom historien hatt en politikk for å utrydde de av afrikansk avstamning som kom til landet under slaveri, selv om mange i landet har en form for afrikansk avstamning i dag. Først 8. april 2019 ga Chile juridisk anerkjennelse til det chilenske folket med afrikansk opprinnelse gjennom vedtakelsen av lov 21.151.

Under en folkeavstemning i september stemte et stort flertall nei over utkastet til en ny progressiv grunnlov. Utkastet innebar blant annet lovfestet rett til et sunt klima og miljø, og at Chile kunne bli en flernasjonal stat. De chilenske myndighetene er i gang med å endre utkastet.

Chile er ett av landene som grunnla FN i 1945. De er også medlem av FNs særorganisasjoner. Flere chilenere har også ledet diverse FN-organisasjoner. Juan Somavía var sjef for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) fra 1999 til 2012, og landets tidligere president Michelle Bachelet ledet UN Women i flere år og var FNs høykommissær for menneskerettigheter i perioden 2018 til 2022.

Økonomi og handel

Chiles økonomi er blant de mest stabile og konkurransedyktige i Latin-Amerika. Helt siden kolonitiden har Chiles økonomi i stor grad basert seg på eksport av råvarer fra jordbruk og gruvedrift. Kobber er den viktigste eksportvaren, og Chile har siden 1980-tallet vært verdens ledende kobberprodusent. De siste årene har likevel andre produkter overtatt deler av kobberets rolle. Varer som frukt, vin, tre og fisk er i dag viktige eksportvarer. Kina, USA, EU, Peru, Argentina og Brasil er landets viktigste handelspartnere.

Det tidligere militærregimet førte til at Chile fikk en relativt stor utenlandsgjeld. Gjelden minsket kraftig i takt med landets økonomiske vekst under 1990- og 2000-tallet. Den velholdte økonomien og reformer i finanssektoren førte til at Chile i 2010, som det første av de søramerikanske landene, ble godkjent som medlem i den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD. Tross god økonomi er arbeidsledigheten i landet høy, noe som blant annet kan forklares med at utvidelsen av gruvesektoren ikke skapte flere arbeidsplasser da det heller ble investert i avanserte teknologiske instrumenter.