Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Avarua
Befolkning: Maorier (polynesiere) 88 %, andre 12 % (2011)
Språk: Engelsk (offisielt) 86,4 %, Cookøy-maori (offisielt) 76,2 %, andre 8,3 % (2011)
Religion: Protestanter 62,8 %, romersk-katolske 17 %, mormonere 4,4 %, andre/uspesifisert 15,8 % (2011)
Innbyggertall: 17 044 (2023)
Styreform: Parlamentarisk demokrati innenfor et konstitusjonelt monarki
Areal: 230 km2
Myntenhet: Newzealandsk dollar
Nasjonaldag: 1. mandag i august

Geografi

Cookøyene kan deles inn i to klynger som ligger 3000 kilometer nordøst for New Zealand, mellom Amerikansk Samoa og Fransk Polynesia. De nordlige øyene er lavtliggende koralløyer, hvor det bor svært få. De sørlige øyene er bratte, fruktbare vulkanøyer. Her bor den største delen av befolkningen. Den største øya i den sørlige øygruppen er Rarotonga, hvor hovedstaden Avarua ligger. Øyene ble til som følge av vulkansk aktivitet. Klimaet er tropisk, med en regnperiode fra november til april.

I regnperioden er øyene utsatt for tropiske stormer, orkaner og sykloner. De store nedbørsmengdene medfører fare for oversvømmelser og jordskred. Øygruppen sliter med overfiske og ødeleggende fiskeriaktivitet. I 2017 dannet øygruppen et av verdens største marine verneområder, som dekker 1,9 millioner kvadratkilometer av Stillehavet. Det tilsvarer et område tre ganger så stort som Frankrike. Siden landarealet er så lite sliter landet med å kvitte seg med avfall på en bærekraftig måte som ikke skader miljøet.

Historie

De første som bosatte seg på Cookøyene var polynesierne som migrerte fra Tahiti på 500-tallet. Europeernes første dokumenterte kontakt med øygruppen kom 1000 år senere, i 1595 og 1606, da spanske og portugisiske skip passerte de nordlige øyene Pukapuka og Rakahanga. Den britiske oppdagelsesreisende sjømannen James Cook ankom øyene i 1773. Øyene fikk navnet etter ham. Fire tiår senere kom europeiske misjonærer for å forsøke omvende befolkningen til kristendom.

I 1858 ble kongedømmet Rarotonga grunnlagt. 30 år senere bestemte landet at de ville inngå en avtale med Storbritannia. Avtalen betydde at Cookøyene gav opp deler av sitt selvstyre i bytte mot beskyttelse fra Storbritannia. I 1901 ble Cookøyene tilegnet New Zealand. Det var først i 1965 at Cookøyene fikk selvstyre igjen, men fortsatte som en assosiert stat til New Zealand. Cookøyene kan, ifølge grunnloven, tre ut av samarbeidet om de selv vil. Cookøyene er fortsatt medlem av det britiske samveldet som samler Storbritannia og tidligere kolonier.

Samfunn og politikk

Cookøyene er en selvstyrt stat, men staten er assosiert med New Zealand. New Zealand er ansvarlig for øyenes militære forsvar og store deler av utenrikspolitikken. Innenrikspolitisk har Cookøyene fullstendig selvstyre. Den britiske monarken er øverste statsoverhode og har en stedfortreder på øyene. Det samme har New Zealands myndigheter. Den daglige politiske makten finnes i parlamentet. Parlamentet velges for fire år av gangen gjennom valg. Landet er ikke et fullverdig medlem av FN.

Folketallet har vært i sterk nedgang fordi mange innbyggere har flyttet til New Zealand og Australia på grunn av manglende jobbmuligheter på øyene. Beboerne på øyene er nemlig statsborgere av New Zealand og kan fritt bosette seg der.

Økonomi og handel

Cookøyenes økonomi er sårbar som følge av begrensede naturressurser, en minkende arbeidsstyrke, manglende infrastruktur og at landet ligger isolert fra andre handelspartnere. Mer enn en fjerdedel av befolkningen arbeider innen landbruk. Landets viktigste eksportartikler er kopra (kokosnøttens tørkede kjøtt), sitrusfrukter, og svarte perler. Den mest betydelige naturressursen er fisk. Nesten all eksport går til New Zealand.

Tre fjerdedeler av bruttonasjonalproduktet skapes innen tjenestenæringen. Turismen spiller en viktig rolle i økonomien. Både turisme og perleindustrien har til nå vært konsentrert om hovedøya Rarotonga og den nest største øya, Aitukaki. De ytre øyene har lite økonomisk aktivitet; mange flytter vekk derfra også fordi det finnes få mulige inntektskilder for beboerne.