Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Santo Domingo
Befolkning: Blandet europeisk og afrikansk avstamning 70,4 %, afrikansk avstamning 15,8 %, europeisk avstamning 13,5 %, annet 0,3 % (2014 est.)
Språk: Spansk (offisielt)
Religion: Kristne (mest katolske) 66,6 %, andre 33,4 % (2018 est.)
Innbyggertall: 11 332 972 (2023)
Areal: 48 670 km2
Myntenhet: Dominikansk peso
BNI pr innbygger: 22 834 PPP$
Nasjonaldag: 27. februar

Geografi

Den dominikanske republikk er rikt på fjell og skog. Landet utgjør to tredeler av øya Hispaniola. Den vestlige tredelen ligger Haiti. Fire fjellkjeder skjærer gjennom landet fra øst til vest, og mellom fjellene er det fruktbare daler og sletter. Landets hovedfjellkjede, Cordillera Central deler landet i to, og dalene som ligger mellom Cordillera Central og landets nordlige fjellkjede er særlig kjent for sin fruktbarhet.

Klimaet i landet er tropisk, noe som vil si at det er varmt og fuktig. Problemer med matjord som forsvinner, avskoging og vannforsyning er blant landets miljøproblemer. Landet ligger også midt i et område som er svært utsatt for orkaner, særlig i perioden fra juni til oktober.

Historie

Før øya Hispaniola ble kolonisert av Kristoffer Columbus (sendt av Spania) i 1492, bodde om lag en halv million arawak-talende Taino-folk på øya. Urbefolkningen ble raskt utryddet gjennom krigføring, tvangsarbeid og innføringen av europeiske sykdommer. I 1697 overga Spania den vestlige delen av øya, som senere ble Haiti, til Frankrike.

I 1821 ble den østlige delen av Hispaniola invadert av det da selvstendige Haiti, og det spanske overherredømme ble avskaffet. Lokalbefolkningen i øst løsrev seg fra Haiti i 1844 og etablerte Den dominikanske republikk. USA erobret over Den dominikanske republikk i 1916. I 1924 kom general Rafael Trujillo til makten, med støtte fra USA. Trujillo innførte et hensynsløst diktatur frem til han ble myrdet i 1961, også det med støtte fra USA.

I februar 1963 ble landets første demokratiske president valgt, men den venstreorienterte presidenten ble styrtet september samme år. I 1965 invaderte USA på nytt. De amerikanske troppene forlot landet da Joaquin Belaguer ble president i 1966. Belaguer-regimet undertrykte menneskerettighetene, og forfulgte og drepte opposisjonelle. Mot slutten av 1970-tallet tok landet viktige steg mot et demokratisk styre, og militærets makt ble mindre.

Samfunn og politikk

I dag er Den dominikanske republikk et demokrati med maktfordeling mellom en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt. Presidenten har mye makt og er både stats- og regjeringssjef. Han utnevner regjeringen, iverksetter lover som kongressen har vedtatt, og er øverstkommanderende for forsvaret. Presidenten og visepresidenten velges samtidig, for en periode på fire år av gangen. Det finnes ingen grenser for hvor mange perioder en president kan sitte.

Landet sliter med korrupsjon og svak tillit til myndighetene. Den dominikanske republikk har blitt et knutepunkt for narkotikasmugling fra Sør-Amerika til USA, noe som igjen har ført med seg problemer som menneskehandel, vold og organisert kriminalitet.

Forholdet til nabolandet Haiti er anspent, og flere innvandrere fra Haiti blir i Den dominikanske republikk utsatt for diskriminering og overgrep. Flere hundre tusen haitiere er født i Den dominikanske republikk, men er i praksis statsløse. Mange av dem lever under slaveliknende forhold i landets sukkerproduksjon. FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert landets behandling av de haitiske innbyggerne i landet.

Økonomi og handel

Den dominikanske republikk er blant Karibias fattigste land. Det er stor arbeidsløshet og arbeidsutvandringen er høy. Flere dominikanere som jobber i utlandet sender penger til familie i hjemlandet. Tidligere jobbet flesteparten av befolkningen innenfor landbruk, men i dag har servicesektoren overtatt som største arbeidsgiver.

USA er landets viktigste handelspartner. De viktigste eksportvarene har lenge vært sukker, tobakk, kaffe og kakao. Tidligere lå det store inntekter i disse varene, men svekkede markeder og fallende sukkerpriser har etter 1980 svekket landets økonomi og landbruksproduksjonen har mistet mye av sin betydning. Turistnæringen er i sterk vekst, og har i dag blitt en viktig inntektskilde for landet.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2020/21 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Den dominikanske republikk er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer informasjon om FN-rollespillet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Den dominikanske republikk har et særlig nært forhold til USA. Etter å ha brutt kontakten med Taiwan i 2018, var landet i stand til å normalisere sine forbindelser med Kina.

Tips

Som de fleste andre landene i Sikkerhetsrådet, er Den dominikanske republikk bekymret for at atomavtalen med Iran skal bli ødelagt som følge av at USA har trukket seg ut. Landet uttrykker også sterk bekymring for at Irans virksomhet den siste tiden har beveget seg stadig lenger vekk fra kravene som stilles i atomavtalen. Den dominikanske republikk har oppfordret Iran på det sterkeste til å unngå all provokasjon og ytterligere undergraving av avtalen. Landet er redd for følgene av en mulig væpnet konflikt mellom USA og Iran, og for at konflikten kan ramme skipstrafikken og oljetransporten gjennom Den persiske gulf.

Den dominikanske republikk er medlem av den atomvåpenfrie sonen i Latin-Amerika, og tar til orde for at det snarest opprettes en atomvåpenfri sone også i Midtøsten.

I et innlegg om nedrustning i Sikkerhetsrådet i februar 2020, uttrykte Den dominikanske republikk sterk støtte til Ikkespredningsavtalen og til atomavtalen med Iran. Til tross for sistnevnte avtales usikre skjebne videre, er Iran-avtalen et positivt eksempel på at internasjonalt samarbeid om ikke-spredning av atomvåpen virker. Avtalen med Iran bør inspirere også atomvåpenstatene til å øke sin innsats for nedrustning – den delen av Ikkespredningsavtalen som har sett minst fremgang til nå.

I innlegget i Sikkerhetsrådet presiserte Den dominikanske republikk at de selv har undertegnet Forbudstraktaten mot atomvåpen fra 2017 for å skape fortgang i arbeidet for en atomvåpenfri verden. De mener traktaten utfyller og forsterker Ikkespredningsavtalen. Konsekvensene for natur og menneskeliv på jorden som følge av mulig bruk av atomvåpen, er så store at det ikke kan rettferdiggjøres at noen stat overhode er i besittelse av slike våpen.

Den dominikanske republikk uttrykte også bekymring for at eksisterende avtaler om atomnedrustning mellom stormaktene nå ser ut til å bli svekket eller forlatt, og pekte på faren for et nytt rustningskappløp som følge av at atomvåpenstatene starter stadig flere programmer for å fornye og modernisere sine våpen.

Som et fattig land, ser Den dominikanske republikk også den klare koblingen som finnes mellom atomnedrustning og utvikling. Landet mener det er umoralsk å bruke store pengesummer på ny våpenteknologi, når det fremdeles er en skrikende mangel på penger i verden til dekning av menneskelige grunnbehov.