[[suggestion]]
Fiji

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Suva

Etniske grupper

Itaukeier 56,8%, indere 37,5%, rotumanere 1,2% (2007)

Språk

Engelsk, Fijiansk

Religion

Kristne 64.5%, hinduister 27,9%, muslimer 6,3%, sikher 0,3%,(2007)

Innbyggertall

926 276 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

18 274 km2

Myntenhet

Fijiansk dollar

BNI pr innbygger

9 110 PPP$

Nasjonaldag

10. oktober

Andre landsider

Geografi

Fiji er en øygruppe med over 300 øyer, hvor litt over 100 er permanent bebodde. Landet er den mest folkerike av øystatene i Stillehavet. De største øyene er av vulkansk opprinnelse, mens mange av de mindre er flate koralløyer (atoller) som er hevet opp fra havet. Fiji har et tropisk havklima med mye regn. Den sørøstlige passatvinden modererer den fuktige varmen og holder temperaturen stabil.

Fiji er ekstremt sårbart for klimaendringer, og engasjerer seg derfor sterkt i den globale kampen mot dem. Mange av øyene ligger få meter over havet og står i fare for å forsvinne når havnivået stiger. Fordi atollene er flate, kan en liten havstigning føre til at store arealer forsvinner under vann. I tillegg trenger saltvannet ned i grunnen og ødelegger fruktbart land og grunnvann. Klimaendringene fører også til mer ekstremvær, og Fiji har de siste årene opplevd mer tørke, samt flere orkaner og sykloner. Høyere havtemperatur truer korallrevene rundt øyene, for en økning på bare én grad er nok til at korallene dør. Dermed mister mange fisker sitt leveområde, og menneskene et viktig næringsgrunnlag.

Earth Earth Ecoprint

2.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Fiji ville vi trenge 2.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Fijis opprinnelige befolkning kom fra nordligere øyer i Melanesia for over 3 500 år siden, og kalles itaukeier. På slutten av 1700-tallet startet europeere å forhandle med befolkningen, og tømte nesten øyene for sandeltre, i bytte mot ildvåpen. Handelen med europeerne førte til flere stammekriger på 1800-tallet. Disse krigene førte til at Bau-kongedømmet vokste, til hele Fiji var forent i en kort periode fra 1871-74. Etter dette var landet britisk koloni helt til 1970.

Etnisk konflikt mellom itaukeier og indere har preget politikken i landet. Inderne kom til øyene som plantasjearbeidere under den tidlige kolonitiden. Siden uavhengigheten har det itaukeiske partiet Alliance Party regjert, helt til de tapte valget i 1987. Indere fikk da for første gang flertall i parlamentet, men styret ble straks styrtet ved et militærkupp. Etter dette emigrerte mange indere.

Siden dette har det vært tre andre militærkupp, det siste i 2006. Etter seks år med militærdiktatur ble Fiji tvunget til å demokratisere regimet. Likevel ble det lovfestet at militæret ikke kunne straffes for menneskerettighetsbruddene de begikk. Det første demokratiske valget på åtte år ble gjennomført i 2014, og partiet «Fiji først» vant med et solid flertall. Partiet vant også i 2018.

Samfunn og politikk

Fiji er en demokratisk republikk med president og statsminister, der statsministeren har den reelle makten. Landet har hatt fire ulike grunnlover siden 1970, og den siste ble vedtatt i 2013.

Fijis politikk er preget av etniske skillelinjer mellom innfødte itaukeier og indere. Førstnevnte sitter med makten og er i flertall, og det er liten sannsynlighet for at inderne får politisk innflytelse. Militæret har mye politisk makt, og lederne for de tre store politiske partiene har bakgrunn fra militæret. I tillegg er korrupsjon et stort problem i politiet.

I forhold til landets størrelse har Fiji svært høy deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner. Dette har tidligere blitt kritisert av Australia og New Zealand på grunn av militærdiktaturet i landet, og siden 2007 har FN ikke latt Fiji sende flere tropper.

Fiji er et av de mest velutviklede samfunnene blant de små øystatene i Stillehavet, men den politiske uroen førte til at fattigdom og arbeidsløshet spredde seg i alle folkegrupper og i alle regioner. Mange har flyttet til slumområdene utenfor de store byene. Etter at Fiji ble et demokrati i 2014, har flere kommet i arbeid. Øyene har en ung befolkning; nesten en tredel er under 15 år.

Økonomi og handel

Turisme og eksport av sukker er Fijis viktigste næringer. Turistindustrien utgjør ca. 30 prosent av BNP og sysselsetter flest.

I 2017 besøkte nesten 850 000 turister Fiji, som utgjør like mange som det bor der. Turistindustrien opplevde en brå nedgang etter den politiske turbulensen i 2009, men siden Fiji ble demokratisk har besøkstallene passert tidligere rekorder, og utgjør den desidert viktigste sektoren.

Landbruk og fiske bidro med 15 prosent av BNP og sysselsatte rundt 40 prosent av arbeidskraften.

Fiji har også naturressurser, og mineraler som gull, sølv og kobber er viktige for økonomien. I tillegg er flaskevann den nest største eksportvaren etter sukker, men staten tjener ikke like mye penger på vannet fordi det ikke skattlegges i særlig grad.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Fiji på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet