Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Paris
Befolkning: På fastlandet er de fleste keltere og latinske. Det finnes også mange teutoniske, slaviske, eller nordafrikanske (algeriske, marokkanske, tunisiske), indokinesiske og baskiske minoriteter. I de oversjøiske regionene og samfunnene er de fleste av afrikansk avstamning, europeisk avstamning, eller en blanding av flere bakgrunner. Her finnes det også mange mennesker av østindisk, kinesisk, og urbefolkning/indianer-avstamning.
Religion: Romersk-katolske 47 %, muslimer 4 %, protestanter 2 %, buddhister 2 %, ortodokse 1 %, jødiske 1 %, ikke-religiøse 33 %, uspesifiserte 9 %. NB: Frankrike opprettholder en tradisjon for sekularisme og har ikke offisielt samlet inn data om religiøs tilhørighet siden folketellingen i 1872. Statistikken kan derfor være unøyaktig
Innbyggertall: 64 756 584 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 549 087 km²
Myntenhet: Euro
BNI pr innbygger: 55 493 PPP$
Nasjonaldag: 14. juli

Geografi

Frankrike er et land i Vest-Europa, som strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen og fra Rhinen til Atlanterhavet. Det grenser til Storbritannia, Belgia, Luxembourg, Tyskland, Sveits, Italia, Monaco, Andorra og Spania.

Inkludert Korsika, som er en middelhavsøy, dekker Frankrikes «fastland» et areal på 551 695 kvadratkilometer. Dette området kalles gjerne «la Métropole», eller «France métropolitaine». Fastlandet har en sekskantet form som har gitt Frankrike det franske kallenavnet l'hexagone («sekskanten»).

Landet har også en samling øyer og territorier i Nord-Amerika, Karibia, Sør-Amerika, det vestre og søndre Indiahavet, Stillehavet og Antarktis. Det betyr at Den franske republikken deler også landegrenser med Brasil, Surinam og Nederland.

Fastlandet kan deles inn i tre geologiske hovedregioner: lavlandsområdene i nordvest, høylandsområdet Massif Central i sør, og fjellkjedene Pyreneene og Alpene i sørvest og sørøst. Landskapet gjennomskjæres av de store elvene Rhône, Loire og Seinen. Disse har vært viktige transportveier i mange århundrer. Kystene mot Atlanterhavet og Middelhavet består av klipper og langstrakte sandstrender, og har mange havner hvor det har vokst fram store handelsbyer. Fastlandet har et mildt, fuktig klima med små årlige temperatursvingninger i de vestlige og nordlige landsdelene. Nord i landet er klimaet typisk nordatlantisk, med mye nedbør hele året. Lenger sør i landet er det mer middelhavsklima, med mindre nedbør og varmere somrer.

Etter mange års uregulerte utslipp fra industrien, er store deler av drikkevannskildene i landet tungt forurenset. Utslippene har også ført til sur nedbør og nedsatt luftkvalitet i de større byene. Frankrike er blant landene i verden som slipper ut mest CO2, men miljøarbeidet har det siste tiåret gjort store fremskritt. Franske myndigheter har nå – i samsvar med Paris-avtalen – lovet å kutte klimagassutslipp med 1,5 % årlig.

Frankrike er inndelt i 18 regioner og 101 departementer. 13 av disse ligger i Europa, og fem ligger i andre deler av verden.

I forbindelse med Frankrikes grunnlov fra 1946, ble de franske koloniene Guadeloupe (som i en kort periode fra 1813 til 1814 var svensk), og Martinique i Karibia, Fransk Guyana i Sør-Amerika og Réunion i Indiahavet «oversjøiske departementer». I 2003 fikk de i tillegg status som regioner. I 2011 fikk Mayotte samme status. Alle de oversjøiske regionene har tropisk klima, men varierende regnsesonger og temperaturforandringer ettersom de ligger i vidt forskjellige steder i verden.

Foruten de 18 regionene består den franske republikken av de oversjøiske samfunnene Fransk Polynesia, Saint-Barthélemy, Saint-Martin (som er delt mellom Nederland og Frankrike), Saint-Pierre og Miquelon og Wallis- og Futunaøyene, de to oversjøiske territoriene Îles éparses i Indiahavet og De franske sørterritorier, og Ny-Caledonia – som har særstatus. Ny-Caledonia tilhører Frankrike, men har omfattende indre selvstyre. Siden 1986 har FNs komité for avkolonisering inkludert Ny-Caledonia på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.

Historie

For mange franskmenn begynner historien til landet deres med gallerne; et keltisk folk som rundt 1 000 år fvt. migrerte over Rhinen og til området vi i dag kjenner som Frankrike. Området de bodde på ble innlemmet i Romerriket 50 år fvt. Etter Romerrikets fall på 400-tallet overtok frankerne makten i området. Dette ledet fram til Det frankiske imperiet under Karl den store på 800-tallet. Imperiet ble delt opp mot slutten av 900-tallet, og Frankrike ble delt opp i flere mindre kongedømmer som lå i konstant strid med hverandre. I flere hundre år var det et klart skille mellom de sørlige og nordlige områdene. Først etter Hundreårskrigen mot England (1337-1453) ble Frankrike samlet som en, mer eller mindre, enhetlig stat.

Etter reformasjonen på 1500-tallet ble landet kastet ut i mange religionskriger, som ble avløst av den franske revolusjonen i 1789 der titusener av mennesker ble drept. Revolusjonens ideer om frihet, likhet og brorskap påvirket hele Europa og fikk globale ringvirkninger. Få år senere utnevnte Napoleon seg selv til keiser over Frankrike.

Ett av Napoleons første – og trolig viktigste – slag, som altfor få lærer på skolen, er Den haitiske revolusjonen (La révolution haïtienne eller guerre de l'indépendance), som var en vellykket oppstand av selvfrigjorte mennesker i slaveri mot det franske kolonistyret i Saint-Domingue, som nå er landet Haiti. Opprøret begynte 22. august 1791 og endte i 1804 med den tidligere koloniens uavhengighet. Den 18. november 1803 konfronterte og beseiret urbefolkningshæren i Saint-Domingue (Haiti), ledet av Jean-Jacques Dessalines, den franske ekspedisjonshæren til Napoleon. På den tiden var Napoleon Europas «regjerende herre», og dette avgjørende øyeblikket viste at hæren hans ikke var i stand til å motstå innsatsen til et folk som var fast bestemt på å gripe deres frihet.

Dessverre har Haiti måttet lide på grunn av de vant i revolusjonen mot Frankrike. To tiår senere, kom franske krigsskip tilbake og truet et folk som hadde betalt for sin frihet med blod, og stilte et ultimatum: Betal igjen, i svimlende mengder med kalde harde kontanter, eller forbered dere på krig.

I generasjoner har etterkommerne av de i slaveri betalt etterkommerne til sine tidligere slaveherrer og slavehandlere med penger som kunne vært brukt til å bygge skoler, veier, klinikker eller en levende økonomi. The Times anslår at prisen Haiti har måttet «betale tilbake» til Frankrike for sin frihet, i løpet av 64 år, er på rundt 560 millioner dollar i dag, eller over 6 milliarder kroner. Dette har ført til at Haiti har hatt begrensede økonomiske muligheter siden.

Napoleon førte også en rekke kriger mot andre europeiske makter, og hans endelige nederlag var ved slaget ved Waterloo i 1815.

Under en ny revolusjon i 1870 ble monarkiet avskaffet. Samtidig ble det innført store sosiale reformer, og Frankrike ble en ledende industrimakt med flere kolonier, spesielt i Afrika. Landet deltok på den seirende siden i begge verdenskrigene, selv om de menneskelige og økonomiske tapene var store. I etterkrigstiden har Frankrike forblitt et viktig land i både europeisk og internasjonal politikk.

Man ser også mer og mer at mange land som tidligere var kolonier i dag vil ha mindre med Frankrike å gjøre, grunnet en komplisert historie, «urettferdig» innblanding og innflytelse i nasjonal politikk. Frankrike ofte kritisert for sitt «kvelertak» på Afrikas økonomi.

Samfunn og politikk

Frankrike har et semipresidentstyre, som er en blanding av presidentstyre og parlamentarisme. Presidenten er statsoverhode og styrer mye av regjeringens politikk, i tillegg til at han kan utnevne og kaste regjeringen. Parlamentet kan også kaste regjeringen, men ikke presidenten, som er direkte valgt av folket. Presidentvalg avholdes hvert femte år.

Fransk politikk har lenge vært preget av moderate høyre- og venstreallianser, som bytter på å ha president- og regjeringsmakten. De siste årene har dette endret seg. De to hovedmotstanderne ved valgene i 2017 og 2022 var ikke de tradisjonelle partiene, men ytre-høyrepartiet Nasjonal Samling (tidligere Nasjonal Front) og et nytt sentrumsparti, La République en Marche, med Emmanuel Macron i spissen. Macron vant valget i 2017 og ble gjenvalgt i 2022.

Macrons seier i presidentvalget har hatt konsekvenser for den franske politikken. I håp om å gjøre opposisjonspartiene mindre truende under valget, har Macron presset dem ut til ytterpunktene av den politiske aksen. Det har ført til at velgere tyr til ekstremistiske partier for å ytre sin misnøye med Macrons styre, og skapt økt polarisering i folket og politikken.

Statsapparatet i Frankrike har tradisjonelt hatt en sterk rolle, og offentlig sektor er svært stor. Dette er dyrt for staten, men fører også til at Frankrike har et av verdens beste helsevesen. Landet har en av Europas største innvandrerbefolkninger, og i flere av de større byene sliter myndighetene med integrering. Terrorangrep i 2015 og 2016 har styrket myndighetenes overvåking av befolkningen, noe flere menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert. Høyreekstreme ideologier, fremmedfrykt og økt fiendtlighet mot muslimske og jødiske grupper, har økt de siste årene. Rasisme er utbredt i Frankrike, selv i dag.

Frankrike var en av grunnleggerne av FN (med fast plass i FNs sikkerhetsråd), og er medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner og forsvarsalliansen NATO. Frankrike var også en av grunnleggerne av EU.

Økonomi og handel

Frankrike er en av verdens største økonomier. Tradisjonelle industrier som tekstilproduksjon og stålutvinning har de siste årene veket plass for høyteknologi, dataindustri og romteknologi. I tillegg utgjør turisme en vesentlig del av økonomien. Frankrike er et betydelig turistland, hvor særlig Paris, Alpene, Rivieraen og Pyreneene tiltrekker seg turisttrafikk.

Et variert jordbruk gjør Frankrike til en av verdens største eksportører av landbruksvarer. Landet er verdens største eksportør av vin, og blant de største eksportørene av hvete, bygg og sukkerbeter. Frankrike er også selvforsynt med de fleste landbruksprodukter, med unntak av tropiske vekster. De viktigste importvarene er maskiner og transportutstyr, råvarer og halvfabrikata.

Likevel har Frankrike slitt økonomisk siden starten av 2010-tallet. Etter finans- og eurokrisen har den økonomiske veksten stagnert, mens arbeidsledigheten har økt. Et svært regulert arbeidsmarked blir av noen ansett som en årsak. Derfor har regjeringer siste årene satset på å deregulere arbeidsmarkedet og prøvd å gjøre økonomien mer konkurransedyktig, særlig under president Macron. Frankrike ble også spesielt hardt rammet under koronapandemien, som førte til at flere hundretusen mennesker mistet jobben.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). Frankrike er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Frankrike er et viktig medlem i både NATO og EU, og støtter disse institusjonenes felles politikk på mange områder. Sånn sett er USA, Storbritannia og EU-landene nære allierte for Frankrike. Til tross for dette, er ikke Frankrike redd for å gå sine egne veier hvis landet føler behov for det.   

Forholdet til Russland har forverret seg etter Russlands invasjon av Ukraina, og Frankrike står sammen med resten av EU når det gjelder reaksjoner mot Russland som følge av dette.    

I Afrika er Frankrike spesielt opptatt av land som tidligere var franske kolonier, slik som Mali har vært. Dette er ikke alltid så populært i disse landene, selv om nære relasjoner med disse landene vurderes å være i Frankrikes interesser.

Tips 

Frankrike avsluttet i 2022 de fransk-ledede militæroperasjonene Barkhane og Takuba, og trakk sine styrker ut av Mali. Frankrike har vært opptatt av at opprørsgruppene i Mali må bekjempes militært, som en krig mot terrorisme, spesielt da de selv ledet disse operasjonene. Senere har Frankrike i større grad vektlagt viktigheten av å finne politiske løsninger på konflikten, inkludert å forbedre statsforvaltningen og grunnleggende tjenester til befolkningen.

Selv om Frankrike har trukket sitt militære bidrag ut av Mali, fortsetter de å gi nød- og utviklingshjelp til landet, og har deltatt med soldater i FN-styrken MINUSMA, som ble avsluttet i 2023.

Frankrike er meget kritisk til at Mali har invitert russiske leiesoldater fra det private selskapet Wagner til å støtte den maliske hæren i kampen mot opprørsgrupper. Frankrike viser til avsløringer om at regjeringshæren og Wagner-gruppen har begått grove menneskerettighetsbrudd i Mali, og har skyld i at mange sivile er brutalt drept. Frankrike krever at de skyldige må stilles til ansvar. Den franske kritikken må ses i sammenheng med at myndighetene i Mali har blitt veldig kritiske til Frankrike, og valgt Russland fremfor Frankrike som sin nærmeste allierte i kampen mot opprørerne.

Frankrike vil bruke møtet i Sikkerhetsrådet til å kreve at befolkningen i Mali får oppfylt sine grunnlovfestede demokratiske rettigheter. Myndighetene som tok makten ved kupp, må gjennomføre et fritt og rettferdig valg så snart som overhodet mulig. Frankrike støtter opp om løftet som overgangsregjeringen har gitt om å avholde valg i 2024, og forsikrer om at de vil følge dette nøye opp.

Frankrike mener at FN bør ha en rolle som valgobservatører, at Sikkerhetsrådet bør stille seg bak et slikt politisk oppdrag, og at medlemslandene bør bidra med ressurser for økt sikkerhet rundt valget. Frankrike er åpen for at Sikkerhetsrådet bør true med å innføre sanksjoner mot Mali, hvis myndighetene i Mali nekter å samarbeide.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.