Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Guatemala by
Befolkning: Mestis (en blanding av spansk og urbefolkning) 56 %, maya 41,7 %, Xinca (urbefolkning, ikke-maya) 1, 8%, av afrikansk avstamning 0,2 %, garifuna (blanding vest- og sentral afrikansk, karibisk urbefolkning og arawak) 0, 1 %, andre 0, 2 % (2018)
Sprog: Spansk (offisielt) 69,9 %, maya språk 29,7 % (k'iche 7, 8 %, q'eqchi 8,3 %, mam 4,4 %, kaqchikel 3 %, q'anjob'al 1,2 %, poqomchi 1 %, andre 4 %) andre 0, 4 % (inkludert xinca og garifuna) (2018). Guatemala har også 23 offisielt anerkjente lokalspråk, inkludert 21 mayaspråk, xinca og garifuna
Religion: Romersk-katolske 41,7 %, protestanter 38,8 %, andre 2,7 %, ateister 0,1 %, ingen 13,8 %, uspesifisert 2,9 % (2018)
Innbyggertall: 18 092 026 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 108 890 km2
Myntenhet: Quetzal
BNI per innbygger: 10 818 PPP$
Nasjonaldag: 15. september

Geografi

Guatemala er et land med mye skog og regnskog. Det strekker seg fra Stillehavet i sør og over til Karibiske hav i øst, med et stort høylandsplatå på midten. To fjellkjeder preger landets topografi – Sierra Madre i sør og Altos Chuchmatanes i nord. Sierra Madre har 33 vulkaner, hvorav tre er aktive. Her finnes også Mellom-Amerikas høyeste topp, Tajumulco, på 4 220 moh. Langs Stillehavskysten er det store fruktbare sletter. Nord i landet er det lavlandsområder med regnskog og gressletter. Klimaet varierer stort mellom landets forskjellige områder. Langs kystene og i nord er det tropisk klima, og langs den karibiske kysten er det mye nedbør året rundt. I det sentrale høylandet er det kjøligere.

Avskoging og hogst av regnskogen er et stort miljøproblem i Guatemala. Konsekvensene innebærer jorderosjon og at landets biologiske mangfold er truet. Vannforurensing er også et omfattende problem, og på landsbygda mangler en stor del av befolkningen tilgang til rent drikkevann. Guatemala er regelmessig utsatt for jordskjelv. I 1976 ble hovedstaden Guatemala by rammet av et stort jordskjelv som krevde opp mot 30 000 menneskeliv.

Historie

Det er spor etter menneskelig aktivitet i Guatemala fra 12 000 fvt. De første bofaste samfunnene er datert til rundt 2000 fvt. Ut fra disse samfunnene vokste mayakulturen frem, og ble den største av de gamle mellomamerikanske kulturene. På sin storhetstid, mellom år 300-900, utviklet de avansert matematikk, arkitektur, tidsregning og bygde storslåtte tempelbyer.

Da spanjolene ankom området på 1520-tallet, døde mange mayafolk av nye sykdommer europeerne brakte med seg. De overlevende ble kolonisert av det spanske militæret. Frem til området oppnådde selvstendighet i 1821, ble urbefolkningen brutalt undertrykt. Etter selvstendigheten ble Guatemala først en del av det meksikanske imperiet, deretter del av den sentralamerikanske unionen før de ble en selvstendig republikk i 1838.

Etter hvert fikk USA stor innflytelse i landet gjennom store plantasjer, som var Guatemalas viktigste inntektskilde. I 1954 ble regjeringen styrtet av en USA-støttet opprørsbevegelse. I 1961 innledet et voldelig opprør en 36 år lang borgerkrig, der over 200 000 mennesker døde. En fredsavtale ble inngått i 1996, men landet har siden vært preget av store politiske omveltninger.

Samfunn og politikk

Guatemala er en republikk der presidenten både er statssjef og regjeringssjef. Grunnloven garanterer folkets rettigheter, men løftet om sterkere beskyttelse av urbefolkningen, fra fredsavtalen i 1996, har ennå ikke kommet. Det samme gjelder løftet om å redusere militærets makt. Voldskulturen som sitter igjen fra kolonitiden er et stort problem i Guatemala; gjeng- og narkotikakriminalitet er utbredt. Valg foregår under relativt ryddige forhold, men korrupsjon kan være et problem.

Guatemalas samfunn er sterk preget av store økonomiske og sosiale forskjeller. Underernæring blant barn er svært utbredt, og nå blir flere og flere overvektige og lider av fedme, siden et sunt kosthold er dyrt i landet.

Menneskerettighetsbrudd er et problem i landet. Overgrep mot menneskerettighetsforkjempere og sosiale ledere har økt de siste årene. Rettighetene til minoriteter og LHBTI+-personer er ikke lovbestemt, og landets urbefolkning blir ofte undertrykt. Urbefolkningen utgjør også størstedelen av landets fattigste befolkning. Kvinner er underrepresentert i arbeidsmarkedet og i politikken. Guatemala er et av de høyest rangerte landene når det gjelder død som følge av vold mot kvinner.

Guatemala var en av grunnleggerne av FN, og er medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner, samt regionale organisasjoner som Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

Økonomi og handel

I Guatemala er det stor økonomisk forskjell mellom fattig og rik. Nesten 60 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Jordbruk var lenge den viktigste næringen i landet, og det er fortsatt mange som jobber i denne sektoren. Siden årtusenskiftet har imidlertid tjenestesektoren tatt over som landets viktigste inntektskilde. Herfra kommer over halvparten av landets samlede inntekt.

Guatemala har en sterk økonomi sammenlignet med andre mellomamerikanske land. Økonomisk utvikling hemmes imidlertid av dårlig infrastruktur, kriminalitet og et lavt utdanningsnivå. USA er den viktigste handelspartneren, men Guatemala handler også mye med nabolandene. Økonomien fikk en knekk på grunn av den globale finanskrisen fra 2008. Situasjonen forverret seg året etter da det var tørke, og landet måtte få utenlandsk bistand for å hindre hungersnød. Siden 2010 har økonomien hatt en oppgang, selv om Guatemala var et av landene som ble hardest rammet av covid-19-krisen, som førte til en betydelig nedgang i BNP og internasjonal handel i 2020.