[[suggestion]]
Guyana

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Georgetown

Etniske grupper

Indisk opprinnelse 39,8%, afrikansk opprinnelse 29,3%, blanding 19,9%, urfolk (amerindianere) 10,5%, andre 0,5% (inkludert portugisere, kinesere og europeisk opprinnelse)

Språk

Engelsk (offisielt), guyanesisk kreolsk, amerindiansk (inkludert karibiske og arawak språk) indiske språk (inkludert karibisk hindustani, en dialekt av hindi), kinesisk (2014)

Religion

Protestanter 34,8% (ulike), hindu 24,8%, romersk katolske 7,1%, muslimer 6,8%, jehovas vitner 1,3%, rastafari 0,5%, andre kristne 20,8%, andre/ingen 4% (2012)

Innbyggertall

782 225 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

214 970 Km2

Myntenhet

Dollar

BNI pr innbygger

7 836 PPP$

Nasjonaldag

23. februar

Andre landsider

Geografi

Rundt 80 prosent av Guyana er dekket av regnskog med et spesielt stort biologisk mangfold. Nesten 25 prosent av verdens regnskog ligger på Guyana-platået i nordøstlige Amazonas (som deles mellom landene Brasil, Surinam, Fransk Guyana og Guyana). Naturen ved atlanterhavskysten i nord er preget av en smal og fruktbar kyststripe. Innenfor kyststripen er naturen mer kupert. 

Klimaet er tropisk, med varme hele året og mye nedbør. Ved kysten er det regntid fra april til august, og fra desember til januar. I innlandet regner det mest fra mai til september.

På grunn av Guyanas mange elver og store nedbørsmengder er flom og oversvømmelser konstante trusler. I tillegg bidrar hogst av regnskogen til at flommene og oversvømmelsene blir større, ettersom bar og oppdyrket jord lettere kan bli skylt vekk eller oversvømt enn skogkledte områder. Hogst av regnskogen truer også det rike dyre- og plantelivet i regionen. Flere organisasjoner og land, deriblant Norge, jobber aktivt for å redde regnskogen i Guyana.

Earth Ecoprint

1.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Guyana ville vi trenge 1.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Opprinnelig var Guyana bebodd av karib- og arawak-talende folk. De fleste levde som nomader frem til området ble kolonisert av det nederlandske imperiet på 1500-tallet. Guyana forble en nederlandsk koloni utover 1600-tallet, før området ble delt mellom Nederland (Nederlandsk Guyana; nå Surinam), Frankrike (nå Fransk Guyana), og på 1800-tallet, England (nå Guyana). Kolonimaktene fraktet mange slaver fra Afrika til Guyana for å jobbe på plantasjene. Da slaveriet ble forbudt i 1834, begynte kolonimaktene å importere arbeidere fra India. Landet har lenge vært preget av sosiale spenninger mellom etterkommerne av disse to folkegruppene.

Guyana ble en selvstendig stat i 1966, og ble styrt av ulike sosialistiske regjeringer frem til 1992. Landet var preget av store motsetninger mellom den etnisk indisk og den etnisk afrikanske befolkningen. Politisk hadde landet nære bånd til Sovjetunionen og andre kommunistiske stater frem til 1980-tallet. Da dårlig styrte statlige selskaper og planøkonomi holdt på å føre til økonomisk sammenbrudd på 1980-tallet, skiftet landet til en markedsøkonomi. Samtidig brøt landet de nære båndene til andre kommunistiske land, og åpnet for mer demokratiske valg.  

Samfunn og politikk

Guyana er en republikk, der presidenten er statens overhodet. Presidenten blir nominert av en folkevalgt nasjonalforsamling, som har den lovgivende makten i landet. Presidenten velger selv statsministeren og regjeringen, og sammen utgjør disse den utøvende makten i landet.

Siden selvstendigheten har Guyanas politikk vært preget av etniske spenninger, undertrykkelse, korrupsjon og grensekonflikter med nabolandene. Urolighetene har ført til at mellom 500 000 og en million guyanere har utvandret til andre land. Landet sliter også med å følge internasjonale retningslinjer mot kjønnsdiskriminering og undertrykkelse på bakgrunn av legning. Overgrep og vold mot kvinner og seksuelle minoriteter er utbredt og blir sjeldent rettsforfulgt eller anmeldt.

Det guyanske samfunnet er sterkt preget av store sosiale ulikheter. Skillelinjene går mellom de ofte fattigere indiske etterkommerne på landsbygda, og de rikere afrikanske etterkommerne i byene. Blant annet er helsevesenet, skolene, infrastrukturen og andre sosiale goder mindre utviklet på landsbygda der den indiske befolkningen er størst, mens det er en overvekt av afrikanske etterkommere i maktposisjoner i samfunnet, som i politiet, militæret og politikken.

Økonomi og handel

Til tross for mange naturressurser er Guyana et av de fattigste landene i Latin-Amerika. Økonomien er sterkt avhengig av eksport av bauxitt, gull og jordbruksprodukter som sukker og ris. Dårlig utbygd infrastruktur har imidlertid gjort at eksporten av naturressursene er lite lønnsom. Landet har også opparbeidet stor utenlandsgjeld etter lån og økonomisk støtte fra Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Omstillingen fra en planøkonomi til kapitalisme på starten av 1990-tallet, førte også til en økonomisk vekst, og i løpet av de siste tiårene har utenlandsgjelden minsket betraktelig, men er fremdeles en byrde for landets økonomi.

Ulikhetene mellom fattige og rike er en stor utfordring for Guyana. Over en tredjedel av befolkningen lever i fattigdom, mens rundt 14 prosent lever i ekstrem fattigdom. Disse ulikhetene, sammen med de politiske og sosiale urolighetene har gjort landet sårbart for korrupsjon og kriminalitet. Blant annet har den manglende politiske kontrollen ført til at landet har blitt en transportetappe for smugling av narkotika og våpen fra Sør-Amerika til Europa og USA. Dette har ført til at Guyana har en av de høyeste mordratene i Sør-Amerika.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Guyana på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet