Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Georgetown
Befolkning: Indisk avstamning 39,8 %, afrikansk avstamning 29,3 %, flere avstamninger 19,9 %, urfolk (amerindianere) 10,5 %, andre 0,5 % (inkludert portugisere, og de med annen europeisk opprinnelse, samt kinesere)
Språk: Engelsk (offisielt), guyanesisk kreolsk/Gayiniiz, amerindiansk (inkludert karibiske og arawak språk) karibisk hindustani, kinesisk/kantonesisk (2014)
Religion: Protestanter 34,8 % (ulike), hinduisme 24,8 %, romersk katolske 7,1 %, muslimer 6,8 %, Jehovas vitner 1,3%, rastafari 0,5 %, andre kristne 20,8 %, andre/ingen 4 % (2012)
Innbyggertall: 813 834 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 214 970 km2
Myntenhet: Guyansk dollar
BNI pr innbygger: 40 642 PPP$
Nasjonaldag: 23. februar

Geografi

Guyana ligger i det nordøstlige Sør-Amerika. Landet grenser til Surinam i øst, Brasil i sør og sørvest og Venezuela i nordvest.

Rundt 80 prosent av Guyana er dekket av regnskog med et spesielt stort biologisk mangfold. Nesten 25 prosent av verdens regnskog ligger på Guyana-platået i nordøstlige Amazonas. Guyana-platået deles mellom landene Brasil, Surinam, Fransk Guyana og Guyana. Naturen ved Atlanterhavskysten i nord er preget av en smal og fruktbar kyststripe, og i sørvest er det tørr savanne. Klimaet er tropisk, med varme hele året og mye nedbør. Ved kysten er det regntid fra april til august, og fra desember til januar. I innlandet regner det mest fra mai til september.

På grunn av Guyanas mange elver og store nedbørsmengder, er flom og oversvømmelser konstante trusler. I tillegg bidrar hogst av regnskogen til at flommene og oversvømmelsene blir større, ettersom bar og oppdyrket jord lettere kan bli skylt vekk eller oversvømt, enn skogkledte områder. Hogst av regnskogen truer også det rike dyre- og plantelivet i regionen. Flere organisasjoner og land, deriblant Norge, jobber aktivt for å redde regnskogen i Guyana. Landet har også problemer med vannforurensning fra kloakk og kjemikalier.

Selv om landet er geografisk plassert i Sør-Amerika, er landet kulturelt og historisk knyttet til Karibia.

Historie

Guyana-området, som i dag består av tre land (Guyana, Fransk Guyana og Surinam), har lenge vært bebodd av urfolk, slik som warao og arawak. De fleste levde som nomader frem til området ble kolonisert av det nederlandske imperiet på 1500-tallet. Urfolkene ble etter hvert kalt for indianere av europeere. Guyana-området forble en nederlandsk koloni utover 1600-tallet, før det ble delt mellom Nederland (Nederlandsk Guyana; nå Surinam), Frankrike (Fransk Guyana), og på 1800-tallet, Storbritannia (Guyana).

Kolonimaktene fraktet mange slaver fra Afrika til Guyana. De jobbet under tvang – og i forferdelige omstendigheter – på plantasjer og dyrket kaffe, bomull og sukker. Da britene avskaffet slaveriet i 1834, begynte de å importere arbeidere fra India til Guyana. Landet har lenge vært preget av sosiale spenninger mellom etterkommerne fra India og Vest-Afrika.

Guyana ble en selvstendig stat i 1966, og ble styrt av ulike sosialistiske regjeringer frem til 1992. Politisk hadde landet nære bånd til Sovjetunionen og andre kommunistiske stater frem til 1980-tallet. I disse årene hadde Guyana planøkonomi, som betyr statlig kontroll og eierskap over produksjonsmidler, selskaper, varer og tjenester. Dette systemet holdt på å føre til økonomisk sammenbrudd på 1980-tallet, og landet skiftet derfor til markedsøkonomi. Samtidig brøt landet de nære båndene til andre kommunistiske land, og åpnet for mer demokratiske valg.

Samfunn og politikk

Guyana er en republikk der presidenten er stats- og regjeringssjef. Presidenten blir nominert av en folkevalgt nasjonalforsamling, som har den lovgivende makten i landet. Presidenten velger selv statsministeren og regjeringen, og sammen utgjør disse den utøvende makten i landet. Guyana er et demokrati der rettferdige valg holdes regelmessig og resultatene respekteres, men presse- og ytringsfrihet er til tider begrenset.

Siden selvstendigheten har Guyanas politikk vært preget av spenninger i befolkningen, undertrykkelse, korrupsjon og grensekonflikter med nabolandene. Urolighetene har ført til at mellom en halv og én million guyanere har utvandret til andre land. I tillegg er overgrep og vold mot kvinner og seksuelle minoriteter utbredt og blir sjeldent rettsforfulgt eller anmeldt.

Det guyanske samfunnet er sterkt preget av store sosiale ulikheter. Skillelinjene går mellom de ofte fattigere indiske etterkommerne på landsbygda, og de rikere afrikanske etterkommerne i byene. Blant annet er helsevesenet, skolene, infrastrukturen og andre sosiale goder mindre utviklet på landsbygda der den indiske befolkningen er størst, mens det er mange afrikanske etterkommere i maktposisjoner i samfunnet, som i politiet, militæret og politikken.

Guyana ble medlem av FN 20. september 1966, og er også medlem av mange av FNs særorganisasjoner, og andre internasjonale organisasjoner som Verdens handelsorganisasjon. Guyana er et grunnleggende medlem av det karibiske fellesskapet (CARICOM).

Økonomi og handel

Guyana har mange naturressurser. Økonomien er sterkt avhengig av eksport av bauxitt, gull og jordbruksprodukter som sukker og ris. Dårlig utbygd infrastruktur har imidlertid gjort at eksporten av naturressursene er lite lønnsom. Landet har også opparbeidet stor utenlandsgjeld etter lån og økonomisk støtte fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Omstillingen fra planøkonomi til markedsøkonomi på 1990-tallet førte til økonomisk vekst. Utenlandsgjelden sank da betraktelig, men den er fremdeles en belastning for landets økonomi.

Over en tredel av befolkningen lever i fattigdom, der rundt 14 prosent lever i ekstrem fattigdom. Store sosiale og politiske ulikheter har gjort landet sårbart, som har bidratt til kriminalitet.

I 2015 ble det funnet store oljeressurser, og tidlig i 2020 solgte landet sin første olje. Guyana ble da verdens raskest voksende økonomi, og oljeinntektene har endret de økonomiske forholdene i landet drastisk.

I 2023 ba Guyana Den internasjonale domstolen (ICJ) om å stoppe Venezuelas folkeavstemning over Esequiba-regionen – som er et omstridt område. Venezuelas krav på Esequiba ble relansert de siste årene etter oppdagelsen av olje og gass nær den maritime grensen. Valget skal trolig skje i desember 2023.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). Guyana er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.     

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet   

Etter at Guyana fikk sin selvstendighet i 1966 har de forsøkt å ta en aktiv rolle i internasjonal politikk. De førsøker å være innflytelsesrike, og jobber for regionalt samarbeid. Søk gjerne samarbeid med andre sør-amerikanske land i Sikkerhetsrådet. Ved å støtte hverandres innlegg er det større sjanse for å få gjennomslag.

Guyana har et godt forhold til alle de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet, kanskje aller best til USA.

Tips

Guyana er et lite land som sjelden har plass i Sikkerhetsrådet. I perioden 2024-2025 har landet sagt at de blant annet vil prioritere klimaendringer, matsikkerhet, barn og unge i konflikter, og fredsbygging. Alt dette er relevant for Mali-konflikten, og dere som spiller Guyana kan gjerne jobbe for at resolusjonen skal inneholde noe om at vi må erkjenne at klimaendringer forsterker konflikter.

Matsikkerhet er svært relevant for befolkningen i nord-Mali, og dere kan for eksempel presse Russland litt ved å påpeke at krigen de fører i Ukraina går ut over tilgangen til korn mange steder i verden, blant annet Mali.

Et av de viktigste spørsmålene Sikkerhetsrådet må diskutere er hvordan de islamistiske opprørsgruppene nord i Mali skal bekjempes. Ettersom Guyana er opptatt av ungdom i konflikter, kan dere for eksempel legge vekt på at det er viktig å hindre at unge menn i Mali blir rekruttert til disse gruppene. Dette kan gjøres ved å forsøke å gi disse ungdommene gode alternativer, for eksempel at FN kan bidra med hjelp til jordbruk, utdanning eller sosiale tilbud. I så fall må dere ta stilling til om dette kan settes i gang med en gang, eller om opprørsgruppene som herjer i nord-Mali bør bekjempes først.

Som et lite land er det tilhengere av et sterkt FN. Dere kan gjerne ta til orde for at FN bør ha en aktiv rolle i Mali, også nå etter at MINUSMA har trukket seg ut. Se litt på de ulike alternativene som er foreslått i dokumentet Handlingsalternativer, og velg noe dere ønsker å argumentere for.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.