Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Tegucigalpa
Befolkning: Mestiser (de av en blandet bakgrunn, særlig etterkommere av urfolk og europeere, men også de av afrikansk avstamning) 90 %, amerikansk urfolk 7 %, av afrikansk avstamning 2 %, av europeisk bakgrunn 1 %
Språk: Spansk (offisielt), samt en rekke lokal- og urfolksspråk som Garífuna, Miskito, Sumo, Pech og Jicaque
Religion: Romersk-katolske 47 %, protestanter 41 %, ateister 1 %, andre/ingen 11 % (2014)
Innbyggertall: 10 593 798 (2023)
Styreform: Demokratisk konstitusjonell republikk
Areal: 112 490 km2
Myntenhet: Honduransk lempira
BNI pr innbygger: 6 741 PPP$
Nasjonaldag: 15. september

Geografi

Honduras er nest størst blant de mellomamerikanske landene. Landet omfatter store fjellområder fra grensen til Nicaragua i sørøst til grensen til El Salvador i sørvest. Mer enn halvparten av landarealet ligger høyere enn 900 meter over havet. Det høyeste punktet er Cerro las Minas, som ligger 2 649 meter over havet.

Ved kystene er klimaet tropisk. Inne i landet er det tørrere og kjøligere. Temperaturen er stabil og varierer kun med høyden.

Landet er kjent for sitt naturmangfold, og har et stort antall arter av pattedyr, blant annet brølape, beltedyr, maurslukere, navlesvin og tapir. Kattedyr omfatter blant annet puma og jaguar. Honduras har også mer enn 700 forskjellige fuglearter.

Landet er utsatt for kraftige orkaner og oversvømmelser. Nordøst i landet er det regnskoger, som trues av tømmerhogst og utvidelse av jordbruksområder. Avskoging øker også risikoen for jorderosjon. Landets største ferskvannskilde, Yojoa-innsjøen, har lenge blitt forurenset av gruvedrift og landbruk. Siden 2010 har regjeringen satt på plass tiltak for å rense dette naturminnet.

Klimaendringer i Honduras er en stor utfordring, og er ett av landene som er mest utsatte. Hyppigheten av naturkatastrofer, som flom, gjørmeskred, tropiske stormer og orkaner, forventes å øke etter hvert som klimaendringene forsterkes.

Historie

Honduras var tidlig bebodd av ulike urfolk. Mayasivilisasjonen slo seg ned i den vestlige delen av Honduras og utviklet blant annet avansert matematikk og tidsregning. Mayaene hadde sin «høykultur» i byen som nå heter Copán. Kristoffer Columbus ankom i 1502, og i løpet av noen tiår ble Honduras innlemmet i det spanske imperiet. Fra 1570 ble landet styrt fra Guatemala, sammen med andre spanske kolonier. Disse landene dannet en løs føderasjon etter at de ble selvstendige fra Spania på 1820-tallet. Samarbeidet varte imidlertid ikke lenge, og i 1838 ble Honduras selvstendig republikk.

De liberale og de konservative har siden vekslet mellom å være i opposisjon og i posisjon. Med unntak av en kort periode (1957-1963) har hele landets moderne historie vært preget av militær kontroll. Dette på tross av at Honduras gikk over til sivilt styre i 1982. Et forsøk på å skille den sivile og militære makten som startet på 1990-tallet viste seg å mislykkes, da landets president ble avsatt i et nytt militærkupp i 2009.

Samfunn og politikk

Ifølge grunnloven fra 1982 er Honduras et demokrati der presidenten har utøvende makt, parlamentet lovgivende makt, og domstolene dømmende makt. Likevel sitter presidenten på mer makt enn grunnloven tilsier og mesteparten av lovgivningen kommer fra presidenten. Presidenten er både regjeringsoverhode og statsoverhode, og velges hvert fjerde år ved direkte valg. Militærets innflytelse fortsetter å prege politikken i landet. Både under og etter kuppet i 2009 har Honduras gjennomgått flere politiske kriser, der presidenten, parlamentet og domstolene har vært i konflikt med hverandre. Helt siden starten av 1900-tallet har de to høyrepartiene Det liberale partiet og Det nasjonale partiet dominert politikken. De siste tiårene har noen mindre partier etablert seg, og blitt valgt inn i nasjonalforsamlingen. I 2022 ble Xiomara Castro landets første kvinnelige president.

Som mange andre steder i verden er rettssystemet preget av korrupsjon og straffefrihet for eliten. Presse- og ytringsfriheten er begrenset, og landet er et av de farligste i verden for aktivister og journalister. Samfunnet er preget av gjengkriminalitet og vold, og landet har flere ganger blitt kåret til verdens farligste land som ikke er i krig.

Kvinner og jenter lider også særskilt av kjønnsbasert vold, også i hjemmet. Det anslås et én kvinne ble drept hver 28. time i Honduras i 2022.

Immigrasjon til Honduras er et komplekst fenomen som har vært en viktig kilde til befolkningsvekst og kulturell endring gjennom store deler av landets historie. I 2020 var det palestinske immigrantsamfunnet i Honduras det nest største i Latin-Amerika, med rundt 280 000 kvinner, menn og barn. Ifølge UNHCR ser Honduras ser økende strømmer av mennesker som reiser inn i landet, og i 2023 har 400 115 mennesker på flukt vært på gjennomreise i Honduras (og disse kommer som regel fra land i Sør- og Mellom-Amerika), som er mer enn det dobbelte av menneskene som reiste gjennom Honduras i 2022. Mer enn 250 000 har blitt internt fordrevne i Honduras, som følge av vold i landet mellom 2004 og 2018. Flere hundre tusen har prøvd å reise til USA for å få et bedre liv, selv om USA her gjort dette vanskeligere og vanskeligere, med strengere grensekontroll. Det anslås at 300 kvinner menn og barn forlater Honduras hver dag.

Honduras var et av landene som grunnla FN i 1945. De er også medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner, og internasjonale organisasjoner som Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Økonomi og handel

Honduras var lenge helt avhengig av eksportinntekter fra bananer, men også kaffe. I 1998 ble landet rammet av orkanen Mitch, som ødela 70 prosent av bananplantasjene og store deler av kaffeproduksjonen. Økonomien fikk en alvorlig knekk, men kom seg gradvis med stor hjelp fra utlandet. Nabolandenes handelsblokade etter statskuppet i 2009, samt den globale finanskrisen, førte til nok en økonomisk nedgangstid.

I dag står særlig amerikanske fabrikker for en stor del av eksporten. Fabrikkene er plassert i skattefrie soner og USA er landets viktigste handelspartner. Tjenesteytende næringer står for størstedelen av landets økonomi. Penger som utflyttede honduranere sender hjem til familiene sine er også viktig for økonomien.

Over halvparten av befolkningen lever i fattigdom – og de som bor på landsbygda, samt urfolk og de av afrikansk avstamning er særlig preget av ulikheter og diskriminering.