[[suggestion]]
Hviterussland

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Minsk

Etniske grupper

Hviterussere 83,7%, russere 8,3%, polakker 3,1%, ukrainere 1,7%, andre /uspesifisert 3,3% (2009)

Språk

Russisk (offisielt) 70,2%, hviterussisk (offisielt) 23,4%, andre/uspesifisert 6,7% (2009)

Religion

Ortodokse kristne 48,3%, katolikker 7,1%, andre 3,5%, ikke-troende 41,1%, (2011)

Innbyggertall

9 452 113 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

207 600 Km2

Myntenhet

Hviterussiske rubler

BNI pr innbygger

18 066 PPP$

Nasjonaldag

3.juli

Andre landsider

Geografi

Hviterussland er et lavtliggende land uten kystlinje. Det høyeste fjellet er bare 346 moh. og landskapet består i hovedsak av lave åser og koller. Nesten en tredjedel av landet er dekket av tette skogområder. I sør er landskapet preget av myrer gjennomskåret av elver og innsjøer. Landet har et av de største gjenværende urskogområdene i Europa. Klimaet er kontinentalt med veldig kalde vintre og varme somre.

De største miljøproblemene i Hviterussland er knyttet til utslipp fra gamle sovjetiske fabrikker og tungindustri. Utslippene fører til forurensede elver og vann, og stor luftforurensning i tungindustriområder. Landet ble også hardt rammet da en atomreaktor i Tsjernobyl i Ukraina eksploderte i 1986. Det radioaktive avfallet førte til at store jordbruks- og skogområder ble ubrukelige, og at flere hundretusen mennesker måtte flytte. I ettertid har antallet fødselsskader og krefttilfeller økt betraktelig.   

Earth Earth Ecoprint

2.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Hviterussland ville vi trenge 2.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Dagens Hviterussland ble befolket av slaviske stammer under de store folkevandringene i Sentral-Europa rundt 400-500 år evt. På 800-tallet ble området innlemmet i Kievriket som vokste fram rundt Kiev i dagens Ukraina. Da riket kollapset som følge av mongolsk invasjon på 1200-tallet, ble Hviterussland en del av det litauiske hertugdømme. Hertugdømme, som senere ble til det litauisk-polske samveldet, lå i konstant krig med sine omgivelser, inntil det ble delt opp på slutten av 1700-tallet. Mesteparten av dagens Hviterussland ble da innlemmet i Det russiske tsarriket. Etter den russiske oktoberrevolusjonen i 1917, erklærte Hviterussland seg som en selvstendig stat. Selvstendigheten varte imidlertid bare i to år, før landet ble en delrepublikk i Sovjetunionen.

Under andre verdenskrig ble Hviterussland okkupert av Tyskland, og mer enn en tredjedel av befolkningen ble drevet på flukt eller drept. Etter krigen ble Hviterussland en av de viktigste industrisentrene i Sovjetunionen. Industrien gjorde delrepublikken til den rikeste i unionen. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 ble Hviterussland igjen en selvstendig republikk.

Samfunn og politikk

Hviterussland er en republikk der presidenten er statsoverhode, parlamentsleder og militærets øverstkommanderende. Presidenten blir valgt i direkte valg for 5 år, og velger selv regjeringen, utnevner høyesterettsdommere og forfatningsdomstolens leder, samt halvparten av domstolens medlemmer (en domstol som tolker grunnloven). Siden 1994 har landet blitt styrt av en president som gradvis har blitt mer autoritær. Etter en grunnlovsendring i 1996 er det ingen grense for hvor mange ganger presidenten kan bli gjenvalgt. Valgene blir kritisert for å være udemokratiske, og presidenten får kritikk for å undertrykke opposisjonen. Mediene og internettet blir kontrollert av staten.  

Landet er nært knyttet til Russland. De har forsøkt å danne en egen union, men prosessen har tatt tid og ingen vet med sikkerhet om unionsplanene vil bli realisert. Hviterussland har fått kritikk for grove menneskerettighetsbrudd. Flere ikke-statlige organisasjoner, regimekritiske journalister, minoriteter og opposisjonspolitikere har blitt fengslet eller forfulgt. Hviterussland er også det eneste gjenværende landet i Europa der dødsstraff blir praktisert.

Økonomi og handel

Over 80 prosent av økonomien i Hviterussland eies og styres av staten. Etter selvstendigheten ble flere sektorer privatisert, men siden 1994 har staten tatt tilbake kontrollen over de fleste. Denne «markedssosialismen» har gjort landet økonomisk isolert, og forhindrer utenlandske investeringer. Økonomien har vært preget av store svingninger, høy inflasjon og utbredt korrupsjon. Dette har ført til store kutt i velferdsgoder som pensjoner, helseforsikring og utdanningssystemet. Hviterussland har imidlertid en av de høyeste levestandardene sammenlignet med andre tidligere sovjetrepublikker.

Økonomien er avhengig av landets nære relasjoner til Russland. Olje og gass fra Russland utgjør over halvparten av den samlede importen. Landet får også betalt før å være et transittland for Russisk olje og gass til det vesteuropeiske markedet. Rundt 10 prosent av befolkningen er sysselsatt innen landbruket. Poteter, lin, storfe og svin er de viktigste produktene. En fjerdedel av befolkningen er sysselsatt innen industri og tungindustri. Verkstedindustri, våpenproduksjon, tekstilindustri og kjemisk industri er de største næringene.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Hviterussland på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.