Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Jakarta
Befolkning: Javanesere 40,1 %, sundanesere 15,5 %, malaysiere 3,7%, maduresere 3%, andre 37,6 % (2010)
Språk: Mer enn 700 språk snakkes i Indonesia, inkludert bahasa indonesisk (offisielt språk, modifisert malayisk), engelsk, nederlandsk, javanesisk og andre lokale språk
Religion: Muslimer 87,2 %, protestanter 7 %, katolikker 2,9 %, hinduer 1,7 %, andre 1,3 % (2010)
Innbyggertall: 277 534 122 (2023)
Areal: 1 811 570 km2
Myntenhet: Indonesisk rupiah
BNI pr innbygger: 14 653 PPP$
Nasjonaldag: 17. august

Geografi

Indonesia er en stor øygruppe som ligger mellom det sydøstasiatiske fastlandet og Australia. Øygruppen består av over 17 000 øyer, der 6000 av disse er bebodde. De største øyene i Indonesia er Sumatra, Java, Kalimantan, Sulawesi og den vestre delen av Papua på øya Ny Guinea. Landet ligger i et område der tre deler av jordskorpen møtes. De har et stort antall aktive vulkaner, og jordskjelv forekommer stadig. Tsunamien som traff flere områder i Sørøst-Asia i 2004 skyldtes et underjordisk jordskjelv. Aceh-provinsen på Sumatra ble hardest rammet, der 220 000 indonesiere omkom.

Indonesia har verdens tredje største tropiske regnskog som dekker omtrent 70 % av landets areal. Mange og lange skogkledde fjellkjeder preger landskapet, men det er også store lavlandsområder på noen av øyene. Landet har et tropisk kystklima, og temperaturen er alltid over 18 grader med luftfuktighet mellom 70-90 %.

Bruk av olje og kull som energikilder, i tillegg til overforbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, har skapt store miljøproblemer. Avskoging knyttet til palmeoljeplantasjer er et økende problem.

Historie

De eldste sporene etter menneskeliv i området er rundt 1 million år gamle. Nyere befolkning kom fra det sørøstasiatiske fastlandet rundt 3000 år fvt. Islam spredte seg til landet på 1300-tallet, og ble etter hvert den største religionen i landet. Mange kolonimakter har prøvd å kontrollere landet med vold. Av disse var portugiserne de første som bosatte seg i landet, på begynnelsen av 1500-tallet. Fra 1600-tallet tok nederlendere kontroll over store deler av handelen, og landet ble en nederlandsk koloni rundt år 1800.

Indonesia var under japansk okkupasjon under andre verdenskrig. I 1949 ble de anerkjent som en selvstendig stat under ledelse av nasjonalistlederen Sukarno, som lenge var lederen for den indonesiske kampen for uavhengighet. I 1965 opplevde landet kuppforsøk med kommunistiske innslag. Kuppforsøket utløste en antikommunistisk reaksjon og ble slått hardt ned på av hæren, blant annet ble minst 80 000 reelle og påståtte kommunister drept. Misnøyen mot lederen Sukarno økte, og i 1968 ble general Suharto valgt som ny president. Han innførte en egen statsideologi: Pancasila. Pancasila innebærer at landet skal styres etter fem punkter: troen på en gud, menneskeverd, nasjonal enhet, demokrati og sosial rettferdighet.

1 1975 okkuperte Indonesia naboøya Timor-Leste (Øst-Timor) frem til 1999. Timor-Leste ble først selvstendig i 2003. Les mer om dette i vår landprofil om Øst-Timor

Indonesia ble hardt rammet under den asiatiske finanskrisen i 1998, noe som utløste voldsomme protester mot Suhartos regime, og han gikk av med makten. I juni 1999 ble det første frie valget siden 1955 holdt, og i 2004 ble for første gang en president direkte valgt.

Samfunn og politikk

Indonesia er en republikk med flerpartisystem. Både presidenten og nasjonalforsamlingens 550 medlemmer velges for fem år. Presidenten er statssjef og øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Landet er inndelt i 33 provinser, i tillegg til spesialregionene Aceh og Yogyakarta og hovedstadsdistriktet Jakarta.

Indonesia er verdens fjerde mest folkerike land. En rekke innvandringsbølger til Indonesia har ført til en befolkning sammensatt av flere ulike språk, religioner og kulturer. Enkelte grupper ønsker å løsrive seg og danne egne stater.

Størstedelen av landets fattige bor på landsbygda og i de østre delene av landet. Mange fattige familier ble hardt rammet i 2005 da daværende president kuttet subsidiene på brensel, samtidig som ris ble dyrere. Selv om landets økonomiske vekst har vært god, preges Indonesia av en rekke utfordringer knyttet til fattigdom. Mødre- og spedbarnsdødelighet og underernæring blant barn er også et stort problem.

Indonesia ble medlem av FN 28. september 1950, og er også medlem av de fleste av FNs særorganisasjoner. De er også medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC). Landet var en av grunnleggerne av ASEAN – en sørasiatisk organisasjon for politisk og økonomisk samarbeid. Indonesia er med i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (NAM) sammen med ca. 120 andre land.

Økonomi og handel

Indonesia ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen i 1998 men har siden den gang opplevd høy økonomisk vekst. Utenlandske investeringer har økt kraftig de siste årene. Hoveddelen av den økonomiske veksten har vært konsentrert til øya Java og hovedstaden Jakarta. Landets mange øyer skaper utfordringer med transport, og et godt utbygd transportnett finnes kun i de tett befolkede delene av landet. Indonesia har god kontakt med nabolandene.

I dag er Indonesia den største økonomien i Sørøst-Asia. Landet er verdens største produsent av palmeolje og verdens nest største produsent av naturgummi. Kull, naturgass, palmeolje, naturgummi, tekstiler, olje og elektriske apparater er viktige eksportvarer. Indonesias viktigste handelspartnere er Kina, Singapore, Japan, Sør-Korea og USA. Turisme er også en viktig inntektskilde, og omtrent en tredjedel av turistene som kommer besøker provinsen Bali.