Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Bagdad
Befolkning: Arabere 75 %-80 %, kurdere 15 %-20 %, andre/uspesifisert 5 %
Språk: Arabisk, kurdisk, assyrisk og armensk
Religion: Sjiamuslimer 60 %-65 %, sunnimuslimer 32 %-37 %, andre/ingen/uspesifisert 3 % (2015)
Innbyggertall: 45 504 560 (2023)
Styreform: Parlamentarisk republikk
Areal: 435 240 km2
Myntenhet: Irakisk dinar
BNI pr innbygger: 10 862 PPP$
Nasjonaldag: 14. juli

Geografi

Området som i dag heter Irak ble tidligere kalt Mesopotamia – landet mellom elvene. De to store elvene Eufrat og Tigris renner igjennom landet. Elveslettene er fruktbare, og størsteparten av den irakiske befolkningen bor i dette området. I nordøst ligger den fjellrike delen av landet, kalt Zagrosfjellene. Fjellandskapet når høyder på over 3000 meter, og her ligger også Iraks olje. Over halvparten av landets sørøstlige landområder består av ørken. Irak har en kort kystlinje, rundt 20 km, i den persiske gulfen.

Klimaet er tørt. Tørke om sommeren og lite regn om vinteren er typisk. I fjellområdene nordøst i landet kan det komme snø om vinteren, men ellers er gjennomsnittstemperaturen 35 grader midt på sommeren.

Mangel på vann er et stort problem i Irak. Myndighetene har forsøkt å løse dette med å demme opp områder, men det har resultert i uttørking av myrområder og mindre elver. Skadene av dette har forårsaket mangel på drikkevann, utrydding av dyrearter, forsalting av jord, erosjon og forørkning.

Historie

Over 5000 år før vår tidsregning har Irak vært kjerneområde for historiens første sivilisasjoner og en rekke imperier, slik som Sumer, Babylonia og Assyria. I 1258 ble landet okkupert og ødelagt av mongolene, og fra 1534 var det underlagt Det osmanske riket. Irak som stat ble dannet først da Storbritannia tok kontrollen over området etter første verdenskrig. Landet ble til gjennom en sammenslåing av tre provinser fra Det osmanske riket – Basra (sjiamuslimsk), Bagdad (sunnimuslimsk) og Mosul (kurdisk). Irak ble selvstendig først i 1932.

Fram til det arabisknasjonalistiske Baath-partiet tok makten i 1968, gikk landet gjennom en turbulent periode. I 1979 tok Saddam Hussein over ledelsen av Baath-partiet og ledet landet til krig mot Iran i perioden 1980-1988. I 1990 forsøkte Irak å annektere Kuwait, men ble jagd tilbake av en USA-ledet militæroperasjon. Som et resultat av dette fikk den kurdiske minoriteten nord i Irak betydelig selvstyre, etter å ha lidd ekstrem undertrykkelse årene før.

Les om konflikten i Kurdistan her

I 2003 ble Saddam Hussein-regimet styrtet som følge av en USA-ledet invasjon i landet. Denne invasjonen ble beskrevet av FN og FN-sjefen som et brudd på FN-pakten og i strid med folkeretten, og førte til opprør mot de amerikanske okkupasjonsstyrkene og det nye regimet. Sunnimuslimer ble marginalisert av det nye sjiadominerte regimet, noe som bidro til en oppblomstring av sunni-islamistisk ekstremisme og etableringen av Den islamske staten (IS) i 2014.

Les om Irak-krigen her

Les om Den islamske staten (IS) og konflikten her

Samfunn og politikk

Irak er en parlamentarisk republikk med både president og statsminister. Presidenten velges direkte av folket, mens statsministeren utnevnes av presidenten. Den lovgivende forsamlingen, kalt Majlis al-Nuwwab, velges hvert fjerde år.

I begynnelsen av 2005 ble det første frie valget på 50 år gjennomført i Irak. De sjiamuslimske og kurdiske partiene vant majoriteten av stemmene. Sunnimuslimene som tidligere satt med all makten, mistet mye av sin politiske innflytelse. Til tross for at nye styremakter ble innsatt, har landet vært preget av krig og terror. Siden 2014 har store deler av politikken vært dominert av kampen mot IS.

Før krigen mot Iran i 1980 hadde Irak en av Midtøstens beste velferdssystemer. Den irakiske invasjonen av Kuwait førte til internasjonale sanksjoner mot landet, som rammet befolkningen hardt. På grunn av krig og uro siden 2003, er levevilkårene i dag vanskelige.

De siste årene vært det vært en økning i antall mennesker på flukt i Irak. Av tre millioner irakerne som har flyktet siden 2014, er 2 millioner mennesker fortsatt internt fordrevne, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) (2018).

Irak var et av landene som grunnla FN i 1945, og landet er også medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner og andre internasjonale organisasjoner.

Økonomi og handel

Irak er ressursrikt land. De er antatt å ha verdens nest største forekomster av olje og gass (etter USA) – og er derfor av stor strategisk betydning.

Irak var tradisjonelt et jordbrukssamfunn, men er i dag avhengig av å importere mat. Landets økonomi har siden 1950-tallet i hovedsak vært dominert av oljesektoren, som tradisjonelt har stått for 95 prosent av eksportfortjenesten. Alle årene med krig og økonomiske sanksjoner har i de senere årene drastisk redusert Iraks økonomiske aktiviteter. Direkte angrep på, og ødeleggelse av, oljeledninger og infrastruktur har satt landet langt tilbake. Irak har pådratt seg en stor utenlandsgjeld.