[[suggestion]]
Iran

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Teheran

Etniske grupper

Persere 61%, azeri 16%, kurdere 10%, arabere 3%, lur 6%, balochi 2%, turkmenere 2%

Språk

Persisk (offisielt), tyrkisk, kurdisk, gilaki, mazandarani, luri, balochi, arabisk

Religion

Muslimer (offisiell religion) 99.4% (sjia 90-95%, sunni 5-10%), andre 0,3%, uspesifisert 0,4% (2011)

Innbyggertall

81 163 000 (2017)

Styreform

Teokratisk republikk

Areal

1 745 150 km2

Myntenhet

Rial

BNI pr innbygger

19 949 PPP$

Nasjonaldag

11. februar

Andre landsider

Geografi

Store deler av Iran er et ørkenplatå sentralt i landet, omgitt av fjellkjeder og høye pass. Kysten ved Det kaspiske hav er smal. De flate, dyrkbare områdene ligger ved kysten av Det kaspiske hav og Persiabukten. Ved Persiabukten dyrkes daddelpalmer og andre frukttrær.

Klimaet i Iran varierer mellom høylandet, der det ofte er snø og kaldt, og lavlandet hvor det kan bli opptil 40-50 varmegrader. Klimaet er tørt i store deler av landet, og regn er mest vanlig på vinterhalvåret. Sterke vinder er vanlige, og på sommeren kan vindkast nå en hastighet på 45 meter per sekund – langt over orkan styrke.

Landet er utsatt for kraftige og ødeleggende jordskjelv. På grunn av utslipp av oljesøl under Golfkrigen er Persiabukten fortsatt svært forurenset. CO2-utslipp fra biler, parallelt med forurensningen fra olje- og tungindustrien, har svekket kvaliteten på luften, særlig i byene. Hovedstaden Teheran er rangert som en av verdens mest forurensede byer.

Earth Ecoprint

1.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Iran ville vi trenge 1.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Iran, tidligere kalt Persia, var verdens største og mektigste herredømme i oldtiden. Landet har blitt styrt av en rekke dynastier, og var under mongolsk styre i over 300 år. Under andre verdenskrig invaderte britiske og sovjetiske tropper området. I 1953 var det et britisk-amerikansk kupp der statsministeren ble avsatt, og det ble satt inn en vestlig alliert konge. Misnøyen mot Shaens (kongens) politikk og hans forsøk på å vestliggjøre det iranske samfunnet, førte i 1979 til den iranske revolusjon. Shaen ble tvunget til å forlate landet og ayatollah Khomeini tok over makten. Et nytt diktatur oppstod, uavhengig av vestlig dominans, men som samtidig innførte en form for islamistisk styre i landet. Samme år som revolusjonen okkuperte en gruppe studenter den amerikanske ambassaden i Teheran, og studentene tok rundt 50 gisler. Siden den gang har forholdet mellom Iran og USA vært anspent.

I 1980 gikk Irak, under ledelse av Saddam Hussein, til krig mot Iran. Denne krigen blir ofte kalt Den første golfkrigen, og den varte i åtte år. Rundt 400.000 mennesker mistet livet og de materielle kostnadene etter krigen var enorme.

Samfunn og politikk

Iran er et konstitusjonelt prestestyre uten demokratiske valg. Etter revolusjonen i 1979 har landet hatt to åndelige ledere, ayatollaer, som sitter på livstid. Ayatollahen er øverste sjef i landet, og han kontrollerer rettsapparatet, media, politiet og militæret. Hverken prestene eller ayatollahen velges av folket. Landets utøvende makt – presidenten, og landets parlament – Lajlis-e-Shura e Islami, velges av folket hvert fjerde år, men kandidater må godkjennes av presteskapet, og det er derfor ikke demokratisk. Grunnloven fra 1979 slår fast at islamsk lov, sharia, står over alle lover i samfunnet.

I senere tid har Iran vært preget av maktkamp mellom det konservative presteskapet og de mer liberale folkevalgte organene. I 2004 ble det innført internasjonale sanksjoner mot Iran. Årsaken var blant annet mistanke om det iranske atomvåpenprogrammet, samt beskyldninger om iransk støtte til den militære organisasjonen Hizbollah. Lenge ble Iran beskyldt for å utvikle atomvåpen, mens myndighetene hevdet at det kun var fredelige hensikter med kjernekraftsprosjektene. I 2015 inngikk Iran en avtale om å stoppe å anrike uran i store mengder. Dette ble godkjent av FN i 2016, og internasjonale sanksjoner ble fjernet. Etter at Donald Trump ble president i USA, har USA gjeninnført sanksjoner mot landet.

Ytringsfrihet og retten til å organisere seg i Iran er svært begrenset. Myndighetene bryter menneskerettighetene, og hundrevis av politiske fanger sitter i fengsel. Dødsstraff er vanlig.

Økonomi og handel

Iran spiller en viktig rolle i verdensøkonomien på grunn av sine store reserver av olje og naturgass. På midten av 1970-tallet kom det en lov om fullstendig nasjonalisering av oljeindustrien, og siden den gang har oljeindustrien vært Irans største inntektskilde. Oljeforekomstene, samt landets strategiske beliggenhet har skapt en rekke problemer nasjonalt og internasjonalt.

Avhengighet av oljeeksport gjør landets økonomi sårbar for svingninger i oljeprisene på verdensmarkedet, og på midten av 2000-tallet ble økonomien hardt rammet av de internasjonale sanksjonene og nedgang i oljeprisen. Sanksjonene mot landet har redusert oljeeksporten til halvparten av det den en gang var. Hindringer som underskudd i offentlig sektor og praktisering av islamsk lovgivning har vanskeliggjort Irans deltakelse på verdensmarkedet. Arbeidsledigheten i landet er høy, og mange iranere søker derfor arbeid i utlandet.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2018/2019 et spill der eleven skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. Iran er i dette rollespillet invitert til møtet i Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer informasjon om FN-rollespillet

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Saudi-Arabia er Irans erkefiende. De er ideologiske og maktpolitiske konkurrenter i regionen. De er begge med på å skape eller forsterke konflikt mellom sjia- og sunnimuslimer, der Iran allierer seg spesielt med sjiamuslimer og Saudi-Arabia med sunnimuslimer. Saudi-Arabia er ikke medlem av Sikkerhetsrådet, men er invitert til dette møtet på lik linje med Iran og Jemen. Saudi-Arabia har grepet inn i Jemen i stor grad fordi de tror at den sjiamuslimske Houti-bevegelsen som kriger der er en forlengelse av Irans makt i regionen og dermed en trussel mot Saudi-Arabia. Houti-bevegelsen er ikke en iransk aktør på den måten Saudi-Arabia og anti-houti-grupper i sør hevder, men Iran har uttrykt sterk støtte til houtiene.

Iran har et dårlig forhold til Vesten generelt, og USA og Storbritannia spesielt. Forholdet til USA er spesielt dårlig etter at USA våren 2018 trakk seg fra den såkalte atomavtalen.

Tips

Iran har interesse av at Houti-bevegelsen er sterk og populær i Jemen, at Saudi-Arabia bruker masse penger på en krig de ikke vinner, og at den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen (med støtte fra vestlige land) fremstår som umoralske og imperialistiske.

Iran vil nok bli møtt med anklager om at de støtter houti-opprørerne i Jemen, og bør forberede seg på å benekte at det dreier seg om våpenstøtte. Samtidig vil det være svært viktig for Iran å sette Saudi-Arabia i et dårlig lys, ved å legge stor vekt på all lidelse bombingen forårsaker hos sivilbefolkningen. Iran har ikke selv stemmerett i Sikkerhetsrådet, men de bør drive aktiv lobbyvirksomhet for å overtale så mange land som mulig til å bli negative til koalisjonens bombing i Jemen.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Iran på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.