[[suggestion]]
Jamaica

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Kingston

Etniske grupper

Afrikansk opprinnelse 92,1%, afrikansk/europeisk opprinnelse 6,1%, øst-indisk 0,8%, andre 0,4%, uspesifisert 0,7% (2011)

Språk

Engelsk, engelsk patois

Religion

Protestanter (ulike kirkesamfunn) 64,8%, romersk katolske 2,2%, jehovas vitner 1,9%, rastafari 1,1%, andre/uspesifiserte 8,8%, ingen 21,3%, (2011)

Innbyggertall

2 898 677 (2018)

Styreform

Konstitusjonelt monarki

Areal

10 990 km2

Myntenhet

Dollar à 100 cents

BNI pr innbygger

8 821 PPP$

Nasjonaldag

Første mandag i august

Andre landsider

Geografi

Jamaica er den tredje største øya i det Karibiske hav. Landskapet er preget av fjell og kupert terreng. I øst rager de høyeste fjelltoppene over 2000 moh. Langs kysten ligger en smal frodig kystslette. De mange elvene som renner ned fra fjellene skaper flere store fossefall. Vest- og sørkysten er beskyttet av korallrev som har skapt hvite sandstrender. Klimaet langs kysten er tropisk varmt og fuktig hele året. I fjellene er klimaet mer temperert med tydelige skiller mellom årstidene. Om høsten kan kraftige vinder fra sørøst skape store ødeleggende stormer. Størstedelen av nedbøren kommer fra oktober til november.

Jamaica er regelmessig utsatt for jordskjelv og store tropiske stormer. Fra juni til november er det vanlig at øya blir truffet direkte eller berørt av orkaner i regionen. I 1988 ble øya hardt rammet av orkanen Gilbert. Orkanen førte til store ødeleggelser, og krevde 45 menneskeliv. De største menneskeskapte miljøutfordringene er forurensning av øyas ferskvann og havområder. Dårlig håndtering av søppel, avfall fra industri og gruvevirksomhet, samt oljesøl har ført til helseskadelig forurensning flere steder på øya.

Ecoprint

1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Jamaica ville vi trenge 1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Jamaica ble bebodd rundt 1000 fvt. av et arawak-talende folk. Urfolket bodde i landsbyer styrt av høvdinger. Etter at spanjolene  kom til øya i 1494 ble urfolket helt utryddet. For å skaffe arbeidskraft ble flere tusen vestafrikanske slaver brakt til øya. Da Storbritannia overtok styring av øya i 1655, flyktet de fleste slavene opp i fjellene for å leve som frie bønder. Britene og Maroonene, (som de rømte slavene ble kalt)hadde flere væpnede konflikter frem til 1739, da Maroonene  fikk begrenset selvstendighet. Britene fraktet stadig flere slaver til øya. Europeiske etterkommere beholdt kontrollen over øya frem til 1938, til tross for at de utgjorde kun 1 % av befolkningen. Utover 1940 og 1950 tallet økte den fargede befolkningen sin deltagelse i politikken, men øya forble både økonomisk og politisk dominert av utenlandske (hovedsakelig britiske og amerikanske) selskaper og interesser. I 1962 oppnådde Jamaica selvstendighet fra Storbritannia.

Siden selvstendigheten har landet vært preget av sosial uro, utbredt kriminalitet, politiske konflikter og en ustabil økonomi. Utover 1970-tallet var økonomien svak, og kriminaliteten økte raskt. Den ustabile situasjonen resulterte i 1980 i voldelige opptøyer der over 500 mennesker mistet livet.

Samfunn og politikk

Jamaica er et parlamentarisk demokrati, og et konstitusjonelt monarki. Ettersom Jamaica er medlem av det britiske samveldet av nasjoner (commonwealth), er landets statsoverhode den britiske monarken. Den utøvende makten i landet ligger hos statsministeren, som blir utpekt av den folkevalgte delen av nasjonalforsamlingen.

Jamaica satset tidlig på å etablere et velferdssystem for alle sine innbyggere. Allerede i 1938 ble minstelønn innført, og i 1966 kom et system for alderspensjon og forsikringer på plass. Til tross for dette har landet store sosial problemer. Kriminalitet er et utbredt samfunnsproblem, og spesielt hovedstaden Kingston er sterkt preget av gjengkriminalitet. Koblingen mellom narkotika og kriminalitet er tydelig. Både narkotikahandel og misbruk av narkotika er omfattende. Kvinneundertrykkelse, seksuell trakassering og misbruk er et annet stort samfunnsproblem. Kvinner er underrepresentert i politikken, og i arbeidslivet tjener kvinner i gjennomsnitt mye mindre enn menn. Seksuelle minoriteter har få rettigheter, og blir regelmessig utsatt for hets og diskriminering. Homofili kan straffes med opptil ti års fengsel.

Jamaica er kjent for rastafari-bevegelsen, som oppstod som en mobiliserende reaksjon mot undertrykkelsen av den fargede befolkningen. Rastafari-bevegelsens mest kjente formidlingsform er reggae-musikken.

Økonomi og handel

Jamaicas økonomi har siden 1960-tallet utviklet seg fra å være helt avhengig av jordbruk over til å basere seg mer på gruveindustri, turisme og penger som jamaicanere bosatt i utlandet sender hjem. Jordbruket spiller fortsatt en viktig rolle i landets økonomi, og det er hovedsakelig sukker og bananer som dyrkes. Siden 1960-tallet har Jamaica blitt en verdensledende leverandør av aluminium, og de eksporterer bauxitt og aluminiumoksid. Økonomien er svært sårbar for endringer i eksportvarenes pris på verdensmarkedet. Jamaica har også en stor uformell «svart» økonomi (ulovlig salg og handel som ikke blir beskattet). Noen anslag viser så mye som at 40 prosent av landets bruttonasjonalprodukt er "svart".

Siden 1990-tallet har den økonomiske veksten i Jamaica vært langsom. Stor sosial uro, manglende statlig kontroll og store naturkatastrofer er de viktigste grunnene til den svake økonomiske veksten. Andelen fattige i landet har minsket, men nedgangen går sakte. Rundt 20 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Arbeidsledigheten blant unge ligger på rundt 30 prosent. Dette blir sett på som en av hovedgrunnene til at landet har et problem med gjengkriminalitet, og narkotikabruk og salg.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Jamaica på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.