Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Phnom Penh
Befolkning: Khmer 97,6 %, cham 1,2 %, kinesere 0,1 %, vietnamesere 0,1 %, andre 0,9 % (2013)
Språk: Khmer (offisielt) 95,8 %, andre 4,2 % (2019)
Religion: Buddhister (offisielt) 97,9 %, muslimer 1,1 %, kristne 0,5 %, andre 0,6 % (2013)
Innbyggertall: 16 944 826 (2023)
Styreform: Monarki
Areal: 181 040 km2
Valuta: Riel à 100 sen
BNI pr innbygger: 5 349 PPP$
Nasjonaldag: 9. november

Geografi

Naturen i Kambodsja er preget av en stor sentralslette som utgjør rundt tre fjerdedeler av landets areal. Rundt sletta er det fjellkjeder og platåer. Landet har kyst i sørvest. Mekongelven, som er en av verdens største, renner gjennom hele landet fra nord mot sør. Vest for elven ligger Sørøst-Asias største innsjø Tônlê Sab. I regntiden blir store deler av sentralsletten oversvømt. Nesten 40 prosent av landets areal er dekket av skog og regnskog. Landet har et tropisk monsunklima, med regntid fra mai til oktober, og tørt vært fra november til april.

Kambodsja sliter med flere miljøproblemer. På landsbygda er tilgangen til rent drikkevann dårlig, og i byene er grunnvannet forurenset på grunn av manglende håndtering av industriavfall, søppel og kloakk.

Landet sliter også med omfattende avskoging. Siden 1969 har landets opprinnelige regnskog blitt redusert med over 70 prosent. Dette, i tillegg til landminer etterlatt etter krigen, har ført til at dyr har blitt utrydningstruet. Fiskebestanden i Tônlê Sab er svært redusert grunnet overfiske.

Historie

Fra 800-tallet til rundt 1400 var Kambodsja sentrum for det innflytelsesrike Angkorriket. Riket var et av de mektigste i Sørøst-Asia, men begynt å forfalle fra 1200-tallet. Området ble i perioder kontrollert av Thailand og Vietnam før landet ble en fransk koloni i 1863. Under andre verdenskrigen var Kambodsja okkupert av Japan, før Frankrike igjen tok over. Etter krigen vokste kravet om uavhengighet, og i 1953 ble landet selvstendig. 

Fra 1960-tallet støttet Kambodsja det kommunistiske Nord-Vietnam i sin kamp mot USA og det USA-vennlige Sør-Vietnam. I 1970 organiserte USA og Sør-Vietnam et statskupp i Kambodsja for å forhindre at landet ble mer kommunistisk. Statskuppet innledet en fem år lang borgerkrig. I 1975 grep kommunistbevegelsen Røde Khmer makten i landet under ledelse av Pol Pot. Under Røde Khmers brutale styre ble over 600 000 mennesker ble henrettet og rundt 1,7 millioner døde av sult og sykdom. I 1979 styrtet vietnamesiske styrker Røde Khmer. Røde Khmer fortsatte en brutal geriljakrig mot den vietnamvennlige styresmakten frem til 1999. I 1993 vedtok landet en demokratisk grunnlov. 

Samfunn og politikk

Kambodsja er et monarki, med et parlamentarisk flerpartisystem. Statsoverhodet er kongen, som har stor innflytelse og mye makt. Den utøvende makten ligger hos statsministeren, som også er regjeringssjefen. Valg avholdes regelmessig, men demokratiet har store brister. Siden 1993 har Kambodsjas folkeparti (CCP), ledet av statsminister Hun Sen, sittet i regjering. Siden valget i 2013, da CPP falt kraftig, har Hun Sen blitt stadig mer autoritær. I forkant av 2018-valget hadde regjeringen oppløst nesten all politisk motstand.

Kambodsja har store sosiale problemer. Arven etter det brutale Røde Khmer har satt dype spor i alle deler av samfunnet. Mindre enn 30 prosent av befolkningen har tilgang på rent drikkevann, og rundt en av tre barn lider av veksthemming som følge av underernæring. Mange lider også av posttraumatisk stress som følge av krigen.

Kambodsja er et av landene i verden med størst andel handikappede. Til tross for store brister, har det offentlige helsevesenet blitt bedre, men innbyggerne må selv betale for hjelp. En hel generasjon vokste opp som analfabeter under Røde Khmer, og i dag er det stor mangel på skoler og lærere. Landet mangler utdannede innbyggere.

Økonomi og handel

Kambodsja har hatt sterk økonomisk vekst siden 1998, utenom en kort nedgangstid under den globale finanskrisen i 2008. Mange innbyggere har blitt løftet ut av ekstrem fattigdom, men ulikhetene mellom fattige og rike øker. Til tross for den økonomiske veksten er Kambodsja fremdeles et av Asias fattigste land. Korrupsjon er et utbredt problem, og landet blir rangert som det mest korrupte i øst- og Sørøst-Asia (etter Nord-Korea).

Økonomien har alltid vært basert på jordbruk, men kambodsjanerne sliter med skrøpelige vanningssystemer og dårlig utnyttelse av jord. Nesten halvparten av befolkningen jobber med jordbruk, og produksjonen er hovedsakelig for eget forbruk. Tekstilindustrien har vokst kraftig siden midten av 1990-tallet og er i dag landets viktigste eksportvare.

Oppdagelsen av olje i Thailandbukten, og store mengder naturgass nord i landet er også ventet å bidra til økonomisk vekst. Turisme er den nest viktigste industrien, og er ventet å vokse betraktelig i fremtiden. Selv om landet har hatt en økonomisk vekst er økonomien helt avhengig av bistand fra Den asiatiske utviklingsbanken, Kina, Japan og USA.