[[suggestion]]
Kirgisistan

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Bishkek

Etniske grupper

Kirgisere 73.2%, usbekere 14.6%, russere 5.8%, dungan 1,1%, andre 5.3% (inkludert uighurer, tadsjiker tyrkere, kasaker, tatarer, ukrainere, koreanere, tyskere) (2017)

Språk

Kirgisisk (offisielt) 71.4%, usbekisk 14.4%, russisk (offisielt) 9%, andre 5.2% (2009)

Religion

Muslimer 75%, russisk-ortodokse 20%, andre 5%

Innbyggertall

6 132 932

Styreform

Republikk

Areal

199 949 km2

Myntenhet

Som à 100 tyin

BNI pr innbygger

3 552 PPP$

Nasjonaldag

31. august

Andre landsider

Geografi

Kirgisistan er et lite fjelland i Sentral-Asia. Langs grensen til Kina dominerer fjellkjeden Tian Shan som er dekket av snø store deler av året. Landets høyeste fjell, Pik Pobedy, er 7439 m.o.h. Resten av landet består av flere fjellkjeder atskilt av daler. Nordøst i landet ligger Issyk-Kül, verdens nest største fjellinnsjø, omringet av høye fjelltopper. Den sørvestre delen av landet ligger i Ferganadalen, her gjør det subtropiske klimaet og fruktbare jordsmonnet jordbruk og matproduksjon til en viktig industri. De nordlige delene av landet har innlandsklima med store forskjeller mellom vinter og sommer.

Forurenset vann er et stort problem. Giftig avløpsvann fra gruvedrift blir ikke tilstrekkelig renset, og utgjør en stor trussel for landets elver og vann. Landet plages også av redusert jordkvalitet etter mange år med overgjødsling og feilvanning. I tillegg har overbeite ført til at rundt 60 prosent av landet er rammet av jorderosjon. Det vil si at den dyrkbare jorda slites vekk av vind, vann, byggevirksomhet og lignende.

Ecoprint

1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kirgisistan ville vi trenge 1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Sentral-Asia, der Kirgisistan ligger, har vært bebodd av nomadiske folkegrupper i flere tusen år. Området har også blitt kontrollert av en rekke store riker, som mongolene, uighurene og kokand-khanatet. I 1918 tok Sovjetunionen kontroll over området. Under Stalins styre ble den kirgisiske befolkningen for første gang tvunget til å etablere faste bosteder, og å legge sin nomadiske livsstil til side.

For å styrke sin kontroll over området bestemte Sovjetunionen at Sentral-Asia skulle deles inn i fem ulike sovjetrepublikker. Delingen av disse landene var preget av lite omtanke, og landenes grenseområder er fremdeles omdiskuterte i dag. I 1991 da Sovjetunionen kollapset, og Kirgisistan ble en selvstendig republikk, blusset etniske konflikter opp mellom de fem sentralasiatiske republikkene. Ferganadalen, som strekker seg gjennom Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan ble et sentrum for de etniske konfliktene.

Siden Kirgisistan ble selvstendig i 1991 har landets politikk vært preget av store politiske uroligheter, revolusjon, korrupsjon og vanstyre. I 2010 eskalerte den politiske konflikten, særlig de sørlige delene av landet ble hardt rammet av voldelige opptøyer og store ødeleggelser. Landet fikk i 2010 en ny grunnlov og ble formelt et parlamentarisk demokrati.

Samfunn og politikk

Kirgisistan er en republikk der den formelle makten sitter hos en president som blir valgt hvert sjette år. Presidenten kan kun bli gjenvalgt en gang. Landet har også en regjering og en statsminister. Manglende demokratiske prosesser har imidlertid gjort at presidentens makt er veldig stor i forhold til statsministerens og regjeringens.

Politikken er sterkt preget av utbredt korrupsjon. Dette har ført til at demokratiet i de fleste tilfeller svikter. Krenkelser og menneskerettighetsbrudd forekommer ofte, og konflikter mellom landets forskjellige folkegrupper har eskalert. I tillegg har stor fattigdom, mangel på et fungerende styre og dårlig utbygd infrastruktur gjort Kirgisistans befolkning spesielt utsatt for smitte og spredning av sykdommer. Landets helsetilbud er dårlig utbygd, og det er en stor mangel på medisiner, vaksiner og annet medisinsk utstyr.

Kirgisistans politiske situasjon og korrupsjonen har ført til at organisert kriminalitet har fått fotfeste i landet, særlig i form av narkotikasmugling. De siste årene har også militant islamisme blitt et voksende problem for landet. Disse miljøene har fått andre land som Kina, Russland, Usbekistan, Tadsjikistan og USA til å reagere sterkt på landets politiske situasjon og manglende kontroll.

Økonomi og handel

Kirgisistan er et fattig land med dårlig utviklet infrastruktur og industri. Landet har ikke maktet å utnytte sine store naturresurser. Det finnes olje, gass, mineraler og edle metaller i landet, men driften er verken godt nok utnyttet eller godt nok kontrollert. Til tross for dette utgjør utvinning og eksport av gull og andre edle metaller over 30 prosent av landets inntekt. Jordbruket er en annen viktig næring, og bomull, ull, silke, sukker og kjøtt er viktige eksportvarer.

Den kirgisiske økonomien er veldig ustabil. Den usikre politiske situasjonen, og det ustabile forholdet til nabolandene gjør at landets økonomi varierer mye fra år til år. Landet forblir avhengig av internasjonal bistand, og av at utvandrede kirgisere sender penger hjem til familie og bekjente i hjemlandet. Om lag 30 prosent av befolkningen lever i absolutt fattigdom.

På sikt kan turistnæringen bli en viktig industri for Kirgisistan. De politiske forholdene og den utbredte korrupsjonen har imidlertid gjort at få turister kommer, og at få utenlandske selskaper velger å investere i landet.   

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Kirgisistan på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet