[[suggestion]]
Kiribati

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Bairiki på Tarawa

Etniske grupper

I-Kiribati 96,2%, i-Kiribati blanding 1,8%, tuvaluere 0,2%, andre 1,8% (2015)

Språk

I-Kiribati, engelsk (offisielt)

Religion

Romersk katolske 57,3%, Kiribati uniting church 31,3%, mormonere 5,3%, baha'i 2,1%, syvendags adventistkirken 1,9%, andre 2,1% (2015)

Innbyggertall

118 414

Styreform

Republikk

Areal

810 000

Myntenhet

Australsk dollar

BNI pr innbygger

2 109 PPP$

Nasjonaldag

12. juli

Andre landsider

Geografi

Øystaten Kiribati består av 32 korallatoller fordelt på tre grupper pluss en større øy, spredt utover et enormt område i Stillehavet. Kiribati dekker et område både nord og sør for ekvator. I tillegg strekker landet seg både øst og vest for 180 graders meridianen (som markerer skillet mellom den østlige og vestlige halvkule). Dette gjør Kiribati til verdens eneste land på alle jordens fire halvkuler (øst, vest, nord og sør). Korallatollene er de resterende toppene av gamle undersjøiske vulkaner, og de fleste ligger bare noen få meter over havet. Den eneste nevneverdige høyden, 80 moh. ligger på øya Banaba. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året. Nedbørsmengden varier avhengig av sesong og øyenes beliggenhet, og langvarig tørke er et gjentagende problem.  

Den største miljøutfordringen for Kiribati er havstigning. Beregninger viser at hele landet vil være ubeboelig innen 50 år, dersom havstigningen fortsetter som den gjør i dag. For å forhindre at atollene blir vasket ut i havet planter regjeringen aktivt nye mangroveskoger langs kystene. Konsekvensene av havstigningen er imidlertid unngåelig på sikt. Regjeringen jobber derfor med å lage en evakueringsplan for hele befolkningen.  

Earth Earth Earth Ecoprint

3.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kiribati ville vi trenge 3.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Kiribati ble befolket rundt 3000 fvt. av sjøfarende folk fra Asia. Hovedstrømmen av nye bosettere kom fra Samoa rundt 1200. Ettersom Kiribati dekker et enormt område hadde de tidlige bosettingene forskjellige kulturer og tradisjoner. Tradisjonelt rådet flere høvdinger over en eller flere øyer. De fleste av disse samfunnene var matri-lineære, der høvding-tittelen og jorden gikk i arv på morens side av familien.

De første europeere til å oppdage øyene var spanske sjøfarere på 1500-tallet. På 1800-tallet brukte hvalfangere øyene som base under spermhvalfangsten og fra 1900 ble det satt i gang storstilt fremstilling av fosfat. Øyene ble annektert av Storbritannia fra 1880 og fikk status som kronkoloni i 1915. Under andre verdenskrig var Kiribati okkupert av Japan, og ble sentrum for noen av de største sjøslagene mellom USA og Japan i hele stillehavsregionen. Kronkolonien fikk indre selvstyre 1971, og oppnådde selvstendighet som republikken Kiribati i 1979.

Samfunn og politikk

Grunnloven fra 1979 slår fast at Kiribati er en republikk. Presidenten er stats- og regjeringssjef og utnevner alle landets dommere. Presidentene utnevner også regjeringen. Kiribati har ingen politiske partier, i stedet er politikken løst organisert i allianser som først og fremst bygger på familiebånd og geografisk tilhørighet.

Det kiribatiske samfunnet er preget av store mangler og utfordringer. Landet har et dårlig jordsmonn, lite dyrkbar jord og dårlig tilgang til ferskvann. Samtidig opplever landet en kraftig befolkningsvekst. Disse utfordringene gjør at mange velger å flytte til hovedstaden i håp om å få arbeid, og få enklere tilgang på mat og vann. Resultatet har blitt store slumområder i og rundt den overbefolkede hovedstaden. Rundt 21 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, mens rundt 13 prosent lever i ekstrem fattigdom. Landet har også store regionale forskjeller, med mangel på helsetilbud, infrastruktur og utdanningsinstitusjoner i distriktene. Manglende renseanlegg har ført til forurensning og stor fare for smittespredning av sykdommer og virus i hele landet.  

Økonomi og handel

Kiribati regnes som et av de minst utviklede landene i verden. De veldige avstandene mellom øyene gjør det vanskelig å utvikle økonomien. I tillegg har tilflyttingen til hovedstaden satt ekstra press på naturressursene, tilgangen til mat, og arbeidsmulighetene i den overbefolkede og underutviklede byen. Landet er helt avhengig av internasjonal bistand for å kunne opprettholde helsevesenet, infrastrukturen, industrien og økonomien.

Befolkningen i Kiribati lever for det meste av jordbruk og fiske for eget forbruk. Kun en liten del av landets industri og jordbruk er egnet for eksport, noe som har ført til et handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). Den viktigste inntekten for staten er salg av fiskerilisenser til andre land (de gir andre land lov til å fiske i Kiribatis farvann mot betaling). Også penger sendt hjem fra kiribatiere som jobber i utlandet er en viktig inntekt for landet. Turisme er et satsningsområde, men manglende infrastruktur, og forurensing rundt de mest befolkede øyene, har gjort utviklingen av denne næringen langsom.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Kiribati på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.