Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Zagreb
Befolkning: Kroater 90,4 %, serbere 4,4 % andre 5,2 % (2011)
Språk: Kroatisk (offisielt) 95,6 %, serbisk 1,2 %, annet 3,2 % (2011)
Religion: Katolikker 86,3 %, ortodokse kristne 4,4 %, ikke-religiøse eller ateister 3,8 %, muslimer 1,5 %, annet 4 % (2011)
Innbyggertall: 4 008 617 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 56 590 km2
Myntenhet: Kuna à 100 lipa
BNI pr innbygger: 40 380 PPP$
Nasjonaldag: 25. juni

Geografi

Kroatia ligger i Balkan-området og omfatter landskapene Kroatia, Slavonia, Dalmatio og det sørlige Istria. I vest har landet en lang kyst mot Adriaterhavet, med rundt 1185 øyer. Innlandslandskapet kan deles i to landstyper; en midtre del med åser og fjell og en nordøstlig del som ligger lavere og har et landskap som egner seg godt for landbruk.

Størsteparten av Kroatia har innlandsklima, med varme somrer og kalde, snørike vintre. Kystområdene preges av middelhavsklima med milde og fuktige vintre og varme, solrike somrer. Nedbøren er jevnt fordelt gjennom året, men det regner mer ved kysten enn i innlandet.

Luftforurensning og avskoging er blant de mer alvorlige miljøproblemene. I senere tid har Kroatia vært rammet av jordskjelv som har tatt livet av flere mennesker og etterlatt enda flere hjemløse.

Historie

Kroatia har vært befolket siden år 300 fvt. Området har vært et slags veikryss for folkevandringer fra øst og nord, og et møtepunkt mellom vestlige og østlige deler av Romerriket. Befolkningssammensetningen i landet bærer preg av beliggenheten. Kroatia var underlagt ungarsk, senere østerisk-ungarsk, herredømme fra 1102 til 1918, med unntak av perioder der det osmanske riket erobret områder i landet.

I 1918 brøt det kroatiske parlamentet med Østerrike-Ungarn og erklærte Kroatia selvstendig. Samme år ble «Kongeriket av serbere, kroater og slovenere», senere kalt «Kongeriket Jugoslavia», etablert. Serbere dominerte den nye staten, og mange kroater ble undertrykket under det kongelige diktaturet. I 1941 ble Jugoslavia okkupert av Tyskland og Italia, og den uavhengige staten Kroatia (NHD) ble opprettet. Fascistisk ideologi ble dyrket og Ustaša-organisasjonen, som satt med makten, ønsket å etnisk rense Kroatia for både serbere og jøder. Over 300 000 serbere og jøder mistet livet.

Den nasjonale frigjøringshæren ledet av Josip Broz Tito kjempet mot det fascistiske Ustaša-styret og lyktes. I 1945 ble Kroatia en av seks delrepublikker i Titos kommunistiske Jugoslavia. Turismen langs Adriaterhavet skaffet Jugoslavia store inntekter, og Kroatia opplevde økonomisk oppsving. Under Titos styre ble all motstand og protester slått hardt ned på. Kommunistene beholdt makten frem til 1990 da partiet Den kroatiske demokratiske union (HDZ) vant valget. I 1991 erklærte Kroatia seg uavhengig. Serbisk militære og jugoslaviske styrker intervenerte landet og det brøt ut krig i de serbiske områdene av Kroatia. I 1992 ble Kroatias selvstendighet internasjonalt anerkjent, blant annet ble de medlem av FN, men krigen på Balkanhalvøya tok ikke slutt før i 1995.

Samfunn og politikk

Kroatia er en demokratisk parlamentarisk republikk. Presidenten er statsoverhodet og øverstkommanderende for landets væpnede styrker, mens statsministeren har den utøvende makt. Presidenten velges for en periode på fem år, og kan velges opptil to perioder. Statsministeren utnevnes av presidenten, men er ofte lederen til det største partiet. Politikken domineres av det sosialdemokratiske partiet SDP og det konservative partiet HDZ. I tiden etter krigen stod HDZ for en økende autoritær og nasjonalistisk holdning, og ble beskyldt for korrupsjon og brudd på menneskerettigheter. I 2000 kom det sosialdemokratiske partiet til makten, og et demokratisk parlamentarisk system ble innført. I senere tid har den politiske makten skiftet mellom HDZ og SDP.

Politiske og sivile rettigheter, samt menneskerettigheter og ytringsfrihet, er respektert og sikret gjennom grunnloven. Menneskerettighetsorganisasjoner har derimot kritisert Kroatia for både å ha undertrykt den serbiske minoriteten og for dårlig behandling av flyktninger og asylsøkere. Siden krigen på 90-tallet har landet slitt med høyreekstreme nasjonalistiske uttrykk og dyrking av anti-serbiske følelser. Korrupsjon blant elitene i landet har også vært et stort problem, som selv EU sliter med å løse opp i. Blant annet har tidligere president og leder av HDZ Ivo Sanader blitt dømt for maktmisbruk og korrupsjon.

Kroatias beliggenhet gjorde at de ble hardt rammet av flyktningkrisen i 2015. Opptil 10 000 mennesker om dagen krysset grensene til Kroatia i håp om tryggere og bedre liv i Vest- og Nord-Europa.

Økonomi og handel

Tjenestesektoren utgjør to tredjedeler av Kroatias bruttonasjonalprodukt, og er en viktig sektor for landets økonomi. Turistnæringen har vokst kraftig etter 2000, og er i tillegg til jordbruk og skogbruk en av de viktigste næringsveiene i landet. Omtrent en femtedel av jobbene i Kroatia finnes i turistnæringen, og omtrent ti millioner utenlandske turister besøker landet hvert år.

Kroatia var en relativt rik del av det tidligere Jugoslavia, men krigen på 90-tallet førte med seg økonomisk nedgang. For å håndtere situasjonen tok Kroatia imot en rekke utenlandslån, noe som førte til vekst i økonomien. De omfattende lånene skapte i midlertidig vanskeligheter for Kroatia da den internasjonale finanskrisen i 2008 rammet verden og først i 2015 begynte økonomien å vokse igjen.

Siden EU-medlemskapet i 2013 har den økonomiske politikken i Kroatia båret preg av EUs etterlysning om privatisering og mer effektiv korrupsjonsbekjempelse i landet. Mange av de tidligere statseide selskapene har nå blitt solgt, men prosessene er langsomme og tidskrevende, og fremdeles gjenstår det mye arbeid.