Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Kuwait

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Kuwait

Etniske grupper

Kuwaiter 45%, andre arabere 35%, sørasiater 9%, iranere 4%, andre 7%

Språk

Arabisk (offisielt), engelsk

Religion

Muslimer 85% (Sunni 70%, Shia 30%), andre (herunder kristne, hinduister, parsi) 15%

Innbyggertall

3 087 000

Styreform

Monarki

Areal

17 820 km2

Myntenhet

Dinar à 1000 fils

BNI pr innbygger

71 312 PPP$

Nasjonaldag

25. februar

Andre landsider

Geografi

Kuwait er et ørkenland som består av en bølgende sandslette med lave åser i vest. Åskammene har en spesiell betydning fordi råoljen, på grunn av tyngdekraften, strømmer fra oljefeltene ved Burghan til eksporthavnene ved kysten. Den brede Kuwaitbukta skjærer seg inn i landet, og skaper et stort og godt beskyttet havneområde. Kuwait omfatter en rekke øyer utenfor kysten, men bare én av dem, Faylakah, er bebodd.

Kuwait har et subtropisk ørkenklima, med veldig hete og tørre somrer og kjølige vintrer. Maksimumstemperaturen om sommeren stiger ofte til 50 °C, og minimumstemperaturen kan synke ned til 0 °C om vinteren. Det inntreffer hyppige sandstormer og vegetasjonen er veldig sparsom. Den nordlige del av Kuwait er grusørken, den sørlige sandørken.

Kuwaits miljøproblemer er først og fremst mangel på ferskvann, men et av verdens største og mest morderne avsaltningsanlegg sørger for mye av landets tilgang på vann. Kuwait har også problemer med luftforurensing.

Historie

Det har vært bosetting i Kuwait i minst 4000 år, vesentlig av nomadefolk. Det nåværende Sabah-dynastiet har regjert siden 1756. 1899–1961 var Kuwait under britisk beskyttelse, men ble i 1962 selvstendig. Irak anerkjente ikke selvstendigheten før i 1963, mot betydelig finansiell støtte. Men, det har hele tiden vært et konfliktfylt forhold og Irak betraktet Kuwait som en tapt provins.

Etter selvstendigheten fikk Kuwait en grunnlov og et parlament. Samtidig vokste oljeindustrien raskt. Oljen gav kuwaitere arbeid og muligheten til å bygge opp et stort velferdssystem. Forholdet mellom Irak og Kuwait svingte fra dårlig til verre på slutten av 80-tallet. Grunnene var sammensatte. Med revolusjonen i Iran i 1979 ble det nye regimet der ansett som en større trussel enn Irak. Samtidig som Kuwait fryktet Irak, støttet landet Irak i dets to kriger mot Iran - den første Gulfkrigen 1980-88. Irakerne fremsatte et krav på to av øyene utenfor Kuwait. Irak hadde stor gjeld til Kuwait, som Irak krevde ettergitt. Samtidig anklaget Irak Kuwait for å forsyne seg av oljeressursene innenfor Iraks grenser. Landene møttes i 1990 for å finne en løsning på konflikten, men forhandlingene førte ikke frem. Resultatet ble at Irak okkuperte Kuwait og annonserte at landet var Iraks 19. provins. FNs sikkerhetsråd fordømte invasjonen og forlangte øyeblikkelig tilbaketrekning. Da kravet ikke ble tatt til følge, ga Sikkerhetsrådet FNs medlemsland fullmakt til å ta i bruk «alle nødvendige midler» for å gjenopprette fred og sikkerhet. I januar 1991 startet de USA-ledede styrkene sin ”operation desert storm” for å frigjøre Kuwait, noe som førte til at Irak trakk seg ut.

Forholdet til USA ble styrket som en følge av krigen, og i ettertid har Kuwait vært velvillige til at USA og Storbritannia har brukt landet som oppmarsjområde blant annet under krigen mot Irak i 2003. Nærværet til amerikanske tropper i landet har ført til flere terrorangrep i Kuwait, som Al Quaida antas å stå bak. 

Politikken i Kuwait har historisk sett vært preget av motsetninger mellom regjeringen, som domineres av den styrende emirens slekt Sabah, og parlamentet. Da opposisjonelle i parlamentet forsøkte å stille regjeringen til ansvar for hvordan statlige penger ble brukt, gikk regjeringen av og utlyste nyvalg. Mellom 2006 og 2011 avgikk regjeringen sju ganger under samme statsminister, sjeik Naser al-Mohammed Al Sabah. Ved det siste valget i 2013 , som ble boikottet av de fleste opposisjonelle, ble antallet sjia-muslimer halvert, mens sunnimuslimer og liberale gikk frem. Også ved dette valget gikk flest mandater til kandidater som i første rekke representerer forskjellige klaner. 

Samfunn og politikk

Levestandarden i Kuwait er høy og landet har et godt utbygd velferdssystem, med pensjoner, gratis helsetjeneste og utdanning. Det kuwaitiske samfunnet er inndelt i tradisjonelle klaner. Selv om levestandarden er høy er forskjellene mellom landets rikeste og den vanlige befolkningen stor. Rikest er kongefamilien Sabah og den gamle handelsmannsklassen. Befolkningen er  ung, nesten 40% er under 25 år. Nesten alle bor i Kuwait City eller i en av de mindre byene nær hovedstaden. 

Den opprinnelig kuwaitiske befolkningen utgjør bare en tredel av landets innbyggere. Resten av folketallet er for en stor del utenlandske gjestearbeidere fra Asia og de andre arabiske landene. I Kuwait finnes det over 100 000 statsløse arabere, beduiner og palestinere. I 1999 ble gruppen lovet at hvis de kunne bevise at de hadde bodd i landet siden 1965, skulle de få statsborgerskap. Prosessen har trukket ut i tid, og det oppstår fra tid til annen demonstrasjoner som politiet har slått hardt ned på. I 2014 kom Kuwait til enighet med Komorene om at statsløse gjestearbeidere kunne få statsborgerskap på Komorene. I bytte skulle Komorene få penger til å bygge opp sitt skole- og helsevesen. De fleste av de statsløse har takket nei til tilbudet, siden de som statsborgere på Komorene vil kunne utvises fra Kuwait. Det er vanskeligere dersom de forblir statsløse. 

Etter frigjøringen ble det satt frem krav om politisk liberalisering og demokrati i Kuwait. Kravene førte delvis frem, med valg til ny nasjonalforsamling i 1992 og regelmessige valg siden. Den politiske liberaliseringen har fortsatt, om enn i et sakte tempo. Kvinner fikk stemmerett i 2005 og samme år fikk Kuwait sitt første kvinnelige regjeringsmedlem. Emiren har fortsatt utstrakt makt, og al-Sabah-familien har de viktigste stillingene.

I 2009 ble fire kvinner valgt inn i regjeringen og kvinner har de siste årene fått tilgang til flere yrker, som for eksempel i politiet og militæret. Fra 2009 kunne en kvinne få pass uten å ha tillatelse fra en mannlig slektning, men det er enda ikke oppnådd full likestilling. Blant annet veier kvinners vitnesbyrd ikke like tungt som menns i retten. Retten til statsborgerskap arves også gjennom faren. 

Formell pressefrihet siden 1992 og relativt åpent debattklima. Dog er en del selvsensur blant journalister og redaktører vanlig. Etermediene er statseide og kontrollert av myndighetene.

Økonomi og handel

Den første oljen ble funnet i Kuwait i 1938, men på grunn av andre verdenskrig kom ikke næringen ordentlig i gang før 1946. Oljeforekomstene endret Kuwait både som samfunn og stat, med en hurtig modernisering som begynte i 1950. Før oljen var Kuwait et fattig ørkenland med fiske som sin viktigste ressurs. Med store inntekter i et lite land var utbygging av infrastruktur og innføring av velferdsgoder enkelt. Kuwait har en av verdens høyeste levestandarder og sparer penger i fond til fremtidige generasjoner. Ca. ti prosent av verdens kjente oljeforekomster finnes i Kuwait.

Kuwaits offentlige sektor er enorm. Åtte av ti kuwaitere som er i arbeid, er ansatt i den offentlige sektoren. Av disse gjør omtrent en av fem noe produktivt, resten  utgjør utelukkende en utgift på statsbudsjettet. Fire femdeler av statsbudsjettet går til lønninger og ulike subsidier. I tillegg til store lønninger har regjeringen garantert innbyggerne i landet korte arbeidsdager, gratis helse-og skoletjeneste. 

De meget betydelige oljeinntektene blir i hovedsak kontrollert av den nærmest eneveldige al Sabah-familien, og rikdommen er ujevnt fordelt. Det har vært mye diskutert om man skulle åpne opp for mer privatisering, men man er redd for at det vil gjøre Sabahfamiliens kontroll enda større. Utenlandske selskaper har siden 2001 kunne etablere seg i landet, uten å samarbeide med et kuwaitisk selskap. I 1999 åpnet landets første skattefrie sone, et såkalt skatteparadis, for utenlandske selskaper. 

Landet har lite dyrkbar jord og lider av mangel på vann, og er derfor lite egnet for landbruk. Nesten alle matvarer må importeres.

 

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2017/2018 et spill der eleven skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. Kuwait er medlem av Sikkerhetsrådet, og informasjonen som følger er knyttet til deres rolle i dette spillet. Mer informasjon om FN-rollespillet

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Kuwaits nyere politiske historie er delvis preget av Iraks invasjon av landet i 1990. De har et anstrengt forhold til landene som støttet Irak, deriblant Jemen. Saudi-Arabia, på den annen side, var blant de arabiske landene som hjalp Kuwait. I tillegg fikk Saudi-Arabia USA til å bli med på Kuwaits side.

Etter Gulf-krigen har Kuwait vært opptatt av å sikre seg allierte over hele verden, særlig landene i FNs sikkerhetsråd. De har derfor forsvarsavtaler med både USA, Storbritannia, Frankrike og Russland. I tillegg har de et godt forhold til Iran. Så for Kuwait blir det viktig å unngå å komme på kant med sine allierte i denne konflikten, noe som kan bli krevende siden den saudi-arabiske alliansen og Iran er bitre motstandere.

Tips

Kuwait vil nok være forsiktige med å blande seg for mye inn i interessene til stormaktene, i og med at de ønsker å bevare alle de gode diplomatiske forholdene de har. Å legge vekt på den humanitære innsatsen i Jemen, kan dermed være et trygt valg for Kuwait. De vil nok også prøve å ta en rolle som brobygger, for å hindre at konflikten sprer seg til andre arabiske land.

Den kuwaitiske FN-delegasjonen skriver også på sin nettside at de vil jobbe for at også små stater skal involvere seg i FNs arbeid, også når det gjelder fred og sikkerhet.

http://www.kuwaitmissionun.org/kuwait-s-candidacy-to-the-united-nations-security-council-2018-2019.html

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Kuwait på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    2,4
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    18,0
    Prosent
    Arbeidsledighet
    3,0
    Prosent
    Primærnæring
    0
    Prosent
    Sekundærnæring
    64
    Prosent
    Sårbar sysselsetting, kvinner
    0
    Prosent
    Tertiærnæring
    35
    Prosent
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    17 820
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    0,5
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    0,4
    Prosent
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    4 137
    1000 innbyggere
    Fruktbarhetstall
    2,5
    Antall barn per kvinne
    Forventet levealder
    75
    År
    Forventet levealder for kvinner
    76
    År
    Forventet levealder for menn
    74
    År
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Barnearbeid
    Mangler data
    Prosent av barn 5-17 år.
    Drapsrate
    2
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    Mangler data
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    0,972
    Skala
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,335
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,800
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Innsatte uten dom
    9,81
    Prosent av insatte
    Korrupsjon
    41
    Skala:0-100
    Likestilling i styring av landet
    1,54
    Prosent
    Global lykkeindeks
    Mangler data
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Sårbare stater
    57,5
    Indeks (0-120)
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    Mangler data
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    0
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    14 911
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    97,7
    Prosent
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    Mangler data
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    Mangler data
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    1 038
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    1 085
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    741
    Personer
    Internt fordrevne
    Mangler data
    Internt fordrevne
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    135
    Fredsindeksen
    1,792
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    3,3
    Prosent av BNP
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    9
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    7
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    4
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    21
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    Mangler data
    Henrettelser
    5
    Antall henrettede
    Kvinner i lederstillinger
    Mangler data
    Prosent
    Politiske rettigheter
    5
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Pressefrihet
    33,61
    Skala der 0 er best
    Sivile rettigheter
    5
    Skala: 1-7 (1 er best)
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,88
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    27,26
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    41,76
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    Mangler data
    Hektar per person
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    100
    Prosent
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    99,5
    Prosent
    Alfabetisme
    96,1
    Prosent
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    99,0
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    100
    Prosent
  •  

    Kuwait

    Enhet

    Vis graf

    Bruttonasjonalprodukt
    114 041 000 000
    US Dollar
    BNP per innbygger
    28 985
    US Dollar
    Økonomisk vekst
    -5,80