[[suggestion]]
Kuwait

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Kuwait

Etniske grupper

Kuwaitere 31 %, andre arabere 28 %, asiater 38 %, afrikanere 2 %, andre 1 % (2013)

Språk

Arabisk (offisielt), engelsk

Religion

Muslimer (offisiell) 77 %, kristne 17 %, andre/uspesifiserte 6 % (2013)

Innbyggertall

4 137 000 (2017)

Styreform

Monarki

Areal

17 820 km²

Myntenhet

Dinar à 1000 fils

BNI pr innbygger

74 264 PPP$

Nasjonaldag

25. februar

Andre landsider

Geografi

Kuwait ligger i et av verdens tørreste områder. Landet består av en bølgende sandslette med lave åser. De lave åskammene har en spesiell betydning; tyngdekraften gjør at råolje kan renne fra de høyereliggende oljefeltene ved Burghan til eksporthavnene ved kysten. Landets høyeste punkt, Mutlaryggen, ligger 306 m.o.h. Kuwait har ni øyer som tilhører landet. Av disse er det bare øya Faylakah som har fast bosetning. Kuwaitbukten, som er en del av Persiabukten, skjærer inn i landet. Bukten danner et stort og godt beskyttet havneområde. På fastlandet er det verken elver eller innsjøer.

Kuwait har et subtropisk ørkenklima med svært hete og tørre somre og kjølige vintre. Temperaturen om sommeren stiger ofte til 50 °C, mens den på vinteren kan synke ned til 0 °C. Det finnes nesten ingen vegetasjon, og dyrelivet er begrenset til insekter og reptiler. Det er ofte sandstorm. Mangel på ferskvann er et stort problem i Kuwait, men et av verdens største og mest moderne avsaltingsanlegg sørger for mye av landets vannforsyning. Kuwait har også problemer med luftforurensning.

Earth Earth Earth Earth Ecoprint

4.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kuwait ville vi trenge 4.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det har bodd mennesker i Kuwait i minst 4000 år. Det moderne Kuwait dateres vanligvis til 1600 eller 1700-tallet, da arabisktalende stammer innvandret fra andre deler av den arabiske halvøy. Det nåværende Al-Sabah-dynastiet ble opprettet i 1756. Landet var på denne tiden et handelssentrum i regionen, og befolkningen levde av handel og fiske.

For å unngå å bli innlemmet i det osmanske riket, inngikk landet en beskyttelsesavtale med Storbritannia i 1889. Under første verdenskrig ble Kuwait et britisk protektorat. Landet ble uavhengig fra Storbritannia i 1961. På 1970 – 1980-tallet var Kuwait det mest utviklede landet i regionen. Oljeutvinningen, som hadde startet allerede på 1930-tallet, hadde over tid gitt kuwaitere arbeid og mulighet til å bygge opp et stort velferdssystem.

Kuwaits historie preges av et anspent forhold til nabolandene. Irak gjorde krav på Kuwait flere ganger i løpet av 1900-tallet. I 1990 brøt Golfkrigen ut da Irak invaderte Kuwait. Invasjonen ble fordømt av det internasjonale samfunn, og USA-ledede styrker med FN-mandat befridde landet året etter.

Samfunn og politikk

Kuwait er et monarki med emiren som statsoverhode. Landet har et folkevalgt parlament, men emiren har stor makt. Emiren utpeker statsministeren, som velger resten av regjeringen. Statsministeren er tradisjonelt et medlem av kongefamilien. Politiske partier er forbudt, men i parlamentet er det regjeringstro og opposisjonelle grupperinger. Dette har skapt politisk ustabilitet. Emiren har flere ganger oppløst parlamentet og nyvalg har blitt avholdt. Etter den arabiske våren har opposisjonen krevd at landet går i en demokratisk retning. Kvinners stilling har blitt særlig styrket etter at kvinner fikk stemmerett i 2005.

Kuwait har et mer åpent politisk system og en friere presse enn de fleste nabolandene. Samtidig er det forbudt å kritisere emiren, grunnloven, rettsvesenet og islam. I tillegg har opposisjonspolitikere blitt fratatt statsborgerskapet og fengslet. Rettsvesenet styres av emiren og dødsstraff og tortur forekommer.

Kuwait er et av de mest urbaniserte landene i verden, og nesten alle innbyggerne bor i Kuwait City. Bare en tredjedel av dem som bor i landet er kuwaitiske statsborgere. Resten er gjestearbeidere fra Asia og andre arabiske land, med få eller ingen rettigheter og sosiale goder.

Økonomi og handel

Kuwait er et land med høy levestandard og et godt utbygd velferdssystem for befolkningsandelen som ikke er fremmedarbeidere. Størsteparten av Kuwaits innbyggere jobber i den enorme offentlige sektoren. Sektoren har langt flere ansatte enn nødvendig. Dette gjør at fire femtedeler av det offentlige budsjettet går til lønninger og subsidier, men også at arbeidsledigheten i landet er lav.

Oljeindustrien dominerer den kuwaitiske økonomien, og står for over 90 prosent av statens inntekter. Dette var et problem i en periode med fallende oljepriser. Samtidig måtte landet finansiere den store offentlige sektoren. De senere årene har det foregått privatisering, foruten i olje- og gass-, og helse- og utdanningssektoren. Det er også lagt frem en plan for økonomisk utvikling, hvor det skal investeres i andre næringer enn olje og gass.

Kuwait har en åpen økonomi, med lave tollmurer og fri flyt av varer, kapital og arbeidskraft. Landets viktigste eksportvare er olje. Samtidig importerer landet nesten alt annet. USA har lenge vært Kuwaits viktigste handelspartner, men landet samarbeider i økende grad med asiatiske land, som Sør-Korea, Japan, Kina og India.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Kuwait er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer informasjon om FN-rollespillet

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Kuwaits nyere politiske historie er delvis preget av Iraks invasjon av landet i 1990. De har et anstrengt forhold til landene som støttet Irak under invasjonen – deriblant Jemen. Saudi Arabia, på den annen side, var blant de arabiske landene som hjalp Kuwait i 1990. I tillegg bidro Saudi Arabia til at USA og Vesten ble med i konflikten på Kuwaits side.

Etter Gulf-krigen i 1990-91 har Kuwait vært opptatt av å skaffe seg allierte over hele verden – og da særlig blant de store landene i FNs Sikkerhetsråd. Landet har derfor inngått forsvarsavtaler med både USA, Frankrike, Storbritannia og Russland. I tillegg har Kuwait et ganske godt forhold til Kina. Forbindelsene til Iran er også forholdsvis gode. 

Tips

Som de fleste andre landene i Sikkerhetsrådet, er Kuwait bekymret for at atomavtalen med Iran skal bli ødelagt som følge av at USA har trukket seg ut. Kuwait er også redd for følgene av en væpnet konflikt mellom USA og Iran, og for at konflikten kan komme til å ramme skipstrafikken og oljetransporten gjennom Den persiske gulf. Store deler av Kuwaits oljeeksport går på skip som passerer gjennom Hormuz-stredet. Hvis dette havområdet blir stengt som følge av krig, vil det få umiddelbare følger for økonomien i landet. Kuwait må prøve å balansere sitt nære forhold til USA og behovet for fri ferdsel i havområdene, med et sterkt forsvar av Irans rett til å ha et atomenergiprogram for fredelige formål.

I et møte om atomnedrustning i Sikkerhetsrådet 02.04. 2019, fordømte Kuwait enhver bruk av masseødeleggelsesvåpen (enten atom, kjemiske eller bakteriologiske), og kalte slik bruk for klare brudd på internasjonal lov. Landet gjentok også sin uforbeholdne støtte til Ikkespredningsavtalen for atomvåpen, og understreket at tilliten til denne avtalen er tynnslitt fordi man enda ikke har iverksatt vedtaket fra 1995 om å opprette en atomvåpenfri sone i Midtøsten. Dette var i sin tid en helt grunnleggende betingelse for å forlenge Ikkespredningsavtalen på ubestemt tid.

Kuwait understreket i sin tale at hele den arabiske verden fremdeles venter på at vedtaket om en atomvåpenfri sone i Midtøsten skal bli iverksatt. Ansvaret for at dette skjer, ligger i særlig grad på de landene som i 1995 fremmet resolusjonsforslaget om å opprette sonen -USA, Storbritannia og Russland. Kuwait fremhevet også nødvendigheten av at Israel snarest slutter seg til Ikkespredningsavtalen, og således godtar jevnlige inspeksjoner fra Atomenergibyrået (IAEA) av hele sitt atomprogram.

I 2014 var Kuwait ett av de arabiske landene som på initiativ fra Egypt undertegnet et eget opprop til FN om at alle land i Midtøsten, pluss de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet, skulle skrive brev til Generalsekretæren i FN. Brevet skulle gjenta støtten til resolusjonen fra 1995 om å gjøre Midtøsten til en atomvåpenfri sone. Dette oppropet, og andre initiativer fra arabiske land om at FN umiddelbart skal avholde konferansen for å opprette den atomvåpenfrie sonen i Midtøsten, har foreløpig ikke gitt den nødvendige avklaringen for å kunne gå videre med saken. Kuwait er ett av flere land som er skuffet over den manglende fremgangen i saken.

Les mer på Kuwaits nettside som beskriver hva de skal jobbe med som medlemmer i Sikkerhetsrådet

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Kuwait på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet