Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Nicosia
Befolkning: Grekere 98,8 %, andre 1 % (inkludert maronitter, armenere, tyrkisk-kyprioter), uspesifisert 0,2 %, (tallene representerer kun den gresk-kypriotiske delen av øya) (2011)
Språk: Gresk (offisiell) 80,9 %, tyrkisk (offisiell) 0,2 %, engelsk 4,1 %, rumensk 2,9 %, russisk 2,5 %, bulgarsk 2,2 %, arabisk 1,2 %, filippinsk 1,1 %, andre 4,3 %, uspesifisert 0,6 %, (tallene representerer kun den gresk-kypriotiske delen av landet) (2011)
Religion: Ortodokse 89,1 %, katolikker 2,9 %, protestanter/anglikanere 2 %, muslimer 1,8 %, buddhister 1 %, andre (inkluderer maronitter, armensk-ortodokse, hinduister) 1,4 %, uspesifisert 1,1 %, ingen/ateister 0,6 % (tallene representerer kun den gresk-kypriotiske delen av øya) (2011)
Innbyggertall: 1 260 138 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 9.250 km2
Myntenhet: Euro
BNI pr innbygger: 49 931 PPP$
Nasjonaldag: 1. oktober

Geografi

Kypros er den tredje største øya i Middelhavet. Øyas landskap er preget av to fjellkjeder, Troodos og Kyreniafjellene. Det høyeste fjellet, Olympos, er 1952 m.o.h. og ligger i Troodos-fjellkjeden. Mellom de to fjellkjedene ligger et flatt slettelandskap. Om vinteren renner noen mindre elver ned fra Troodos-fjellene, disse tørker imidlertid ut om sommeren.

Kypros har et typisk middelhavsklima med milde vintre og varme, tørre somre. Det regner mest fra november til mars. De høyeste fjellområdene er kjøligere og fuktigere enn resten av øya. Øya var opprinnelig dekket av store skoger, men ble tidlig nesten helt avskoget. Siden 1970-årene har det vært iverksatt skogplantningsprogrammer for å forhindre jorderosjon.

Forurensning av vann, som følge av mangelfull behandling av vann i industriområder og dårlig utbygde renseanlegg, er et stort miljøproblem for øya. I tillegg er øyas dyreliv truet av stadig minskende naturressurser, som uberørt natur og rent ferskvann.

Historie

Kypros sin sentrale beliggenhet har gjort øya ettertraktet av mange store imperier opp gjennom historien. Øya har vært kontrollert av hettitter, fønikere, assyrere, egyptere, venetierne, makedonere, grekere, romere, korsfarere, ottomaner og persere.

Etter den greske styreperioden beholdt størstedelen av øyas befolkning gresk som sitt hovedmål, og båndene til Hellas forble sterke. Da det ottomanske riket invaderte øya i 1570, begynte en stor innvandring av tyrkere. Disse to folkegruppene har dominert på øya siden, og konflikt dem imellom har vedvart. Etter første verdenskrig tok Storbritannia kontroll over Kypros.

Da Kypros ble en selvstendig republikk i 1960, ble makten delt mellom den gresk- og den tyrkisk-kypriotiske befolkningen. Gresk-kypriotene var misfornøyde over at Kypros ikke ble en del av Hellas. Misnøyen førte til et gresk-kypriotisk kupp i 1974, med støtte fra Hellas. Kuppet førte til at Tyrkia invaderte landet, og øya ble delt inn i et gresk-kypriotisk sør og et tyrkisk-kypriotisk nord.

Siden 2004 har Kypros vært medlem av EU. Ettersom den gresk-kypriotiske regjeringen er landets internasjonalt anerkjente styre, og den tyrkisk-kypriotiske delen ikke anerkjenner dette, forblir øyas nordlige del et tyrkisk okkupert EU-territorium.

Du kan lese mer om den pågående konflikten på Kypros her

Samfunn og politikk

Kypros er en republikk med frie demokratiske valg, der presidenten både er statsoverhode og regjeringssjef. Øya har to presidenter, to regjeringer og to parlamenter, men bare den gresk-kypriotiske er internasjonalt anerkjent og representerer landet i FN og EU. Den tyrkisk-kypriotiske delen blir kun anerkjent av Tyrkia.

Den pågående konflikten preger politikken i stor grad. Fra 2015 til 2017 var det stor tro på at konflikten skulle bli løst, og at den todelte øya skulle bli gjenforent. Forhandlingene brøt imidlertid sammen i 2017, og konflikten fortsetter.

Menneskerettighetssituasjonen er relativt god i den gresk-kypriotiske delen av Kypros (sør), men brytes i større grad i det tyrkisk -kypriotiske området (nord), hvor det er begrensninger på ytringsfrihet, medier og religionsutøvelse. Levestandarden i sør er generelt sett litt høyere enn i nord. Likevel har hele øya en relativt høy levestandard, med et godt utbygd helsevesen, en velfungerende utdanningssektor og god infrastruktur.

Økonomi og handel

Den kypriotiske økonomien er delt mellom den tyrkisk-kypriotiske og den gresk-kypriotiske delen av øya. Etter den globale finanskrisen i 2008 ble særlig den gresk-kypriotiske økonomien hardt rammet. Landet måtte ta imot store kriselån fra EU, og gjennomførte store økonomiske endringer med hjelp fra det internasjonale pengefondet. Etter 2015 hadde den gresk-kypriotiske økonomien en fremgang. Den tyrkisk-kypriotiske økonomien har vært avhengig av bistand fra Tyrkia.

Den viktigste industrien på Kypros er turistnæringen. I begge deler av øya arbeider det flest folk i denne industrien, som står for størstedelen av øyas inntekt. Jordbruk er også en viktig industri. Sitrusfrukt, bygg, hvete, oliven og vin er landets viktigste eksportvarer.