Laos

Laos er en innlandsstat som består av fjell, høyfjellsplatåer og jungel. Til sammen utgjør fjellandskapet rundt 70 prosent av landets areal. Elven Mekong renner fra nord til sør i landet. Størstedelen av befolkningen lever i de fruktbare områdene rundt elven. Den sørlige delen av landet består hovedsakelig av lavland og slettelandskap. I forhold til arealet har Laos Asias største skogreserver.

Udetonerte landminer og bomber fra Vietnamkrigen utgjør en stor miljøtrussel i Laos. De udetonerte sprengladningene krever både dyreliv og menneskeliv hvert år. I tillegg utgjør avskoging og svijordbruk store miljøproblemer for landet ettersom dette fører til jorderosjon og dårlig jordkvalitet.  

Laotiske folk bosatte seg, og opprettet små riker i områdene rundt Mekongelven på 800-tallet. Det første samlede laotiske kongedømmet, Lan Xang, ble imidlertid først opprettet på 1300-tallet. Kongedømmet fungerte som et lydrike (selvstendig rike delvis under kontrollen av et annet rike)i perioder, til andre større riker i Myanmar, Thailand og Vietnam. I 1893 ble Laos en del av Fransk Indokina. Da området ble okkupert av Japan under andre verdenskrig begynte en frigjøringsbevegelse å vokse frem. I 1954 ble Laos internasjonalt anerkjent som et selvstendig monarki.

Fra 1953 til 1975 ble Laos dratt inn i Vietnamkrigen. Landet ble benyttet som en slags hovedvei mellom nord og sør-Vietnam for de kommunistiske nord-vietnamesiske styrkene. For å stoppe de vietnamesiske styrkene ble Laos meget hardt bombet av det amerikanske militæret.

I 1975 ble den laotiske kongen tvunget til å abdisere, og det kommunistiske partiet tok makten. Landet ble omdøpt til «det laotiske folks demokratiske republikk», og kommunistpartiet har vært det eneste tillatte politiske partiet siden. Til tross for opptøyer, tidvis også terrorhandlinger, mot det kommunistiske regimet, har det kommunistiske styret vedvart.

Laos har siden 1975 vært en kommunistisk ettpartistat. Den øverste utøvende myndigheten er presidenten. Han er også øverstkommanderende for militæret, utnevner regjeringen og ratifiserer lover. Kritikk mot det politiske systemet i Laos er forbudt. De få regimekritiske protestene som har funnet sted i senere tid har blitt slått brutalt ned.

Det laotiske samfunnet er preget av et anstrengt forhold mellom den største etniske folkegruppen, laotene, og landets mange minoriteter. En liten gruppe hmongfolk har blant annet drevet geriljakrig mot regimet siden 1975. Regimet har svart med å bombe hmongområder, og rundt en tredel av hmongfolket har måttet flykte.

Infrastrukturen og helsevesenet i Laos er dårlig utbygd, noe som særlig gjør livssituasjonen utenfor de største byene svært vanskelig. I tillegg er underernæring og manglende rent drikkevann svært utbredt på landsbygden. Kvinners stilling i samfunnet er avhengig av hvilken etnisk folkegruppe de tilhører. I de sørlige områdene av Laos har kvinnene generelt sett noe høyere stilling i samfunnet enn i nord. Laos er relativt tolerant når det kommer til LHBTI+, men likekjønnet ekteskap er ikke tillatt.

Laos er et av de fattigste landene i Asia. Landet er rikt på naturressurser som skog, mineraler og vannkraft. Mangel på infrastruktur, kapital og utdannet arbeidskraft har imidlertid ført til at naturressursene blir dårlig utnyttet. Etter den sosialistiske planøkonomien gradvis ble erstattet med markedsøkonomi på 1990-tallet, har landet hatt en viss økonomisk vekst. Blant annet har det ført til at industri- og tjenestesektoren har blitt utbygd. De største industriinvesteringene har forekommet rundt de største byene. Dette har bidratt til at de økonomiske forskjellene mellom by og landsby har økt.

Den viktigste næringen i Laos er jordbruk. Denne næringen sysselsetter over 70 prosent av befolkningen. Andre viktige industrier er tekstilindustri, gruvedrift og turisme. Den laotiske økonomien er fortsatt avhengig av bistand og lån fra utlandet.