Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Vientiane
Befolkning: Lao 53,2 %, khmou 11 %, hmong 9,2 %, phu tai 3,4 %, thai 3,1 %, makong 2,5 %, katong 2,2 %, lue 2 %, akha 1,8 %, andre 11,6 %, (det bor over 200 forskjellige etniske folkegrupper i Laos) (2015)
Språk: Lao (offisielt), fransk, engelsk, ulike minoritetsspråk.
Religion: Buddhister 64,7 %, kristne 1,7 %, ingen 31,4 %, andre/uspesifisert 2,1 % (2015)
Innbyggertall: 7 633 779 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 236 800 km2
Myntenhet: Laotisk Kip
BNI pr innbygger: 9 384 PPP$
Nasjonaldag: 2. desember

Geografi

Laos er en innlandsstat som består av fjell, høyfjellsplatåer og jungel. Til sammen utgjør fjellandskapet rundt 70 prosent av landets areal. Elven Mekong renner fra nord til sør i landet. Størstedelen av befolkningen lever i de fruktbare områdene rundt elven. Den sørlige delen av landet består hovedsakelig av lavland og slettelandskap. I forhold til arealet har Laos Asias største skogreserver.

Landet har regnperiode fra mai til oktober. Mars og april er de varmeste månedene, da er temperaturen over 30 grader. Den kaldeste perioden er mellom november og mars. I den perioden ligger temperaturen nede på rundt 20 grader.

Udetonerte landminer og bomber fra Vietnamkrigen utgjør en stor miljøtrussel i Laos. De udetonerte sprengladningene krever både dyreliv og menneskeliv hvert år. I tillegg utgjør avskoging og svijordbruk store miljøproblemer for landet ettersom dette fører til jorderosjon og dårlig jordkvalitet.

Historie

Laotiske folk bosatte seg, og opprettet små riker i områdene rundt Mekongelven på 800-tallet. Det første samlede laotiske kongedømmet, Lan Xang, ble først opprettet på 1300-tallet. Kongedømmet fungerte som et lydrike (delvis selvstendig under kontrollen av et annet rike) i perioder, til andre større riker i Myanmar, Thailand og Vietnam. I 1893 ble Laos en del av Fransk Indokina. Da området ble okkupert av Japan under andre verdenskrig begynte en frigjøringsbevegelse å vokse frem. I 1954 ble Laos internasjonalt anerkjent som et selvstendig monarki.

Fra 1953 til 1975 ble Laos dratt inn i Vietnamkrigen. Landet ble brukt som en hovedvei mellom nord og sør-Vietnam for de kommunistiske nord-vietnamesiske styrkene. For å stoppe de vietnamesiske styrkene ble Laos meget hardt bombet av det amerikanske militæret.

I 1975 ble den laotiske kongen tvunget til å abdisere, og det kommunistiske partiet tok makten. Landet ble omdøpt til «det laotiske folks demokratiske republikk», og kommunistpartiet har vært det eneste tillatte partiet siden. Til tross for opptøyer, tidvis også terrorhandlinger, mot det kommunistiske regimet, har det kommunistiske styret vedvart.

Samfunn og politikk

Laos har siden 1975 vært en kommunistisk ettpartistat. Dermed har Lao-folkets revolusjonære parti (LPRP) alene kontroll. I maktens sentrum er presidenten, statsministeren og partiets generalsekretær. Disse velges på partikongressen. Grunnet ettparti-regimet spiller nasjonalforsamlingen en liten rolle. Kritikk mot det politiske systemet i Laos er forbudt. De få regimekritiske protestene som har funnet sted i senere tid har blitt slått brutalt ned.

Det laotiske samfunnet er preget av et konfliktfylt forhold mellom den største etniske folkegruppen, laotene, og landets mange minoriteter. En liten gruppe hmongfolk har blant annet drevet geriljakrig mot regimet siden 1975. Regimet har svart med å bombe hmongområder, og rundt en tredel av hmongfolket har måttet flykte.

Infrastrukturen og helsevesenet i Laos er dårlig, noe som gjør livssituasjonen utenfor byene svært vanskelig. I tillegg er underernæring og manglende rent drikkevann utbredt på landsbygda. Kvinners stilling i samfunnet varierer mellom etniske folkegrupper. Laos er relativt tolerant når det kommer til LHBTI+, men likekjønnet ekteskap er ikke tillatt.

Økonomi og handel

Laos er et av de fattigste landene i Asia. Landet er rikt på naturressurser som skog, mineraler og vannkraft. Mangel på infrastruktur, kapital og utdannet arbeidskraft har imidlertid ført til at naturressursene blir dårlig utnyttet. Etter at den sosialistiske planøkonomien gradvis ble erstattet med markedsøkonomi på 1990-tallet, har landet hatt en viss økonomisk vekst. Blant annet har det ført til at industri- og tjenestesektoren har blitt utbygd. De største industriinvesteringene har forekommet rundt de største byene. Dette har bidratt til at de økonomiske forskjellene mellom by og landsby har økt.

Den viktigste næringen i Laos er jordbruk. Denne næringen sysselsetter over 70 prosent av befolkningen. De viktigste produktene som dyrkes er varer som ris, mais, te, kaffe og søtpoteter. Andre viktige industrier er tekstilindustri, gruvedrift og turisme. Tømmer er den viktigste eksportnæringen. Den laotiske økonomien er fortsatt avhengig av bistand og lån fra utlandet. Landes viktigste handelspartnere er Kina, Thailand og Vietnam.